1 Kongebok 8:26
Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
Så la nå, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du talte til din tjener David, min far.
Så la nå, Israels Gud, dine ord være sanne, dem du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, O Gud av Israel, la ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David, min far.
La nå, Herre, Israels Gud, ditt ord være sant som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.
Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
«Og nå, o Gud av Israel, la ditt ord, jeg ber deg, bli bekreftet, slik du talte til din tjener David, min far.»
Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
'Now therefore, God of Israel, confirm the word that You have spoken to Your servant, my father David.'
Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.
Og nu, Israels Gud! Kjære, lad dit Ord være sandt, som du talede til din Tjener David, min Fader.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
La ditt ord, Gud av Israel, være stadfestet, det som du har talt til din tjener David, min far.
And now, O God of Israel, let your word, I pray you, be verified, which you spoke to your servant David my father.
Nå, Israels Gud, la det være sant ditt ord som du talte til din tjener David, min far.
Så la det nå bli oppfylt, jeg ber Deg, Herre, Israels Gud, Ditt ord som Du har talt til Din tjener, David, min far.
Nå, Israels Gud, la det bli bekreftet, jeg ber deg, det ord som du har talt til din tjener David, min far.
Så nå, Gud i Israel, er det min bønn at du vil realisere ditt ord som du sa til din tjener David, min far.
Now thou God of Israel, let yi worde be verified, which thou hast promysed vnto my father Dauid thy seruaunt.
And nowe, O God of Israel, I pray thee, let thy worde be verified, which thou spakest vnto thy seruant Dauid my father.
And now O God of Israel, let thy word be verified which thou spakest vnto thy seruaunt Dauid my father.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Now therefore, God of Israel, Please let your word be verified, which you spoke to your servant David my father.
`And now, O God of Israel, let it be established, I pray Thee, Thy word which Thou hast spoken to Thy servant, David my father.
Now therefore, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Now therefore, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
So now, O God of Israel, it is my prayer that you will make your word come true which you said to your servant David, my father.
"Now therefore, God of Israel, please let your word be verified, which you spoke to your servant David my father.
Now, O God of Israel, may the promise you made to your servant, my father David, be realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik som i dag.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.
18Men bor Gud virkelig på jorden blant mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
19Vend deg derfor til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og lytt til ropet og bønnen som din tjener ber fram for deg,
23og sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
24Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik det er i dag.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham, da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom bare dine sønner tar seg i akt for sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.
26Må ditt navn bli opphøyd for alltid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel. Og måtte din tjener Davids hus stå fast for ditt ansikt.
27For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sanne, og du har lovet denne godhet til din tjener.
29La det derfor være din vilje å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for ditt ansikt til evig tid. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse være din tjeners hus velsignet for alltid.
23Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.
24Ja, la det stå fast, så ditt navn blir opphøyd for alltid, og en sier: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, ja en Gud for Israel. Og la din tjener Davids hus stå fast for ditt ansikt.
25For du, min Gud, har latt din tjener få vite at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener tatt mot til seg til å be for ditt ansikt.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.
14Kongen vendte seg og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet sto.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til David, min far, og fullførte det med sin hånd, og sa:
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
28Vend likevel øret til din tjeners bønn og inderlige bønn, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener bærer fram for deg i dag,
29så dine øyne er åpne mot dette huset dag og natt, mot det stedet om hvilket du har sagt: Mitt navn skal være der, så du hører på den bønnen din tjener ber vendt mot dette stedet.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn talte til min far David, da han sa:
20Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg har nå trådt fram i stedet for David, min far, og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
21Og der har jeg gjort i stand et sted for arken, hvor Herrens pakt er, den han sluttet med våre fedre da han førte dem ut av Egypts land.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
11Nå, min sønn, Herren være med deg! Måtte du lykkes og bygge huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunn mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
9La nå, Herre Gud, ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk som er like tallrikt som støvet på jorden.
10Herren har derfor oppfylt det ordet han talte: Jeg har trådt fram i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
17Det lå på hjertet til David, min far, å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men Herren sa til David, min far: Fordi det lå på ditt hjerte å bygge et hus til mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
38Og det skal skje: Hvis du vil høre på alt jeg befaler deg, og vil vandre på mine veier og gjøre det som er rett i mine øyne, ved å holde mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at det var i ditt hjerte.
40Så, min Gud, la, jeg ber deg, dine øyne være åpne, og la dine ører være lydhøre for bønnen som blir bedt på dette stedet.
5Se, jeg har satt meg fore å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
5så vil jeg grunnfeste tronen i ditt rike over Israel for alltid, slik jeg lovte din far David: Det skal ikke mangle deg en mann på Israels trone.
59Må disse mine ord, som jeg har bønnfalt Herren om, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han alltid fører sin tjeners sak og sitt folk Israels sak, alt etter som saken krever,
19Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Er dette menneskers skikk, Herre Gud?
20Hva mer kan David si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alle disse store ting og gjort dem kjent for din tjener.
16Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
12Når det gjelder dette huset som du bygger: Dersom du vandrer etter mine forskrifter, gjør etter mine dommer og holder alle mine bud og vandrer etter dem, da vil jeg oppfylle mitt ord overfor deg, det jeg talte til David, din far.
18da vil jeg stadfeste tronen i ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Det skal aldri mangle en mann av dine til å herske i Israel.
52La dine øyne være åpne for din tjeners inderlige bønn og for ditt folk Israels inderlige bønn, så du hører på dem i alt de roper til deg om.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?