2 Krønikebok 6:17
La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.
La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.
La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.
Så la nå, HERRE, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
Og nå, HERREN, Israels Gud, la ditt løfte til din tjener David bli stadfestet.
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
Nå, derfor, O Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, som du talte til din tjener David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
«La derfor ditt ord som du talte til din tjener David bli bekreftet.»
Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
'Now then, LORD, God of Israel, let Your word that You spoke to Your servant David be confirmed.
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, det som du har talt til din tjener David.
Og nu, Herre, Israels Gud! lad dit Ord være sandt, som du talede til din Tjener, til David.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
Now then, O LORD God of Israel, let your word be verified, which you have spoken to your servant David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David.
Så la altså, Herre, Israels Gud, ditt ord være fast, slik du talte til din tjener David.
Nå derfor, å Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, som du har talt til din tjener David.
Så nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord til din tjener David bli oppfylt.
Now LORDE God of Israel, let yi worde be verified, which thou hast promysed vnto Dauid thy seruaunt.
And now, O Lorde God of Israel, let thy worde be verified, which thou spakest vnto thy seruant Dauid.
And nowe Lord God of Israel, let thy saying be true whiche thou spakest vnto thy seruaunt Dauid.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Now therefore, Yahweh, the God of Israel, let your word be verified, which you spoke to your servant David.
`And now, O Jehovah, God of Israel, is Thy word stedfast that Thou hast spoken to Thy servant, to David,
Now therefore, O Jehovah, the God of Israel, let thy word be verified, which thou spakest unto thy servant David.
Now therefore, O Jehovah, the God of Israel, let thy word be verified, which thou spakest unto thy servant David.
So now, O Lord, the God of Israel, make your word come true which you said to your servant David.
Now therefore, Yahweh, the God of Israel, let your word be verified, which you spoke to your servant David.
Now, O LORD God of Israel, may the promise you made to your servant David be realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik det er i dag.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham, da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom bare dine sønner tar seg i akt for sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
26Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
23Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.
24Ja, la det stå fast, så ditt navn blir opphøyd for alltid, og en sier: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, ja en Gud for Israel. Og la din tjener Davids hus stå fast for ditt ansikt.
25For du, min Gud, har latt din tjener få vite at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener tatt mot til seg til å be for ditt ansikt.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.
27Så la det nå være etter ditt behag å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for ditt ansikt til evig tid. For du velsigner, Herre, og det du velsigner, er velsignet for alltid.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.
26Må ditt navn bli opphøyd for alltid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel. Og måtte din tjener Davids hus stå fast for ditt ansikt.
27For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sanne, og du har lovet denne godhet til din tjener.
29La det derfor være din vilje å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for ditt ansikt til evig tid. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse være din tjeners hus velsignet for alltid.
14og sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
15Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik som i dag.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn talte til min far David, da han sa:
18Men bor Gud virkelig på jorden blant mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
19Vend deg derfor til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og lytt til ropet og bønnen som din tjener ber fram for deg,
10Herren har derfor oppfylt det ordet han talte: Jeg har trådt fram i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
11Og i det har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, den han gjorde med Israels barn.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til David, min far, og fullførte det med sin hånd, og sa:
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at det var i ditt hjerte.
11HERRENS ord kom til Salomo og sa:
12Når det gjelder dette huset som du bygger: Dersom du vandrer etter mine forskrifter, gjør etter mine dommer og holder alle mine bud og vandrer etter dem, da vil jeg oppfylle mitt ord overfor deg, det jeg talte til David, din far.
11Nå, min sønn, Herren være med deg! Måtte du lykkes og bygge huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
20Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg har nå trådt fram i stedet for David, min far, og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
19Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Er dette menneskers skikk, Herre Gud?
20Hva mer kan David si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alle disse store ting og gjort dem kjent for din tjener.
15I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
16Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
17Og likevel var dette en liten ting i dine øyne, Gud; for du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og du har sett til meg som om jeg var en mann av høy rang, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort all denne storheten ved å gjøre kjent alle disse store tingene.
9La nå, Herre Gud, ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk som er like tallrikt som støvet på jorden.
6Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
17Og når det gjelder deg: Hvis du vandrer for mitt ansikt slik din far David vandret, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,
18da vil jeg stadfeste tronen i ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Det skal aldri mangle en mann av dine til å herske i Israel.
16Ditt hus og ditt rike skal stå fast for alltid for ditt ansikt; din trone skal stå fast til evig tid.
17I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
17Det lå på hjertet til David, min far, å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
40Så, min Gud, la, jeg ber deg, dine øyne være åpne, og la dine ører være lydhøre for bønnen som blir bedt på dette stedet.
5så vil jeg grunnfeste tronen i ditt rike over Israel for alltid, slik jeg lovte din far David: Det skal ikke mangle deg en mann på Israels trone.
5Se, jeg har satt meg fore å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
38Og det skal skje: Hvis du vil høre på alt jeg befaler deg, og vil vandre på mine veier og gjøre det som er rett i mine øyne, ved å holde mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.