Det skjedde at mens folket trengte seg om ham for å høre Guds ord, sto han ved Gennesaretsjøen.

Han fikk da se to båter som lå ved sjøen; fiskerne hadde gått ut av dem og holdt på å skylle garnene.

Han gikk om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folket fra båten.

Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og slipp ned garnene til fangst.

Simon svarte: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg slippe ned garnet.

Da de hadde gjort dette, fikk de en stor mengde fisk, og garnet revnet.

De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.

Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre.

For han og alle som var sammen med ham, var slått av undring over den fangsten av fisk de hadde fått;

og det samme gjaldt Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, som var partnere med Simon. Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke. Fra nå av skal du fange mennesker.

Da de hadde fått båtene til land, forlot de alt og fulgte ham.

Mens han var i en av byene, kom det en mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og ba: Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.

Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren! Og straks forsvant spedalskheten fra ham.

Han påla ham å ikke fortelle det til noen, men sa: Gå og vis deg for presten, og bær fram for renselsen din det som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.

Men ryktet om ham spredte seg desto mer, og store folkemengder kom sammen for å høre og for å bli helbredet av ham for sine sykdommer.

Han trakk seg tilbake til ødemarken og ba.

En dag mens han underviste, satt det fariseere og lovlærde der, kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem. Og Herrens kraft var til stede til å helbrede dem.

Og se, noen menn kom bærende på en båre med en mann som var lam, og de forsøkte å få ham inn og legge ham foran Jesus.

Men da de ikke fant noen vei å bære ham inn på på grunn av folkemengden, gikk de opp på taket og firte ham ned gjennom taket mellom taksteinene, på båren, midt foran Jesus.

Da han så deres tro, sa han: Mann, syndene dine er deg tilgitt.

De skriftlærde og fariseerne begynte å si ved seg selv: Hvem er denne som spotter Gud? Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?

Men Jesus merket hva de tenkte og svarte dem: Hva er det dere tenker i hjertene deres?

Hva er lettest, å si: Syndene dine er deg tilgitt, eller å si: Reis deg opp og gå?

Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder (sa han til den lamme): Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!

Straks reiste han seg foran dem, tok opp det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.

Alle ble grepet av undring; de priste Gud og ble fylt av frykt og sa: Vi har sett underlige ting i dag.

Etter dette gikk han ut og fikk se en toller ved navn Levi som satt i tollboden. Han sa til ham: Følg meg.

Han reiste seg, forlot alt og fulgte ham.

Levi holdt et stort gjestebud for ham i huset sitt, og en stor flokk tollere og andre satt til bords sammen med dem.

Men fariseerne og deres skriftlærde murret mot disiplene hans og sa: Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?

Jesus svarte dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.

Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.

De sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler ofte og ber, og likeledes fariseernes disipler, mens dine spiser og drikker?

Han sa til dem: Kan dere få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?

Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste i de dagene.

Han fortalte dem også en lignelse: Ingen river en bit fra et nytt plagg og setter den på et gammelt. For da blir også det nye revet i stykker, og biten fra det nye passer ikke til det gamle.

Og ingen heller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut, og sekkene går til grunne.

Men ny vin må i nye skinnsekker, så begge blir bevart.

Og ingen som har drukket gammel vin, vil straks ha den nye, for han sier: Den gamle er bedre.