2 Krønikebok 6:18
Men bor Gud virkelig på jorden blant mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men bor Gud virkelig på jorden blant mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men bor Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himmelen — ja, himlenes himmel — kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygget!
Men vil Gud virkelig bo på jorden sammen med mennesker? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygget!
Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himmelene kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
Kan Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
Men bor Gud virkelig blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himler kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygd!
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
«Men skal Gud virkelig bo blant mennesker på jorden? Se, selv himmelen, ja de øverste himmelrommene, kan ikke romme deg; hvor mye mindre det huset jeg har bygd!»
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men bor virkelig Gud på jorden med menneskene? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
'But will God indeed dwell with mankind on the earth? Behold, heaven and the highest heavens cannot contain You, much less this house that I have built!
Men kan virkelig Gud bo sammen med menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
Thi mon Gud skulde sandeligen boe hos Menneskene paa Jorden? see, Himlene og Himlenes Himle kunne ikke omfatte dig, hvor langt mindre dette Huus, som jeg haver bygget!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have built!
Men vil Gud virkelig bo sammen med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
But will God indeed dwell with men on the earth? Behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain you; how much less this house which I have built!
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men kan Gud virkelig bo på jorden blant menneskene? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset jeg har bygd?
Men vil Gud virkelig bo på jorden med mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men kan virkelig Gud bo hos menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd.
For thinkest thou that God in very dede dwelleth amonge men vpon earth? Beholde, the heauen and ye heauens of all heauens maye not coteyne the: how shulde then this house do it, which I haue buylded?
(Is it true in deede that God will dwell with man on earth? beholde, the heauens, and the heauens of heauens are not able to conteine thee: how much more vnable is this house, which I haue buylt?)
(And wil God in verie deede dwel with men on earth? Beholde, heauen and heauen aboue all heauens do not contayne thee, howe much lesse the house which I haue buylded?)
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have built!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens can't contain you; how much less this house which I have built!
(for is it true? -- God dwelleth with man on the earth! Lo, the heavens, and the heavens of the heavens, do not contain Thee, how much less this house that I have built?)
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have builded!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have builded!
But is it truly possible that God may be housed with men on earth? see, heaven and the heaven of heavens are not wide enough to be your resting-place: how much less this house which I have made:
"But will God indeed dwell with men on the earth? Behold, heaven and the heaven of heavens can't contain you; how much less this house which I have built!
“God does not really live with humankind on the earth! Look, if the sky and the highest heaven cannot contain you, how much less this temple I have built!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
28Vend likevel øret til din tjeners bønn og inderlige bønn, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener bærer fram for deg i dag,
5Og templet jeg bygger, er stort, for stor er vår Gud over alle guder.
6Men hvem kan bygge ham et hus, når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Hvem er da jeg, at jeg skulle bygge ham et hus – annet enn for å brenne offer for hans ansikt?
1Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i tett mørke.
2Men jeg har bygd et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo for alltid.
19Vend deg derfor til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og lytt til ropet og bønnen som din tjener ber fram for deg,
20så dine øyne må være åpne mot dette huset dag og natt, mot stedet hvor du har sagt at du vil la ditt navn være, så du hører den bønnen som din tjener ber vendt mot dette stedet.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.
47Men Salomo bygde ham et hus.
48Likevel bor Den Høyeste ikke i templer som er gjort med menneskehender, slik profeten sier:
49Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for meg? sier Herren. Eller hvor er stedet for min hvile?
1Så sier HERREN: Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hvor er huset dere vil bygge for meg, og hvor er stedet for min hvile?
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
5For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp og helt til i dag; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.
6Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i?
6Jeg har jo ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt til denne dag, men har ferdes i telt og tabernakel.
7Overalt hvor jeg har vandret blant alle Israels barn, sa jeg noen gang et ord til noen av Israels stammer, dem jeg befalte å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor bygger dere ikke et hus av sedertre til meg?
27For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at det var i ditt hjerte.
9Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
10Herren har derfor oppfylt det ordet han talte: Jeg har trådt fram i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
11Og i det har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, den han gjorde med Israels barn.
5Se, jeg har satt meg fore å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
25For du, min Gud, har latt din tjener få vite at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener tatt mot til seg til å be for ditt ansikt.
8De bosatte seg der og har bygd deg en helligdom for ditt navn og sagt:
32Også den fremmede som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld, din sterke hånd og din utstrakte arm – når de kommer og ber i dette huset –
33så hør du fra himmelen, fra din bolig, og gjør alt den fremmede roper til deg om, så alle folk på jorden kan kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og vite at dette huset som jeg har bygd, bærer ditt navn.
34Når ditt folk går ut i krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har utvalgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
12Når det gjelder dette huset som du bygger: Dersom du vandrer etter mine forskrifter, gjør etter mine dommer og holder alle mine bud og vandrer etter dem, da vil jeg oppfylle mitt ord overfor deg, det jeg talte til David, din far.
13Og jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
13Jeg har sannelig bygd deg et hus å bo i, et fast sted for deg å ha din bolig til evig tid.
2Huset som kong Salomo bygde for HERREN, var seksti alen langt, tjue alen bredt og tretti alen høyt.
16For nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid; mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
3Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din inderlige begjæring som du bar fram for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å la mitt navn bo der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
17Og huset, det vil si rommet foran det indre, var førti alen langt.
16Herre vår Gud, hele denne mengden som vi har gjort i stand for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd og er ditt eget.
19Det indre rommet gjorde han i huset innenfor, for å sette der HERRENS paktsark.
19Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Er dette menneskers skikk, Herre Gud?
8Gå opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha velbehag i det og bli æret, sier Herren.
16Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
8HERRE, jeg har elsket huset der du bor, stedet hvor din herlighet hviler.
17Det lå på hjertet til David, min far, å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men Herren sa til David, min far: Fordi det lå på ditt hjerte å bygge et hus til mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
19Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
43så hør i himmelen, din bolig, og gjør etter alt den fremmede ber deg om, for at alle jordens folk skal kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og at de må vite at dette huset som jeg har bygd, er kalt ved ditt navn.
2Da reiste kong David seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde selv i hjertet å bygge et hvilens hus for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud, og jeg hadde gjort i stand det som trengtes til byggingen.