1 Krønikebok 17:7
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Derfor skal du si til min tjener David: Så sier hærskarenes HERRE: Jeg hentet deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Slik sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra fårehuset, fra å følge sauene, for at du skulle bli hersker over mitt folk Israel.
Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å være bak sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
Si nå derfor til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
«Derfor skal du fortelle min tjener David: Slik sier HERRENS hær: Jeg tok deg ut av sauelåven, selv mens du gjette sauene, for at du skulle bli leder for mitt folk Israel.»
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
"Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel."
Now then, tell my servant David: 'This is what the LORD of Hosts says: I took you from the pasture, from following the sheep, to be ruler over my people Israel.
Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene og fra å følge sauene for å være fyrste over mitt folk Israel.
Saa skal du nu sige saaledes til min Tjener, til David: Saa sagde den Herre Zebaoth: Jeg, jeg tog dig fra Faarestien, fra (at være) bag efter Faarene, at du skulde være en Fyrste over mit Folk Israel.
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith the LORD of hosts, I took thee from the sheepcote, even from following the sheep, that thou shouldest be ruler over my people Israel:
Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, der du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
Now therefore thus shall you say to my servant David, Thus says the LORD of hosts, I took you from the sheepfold, even from following the sheep, that you should be ruler over my people Israel:
Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
'Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, til å være leder over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å følge sauene, så du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Så nå, si til min tjener David: Herren, hærskarenes Gud, sier, Jeg tok deg fra markene, fra å gjete sauer, for at du skulle være en hersker over mitt folk Israel;
So shalt thou speake now vnto my seruaunt Dauid: Thus sayeth the LORDE Zebaoth: I toke the from the pasture behynde the shepe, that thou shuldest be the prynce ouer my people,
Nowe therefore thus shalt thou say vnto my seruant Dauid, Thus saith the Lorde of hostes, I tooke thee from the sheepecoat and from following the sheepe, that thou shouldest bee a prince ouer my people Israel.
Nowe therfore thus shalt thou say vnto my seruaunt Dauid, thus sayth the Lorde of hoastes: I toke thee from the sheepe coate, and from folowing the sheepe, that thou shouldest be captayne ouer my people Israel:
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith the LORD of hosts, I took thee from the sheepcote, [even] from following the sheep, that thou shouldest be ruler over my people Israel:
Now therefore thus shall you tell my servant David, Thus says Yahweh of Hosts, I took you from the sheep pen, from following the sheep, that you should be prince over my people Israel:
`And now, thus dost thou say to My servant, to David, Thus said Jehovah of Hosts, I have taken thee from the habitation, from after the sheep, to be leader over My people Israel,
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith Jehovah of hosts, I took thee from the sheepcote, from following the sheep, that thou shouldest be prince over my people Israel:
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith Jehovah of hosts, I took thee from the sheepcote, from following the sheep, that thou shouldest be prince over my people Israel:
So now, say to my servant David, The Lord of armies says, I took you from the fields, from keeping sheep, so that you might be a ruler over my people Israel;
"Now therefore, you shall tell my servant David, 'Thus says Yahweh of Armies, "I took you from the sheep pen, from following the sheep, that you should be prince over my people Israel.
“So now, say this to my servant David:‘This is what the LORD of Heaven’s Armies says:“I took you from the pasture and from your work as a shepherd to make you a leader of my people Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Overalt hvor jeg har vandret blant alle Israels barn, sa jeg noen gang et ord til noen av Israels stammer, dem jeg befalte å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor bygger dere ikke et hus av sedertre til meg?
8Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra saueinnhegningen, fra å gjete sauene, til å være fyrste over mitt folk, over Israel.
9Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og jeg ryddet alle dine fiender av veien for deg og gjorde navnet ditt stort, som navnene til de store på jorden.
10Jeg vil også gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke flyttes mer; de ugudeliges barn skal heller ikke plage dem mer som før,
11og fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro fra alle dine fiender. Også kunngjør Herren for deg at han vil bygge deg et hus.
2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
70Han valgte også David, sin tjener, og tok ham fra saueinnhegningene.
71Fra å følge drektige søyer hentet han ham for å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
37Deg vil jeg ta, og du skal herske slik ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38Og det skal skje: Hvis du vil høre på alt jeg befaler deg, og vil vandre på mine veier og gjøre det som er rett i mine øyne, ved å holde mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
5For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp og helt til i dag; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.
6Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
8Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og jeg har ryddet bort alle dine fiender for deg. Jeg har gjort deg et navn som de store på jorden.
9Jeg vil også gjøre i stand et sted for mitt folk Israel og plante dem, så de får bo der og ikke flyttes mer. Folk som gjør urett skal ikke lenger kue dem, slik de gjorde i begynnelsen,
10og heller ikke siden den tiden da jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også legge alle dine fiender under deg. Dessuten kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Når dine dager er til ende og du går for å være med dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner. Jeg vil stadfeste hans kongedømme.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til David, min far, og fullførte det med sin hånd, og sa:
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus hvor mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
2Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
23Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David. Han skal gjete dem og være deres hyrde.
24Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
17Og når det gjelder deg: Hvis du vandrer for mitt ansikt slik din far David vandret, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,
18da vil jeg stadfeste tronen i ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Det skal aldri mangle en mann av dine til å herske i Israel.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg ut av Sauls hånd.
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i?
15Men Herren tok meg mens jeg fulgte flokken, og Herren sa til meg: Gå og profetér til mitt folk Israel.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
19Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Er dette menneskers skikk, Herre Gud?
20Hva mer kan David si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alle disse store ting og gjort dem kjent for din tjener.
27For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel,
8og rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, og bare gjorde det som var rett i mine øyne,
24Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal vandre etter mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem.
16Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
17Og likevel var dette en liten ting i dine øyne, Gud; for du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og du har sett til meg som om jeg var en mann av høy rang, Herre Gud.
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg ut framfor hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For han har valgt Juda til herskerstamme, og av Judas hus min fars hus, og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.
34Da sa David til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer. Da kom det en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham, da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom bare dine sønner tar seg i akt for sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
6Men jeg har utvalgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har utvalgt David til å være over mitt folk Israel.
17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt til å sitte på tronen for Israels hus,
5så vil jeg grunnfeste tronen i ditt rike over Israel for alltid, slik jeg lovte din far David: Det skal ikke mangle deg en mann på Israels trone.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord!
23Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.
35Deretter skal dere følge etter ham, og han skal komme og sette seg på tronen min. For han skal være konge i mitt sted; jeg har satt ham til fyrste over Israel og over Juda.