Esekiel 34:7
Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord!
Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord!
Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
Hør derfor HERRENS ord, dere hyrder!
Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord;
Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
Derfor, hyrder, hør Herrens ord.
Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
Derfor, hyrder, hør Herrens ord.
Derfor, hyrder, hør Herrens ord.
Therefore, you shepherds, hear the word of the LORD:
Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
Derfor, I Hyrder! hører Herrens Ord:
Therefore, ye shepherds, hear the word of the LORD;
Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
Therefore, you shepherds, hear the word of the LORD;
Derfor, hyrder, hør Herrens ord:
Derfor, hyrder, hør Herrens ord:
Derfor, hør Herrens ord, dere hyrder:
Derfor, dere gjetere, hør Herrens ord:
Therefore, ye shepherds, hear the word of Jehovah:
Therfore o ye shepherdes heare the worde off the LORDE,
Therefore ye shepherds, heare the woorde of the Lord.
Therefore O ye shepheardes, heare the worde of the Lorde.
¶ Therefore, ye shepherds, hear the word of the LORD;
Therefore, you shepherds, hear the word of Yahweh:
Therefore, shepherds, hear a word of Jehovah:
Therefore, ye shepherds, hear the word of Jehovah:
Therefore, ye shepherds, hear the word of Jehovah:
For this cause, O keepers of the flock, give ear to the word of the Lord:
Therefore, you shepherds, hear the word of Yahweh:
“‘Therefore, you shepherds, listen to the LORD’s message:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi flokken min ble et bytte og ble mat for alle markens dyr, fordi det ikke var noen hyrde og mine hyrder ikke søkte etter flokken min, men hyrdene sørget for seg selv og ikke for flokken min:
9derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
10Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene. Jeg vil kreve flokken min tilbake fra deres hånd og gjøre ende på at de skal gjete flokken. Hyrdene skal ikke lenger mette seg selv. For jeg vil redde flokken min fra deres munn, så den ikke blir mat for dem.
11For så sier Herren Gud: Se, jeg, ja jeg, vil selv lete etter sauene mine og oppsøke dem.
12Slik en hyrde leter etter flokken sin den dagen han er blant sauene sine som er spredt, slik vil jeg lete etter sauene mine og berge dem fra alle stedene hvor de ble spredt på den skytunge og mørke dagen.
1Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneske, profeter mot Israels hyrder! Profeter og si til dem: Så sier Herren Gud til hyrdene: Ve dere, Israels hyrder, som sørger for dere selv! Skulle ikke hyrdene gi flokken mat?
3Dere spiser fettet, kler dere med ullen og slakter de gjødde, men flokken gir dere ikke mat.
4De svake har dere ikke styrket, den syke har dere ikke leget, den som var skadet har dere ikke forbundet, den som var drevet bort har dere ikke ført tilbake, den som var gått tapt har dere ikke lett etter; men med makt og hardhet har dere hersket over dem.
5De ble spredt, fordi det ikke var noen hyrde, og de ble mat for alle markens dyr da de ble spredt.
6Sauene mine streifet over alle fjell og på hver høy høyde; ja, flokken min var spredt over hele jorden, og ingen lette etter dem eller søkte dem.
1Ve over hyrdene som ødelegger og sprer fårene på min beitemark! sier Herren.
2Derfor, så sier Herren, Israels Gud, mot hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt min hjord og drevet dem bort, og dere har ikke tatt dere av dem. Se, jeg vil la dere få bære det onde dere har gjort, sier Herren.
3Jeg vil samle resten av min hjord fra alle landene hvor jeg drev dem bort, og føre dem tilbake til deres beitemarker; de skal være fruktbare og bli mange.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger frykte eller skremmes, og ingen skal mangle, sier Herren.
3Det lyder hyl fra hyrdene, for deres herlighet er ødelagt; det lyder brøl fra unge løver, for Jordans stolthet er ødelagt.
4Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.
