1 Krønikebok 22:7
Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.
Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.
David sa til Salomo: Min sønn, det lå meg på hjertet å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
Og David sa til Salomo: «Min sønn, jeg hadde det i hjertet å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.»
David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i sinne å bygge et hus for HERREN min Guds navn.
David sa til Salomo: «Min sønn, jeg hadde et ønske i mitt hjerte om å bygge et hus for Herren, min Gud.
Og David sa til Salomo: Min sønn, det var i min hensikt å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg ønsket å bygge et hus til Herrens navn, min Gud.
David sa til Salomo: Min sønn! Når det gjelder meg, så var det i mitt hjerte å bygge et hus for navnet til Herren min Gud.
David sa til Salomo: Min sønn, det var i mitt hjerte å bygge et hus for Herren min Guds navn.
Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde selv tenkt å bygge et hus for Herren min Guds navn.
Og David sa til Solomon: «Min sønn, for min del var det i mine tanker å bygge et hus til navnet til Herren, min Gud.
Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde selv tenkt å bygge et hus for Herren min Guds navn.
David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i tankene å bygge et hus for Herren min Guds navn.
David said to Solomon, 'My son, it was in my heart to build a house for the name of the Lord my God.'
David sa til sin sønn Salomo: 'Mitt hjerte ønsket å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.'
Og David sagde til Salomo: Min Søn! hvad mig (angaaer), da var det i mit Hjerte at bygge Herrens min Guds Navn et Huus.
And David said to Solomon, My son, as for me, it was in my mind to build an house unto the name of the LORD my God:
Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i tankene å bygge et hus i Herrens, min Guds, navn.
And David said to Solomon, My son, as for me, it was in my mind to build a house unto the name of the LORD my God:
David sa til Salomo, sin sønn: For min del hadde jeg i mitt hjerte å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
David sa til Salomo, sin sønn, 'Det har vært i mitt hjerte å bygge et hus til navnet til Herren min Gud,
David sa til Salomo, sin sønn: Det var i mitt hjerte å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.
David sa til Salomo: Min sønn, det var mitt ønske å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
and sayde vnto him: My sonne, I was minded to buylde an house vnto the name of the LORDE my God,
And Dauid said to Salomon, My sonne, I purposed with my selfe to builde an house to the Name of the Lorde my God,
And Dauid sayde to Solomon: My sonne, I thought as it was in myne heart to buylde an house vnto the name of the Lorde my God:
And David said to Solomon, My son, as for me, it was in my mind to build an house unto the name of the LORD my God:
David said to Solomon his son, As for me, it was in my heart to build a house to the name of Yahweh my God.
and David saith to Solomon his son, `As for me, it hath been with my heart to build a house to the name of Jehovah my God,
And David said to Solomon his son, As for me, it was in my heart to build a house unto the name of Jehovah my God.
And David said to Solomon his son, As for me, it was in my heart to build a house unto the name of Jehovah my God.
And David said to Solomon, My son, it was my desire to put up a house for the name of the Lord my God.
David said to Solomon his son, "As for me, it was in my heart to build a house to the name of Yahweh my God.
David said to Solomon:“My son, I really wanted to build a temple to honor the LORD my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus hvor mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Det lå på hjertet til David, min far, å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men Herren sa til David, min far: Fordi det lå på ditt hjerte å bygge et hus til mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
19Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
20Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg har nå trådt fram i stedet for David, min far, og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at det var i ditt hjerte.
9Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
10Herren har derfor oppfylt det ordet han talte: Jeg har trådt fram i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
5David sa: Min sønn Salomo er ung og uerfaren, og huset som skal bygges for Herren, må være overmåte prektig, til ry og ære i alle land. Derfor vil jeg nå gjøre forberedelser for det. Så forberedte David i rikt mål før sin død.
6Så kalte han på sin sønn Salomo og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
5Se, jeg har satt meg fore å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
2Da reiste kong David seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde selv i hjertet å bygge et hvilens hus for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud, og jeg hadde gjort i stand det som trengtes til byggingen.
3Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en mann av krig og har utøst blod.
8Men Herrens ord kom til meg: Du har utøst mye blod og ført store kriger; du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst mye blod på jorden for mine øyne.
1Videre sa kong David til hele forsamlingen: Salomo, min sønn, han alene som Gud har utvalgt, er ennå ung og veik, og arbeidet er stort; for palasset er ikke for et menneske, men for Herren Gud.
10Han skal bygge et hus for mitt navn; han skal være min sønn, og jeg skal være hans far; jeg vil stadfeste tronen i hans kongedømme over Israel til evig tid.
11Nå, min sønn, Herren være med deg! Måtte du lykkes og bygge huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
1Salomo besluttet å bygge et tempel for Herrens navn og et palass for sitt kongedømme.
5Og av alle mine sønner – for Herren har gitt meg mange sønner – har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på tronen i Herrens rike over Israel.
6Og han sa til meg: Din sønn Salomo, han skal bygge mitt hus og mine forgårder, for jeg har utvalgt ham til å være min sønn, og jeg vil være hans far.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er brennofferalteret for Israel.
2David befalte at innflytterne som var i Israels land, skulle samles, og han satte steinhoggere til å hugge tilhugde steiner for å bygge Guds hus.
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i?
27For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
12Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil stadfeste hans trone for alltid.
25For du, min Gud, har latt din tjener få vite at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener tatt mot til seg til å be for ditt ansikt.
19Gi også min sønn Salomo et helt hjerte, så han holder dine bud, dine vitnesbyrd og dine forskrifter, og gjør alt dette, og bygger palasset som jeg har gjort forberedelser til.
47Men Salomo bygde ham et hus.
2Men jeg har bygd et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo for alltid.
10Ta deg i akt nå, for Herren har utvalgt deg til å bygge et hus til helligdommen. Vær sterk og gå i gang.
11Så ga David sin sønn Salomo tegningene og planene for forhallen, for husene der, for skattkamrene, for de øvre rommene, for de indre rommene og for stedet for nådestolen.
20Og David sa til sin sønn Salomo: Vær sterk og frimodig, og gjør det! Frykt ikke og mist ikke motet, for Herren Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg før alt arbeidet til tjenesten i Herrens hus er fullført.
3Du vet at min far David ikke kunne bygge et hus for Herrens, sin Guds, navn på grunn av krigene som omgav ham på alle kanter, inntil Herren la dem under hans føtter.
13Jeg har sannelig bygd deg et hus å bo i, et fast sted for deg å ha din bolig til evig tid.
11HERRENS ord kom til Salomo og sa:
12Når det gjelder dette huset som du bygger: Dersom du vandrer etter mine forskrifter, gjør etter mine dommer og holder alle mine bud og vandrer etter dem, da vil jeg oppfylle mitt ord overfor deg, det jeg talte til David, din far.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil la tronen for hans kongedømme stå fast til evig tid.
1Da begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem, på fjellet Morija, der Herren hadde åpenbart seg for hans far David, på stedet som David hadde gjort i stand, på treskeplassen til Ornan jebusitten.
3Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din inderlige begjæring som du bar fram for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å la mitt navn bo der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
12Da viste Herren seg for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og har utvalgt dette stedet for meg, til et hus for offer.
7Overalt hvor jeg har vandret blant alle Israels barn, sa jeg noen gang et ord til noen av Israels stammer, dem jeg befalte å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor bygger dere ikke et hus av sedertre til meg?
6Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
17David befalte også alle Israels fyrster å hjelpe sin sønn Salomo og sa:
16Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
38Og det skal skje: Hvis du vil høre på alt jeg befaler deg, og vil vandre på mine veier og gjøre det som er rett i mine øyne, ved å holde mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.
9De skal skaffe meg tømmer i stor mengde, for templet jeg er i ferd med å bygge, skal bli usedvanlig stort.
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunn mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.