5Deres eiere dreper dem og holder seg ikke for skyldige; de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik. Og deres egne hyrder viser dem ikke medfølelse.
31Og dere, min flokk, flokken på min beitemark, dere er mennesker, og jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
34Hyl, dere hyrder, og rop! Rull dere i aske, dere fornemme i flokken! For dagene for deres slakt og for deres spredning er kommet, og dere skal falle som et vakkert kar.
35Hyrdene finner ingen vei å flykte, og de fornemme i flokken slipper ikke unna.
36Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.
14Jeg vil la dem beite på gode beiter, og på Israels høye fjell skal de ha sin innhegning. Der skal de ligge i en god innhegning og beite på frodige enger på Israels fjell.
15Jeg vil gjete flokken min og la dem legge seg til ro, sier Herren Gud.
16Jeg vil lete etter den som var gått tapt, føre tilbake den som var drevet bort, forbinde den som var skadet og styrke den som var syk. Men de fete og sterke vil jeg utrydde; jeg vil gjete dem med rett og dom.
17Og dere, min flokk, så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom dyr og dyr, mellom værer og geitebukker.
19Min flokk må jo spise det dere har tråkket ned med føttene, og drikke det dere har grumset til med føttene.
20Derfor sier Herren Gud til dem: Se, jeg, ja jeg, vil dømme mellom de fete dyrene og de magre.
21Fordi dere har støtt med side og skulder og stanget alle de svake med hornene deres, helt til dere spredte dem vidt og bredt,
22derfor vil jeg redde flokken min, så de ikke lenger blir et bytte. Jeg vil dømme mellom dyr og dyr.
23Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David. Han skal gjete dem og være deres hyrde.
15Og Herren sa til meg: Ta deg nå redskapene til en uforstandig hyrde.
16For se, jeg vil la en hyrde stå fram i landet; han skal ikke ta seg av dem som blir utryddet, ikke søke lammet, ikke lege det som er brukket, og ikke gi føde til den som står igjen. Men han skal spise de fetes kjøtt og rive av dem klovene.
17Ve over den verdiløse hyrden som forlater flokken! Sverdet skal komme over armen hans og over høyre øyet hans; armen hans skal bli helt visnet, og høyre øyet hans skal bli fullstendig formørket.
10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og kunngjør det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det som en hyrde sin flokk.
21For hyrdene er blitt uforstandige og har ikke søkt Herren; derfor skal de ikke ha fremgang, og hele deres hjord skal spres.
6Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
7Jeg gjettet slakteflokken, ja, dere fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Ynde, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg gjettet flokken.
2For avgudene taler tomhet, og spåmennene har sett løgn og fortalt falske drømmer; de trøster forgjeves. Derfor dro de sin vei som en flokk; de kom i nød fordi de ikke hadde noen hyrde.
3Min vrede er tent mot hyrdene, og bukkene vil jeg straffe. For Herren, hærskarenes Gud, har sett til sin hjord, Judas hus, og gjort dem til sin prektige hest i striden.
7Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot mannen som står meg nær! sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, så sauene blir spredt, og jeg vil vende min hånd mot de små.
14Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor for seg selv i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
15Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal vokte dere med kunnskap og innsikt.
12Så sier Herren, hærskarenes Gud: Igjen, på dette stedet som er øde uten menneske og uten dyr, og i alle byene rundt omkring, skal det være beite der gjetere lar flokkene sine legge seg til ro.
1Herrens ord kom til meg og sa:
15Men Herren tok meg mens jeg fulgte flokken, og Herren sa til meg: Gå og profetér til mitt folk Israel.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
12Men den som er leiekar og ikke hyrde, som ikke eier sauene, ser ulven komme, forlater sauene og flykter. Og ulven river dem og sprer flokken.
7Så du, menneskesønn: Jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører ord fra min munn, skal du advare dem på mine vegne.
3Hyrdene kommer mot henne med flokkene sine; de slår opp teltene sine rundt henne; hver beiter på sitt sted.