Det skjedde på den andre sabbaten etter den første at han gikk gjennom kornåkrene. Disiplene hans plukket aks og spiste, idet de gned dem mellom hendene.

Men noen av fariseerne sa: Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten?

Jesus svarte dem: Har dere ikke engang lest dette: hva David gjorde da han selv var sulten, han og de som var med ham,

hvordan han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene, spiste og også ga til dem som var med ham – brød som det ikke er tillatt å spise for andre enn prestene alene?

Og han sa til dem: Menneskesønnen er også herre over sabbaten.

En annen sabbat gikk han inn i synagogen og underviste. Der var det en mann som hadde en vissen høyre hånd.

De skriftlærde og fariseerne passet på ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne finne noe å anklage ham for.

Men han visste hva de tenkte, og han sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram midt iblant dem! Han reiste seg og sto fram.

Da sa Jesus til dem: Jeg vil spørre dere: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge det?

Han så seg omkring på dem alle og sa til mannen: Rekk ut hånden din! Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen, like frisk som den andre.

Men de ble fylt av raseri og snakket med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus.

I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

Da det ble dag, kalte han disiplene sine til seg, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler:

Simon, som han også kalte Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

Matteus og Tomas, Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon, som ble kalt Seloten,

og Judas, bror til Jakob, og Judas Iskariot, han som også var forræderen.

Han gikk ned sammen med dem og stilte seg på en slette, sammen med en flokk av disiplene hans og en stor mengde mennesker fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten ved Tyrus og Sidon. De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer.

Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet.

Hele folkemengden prøvde å røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham som helbredet dem alle.

Han løftet blikket mot disiplene sine og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.

Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.

Salige er dere når mennesker hater dere, utestenger dere, håner dere og forkaster navnet deres som ondt, for Menneskesønnens skyld.

Gled dere den dagen og hopp av glede! For se, stor er lønnen deres i himmelen. Slik gjorde også fedrene deres mot profetene.

Men ve dere som er rike! Dere har alt fått deres trøst.

Ve dere som er mette nå! For dere skal hungre. Ve dere som ler nå! For dere skal sørge og gråte.

Ve dere når alle taler vel om dere! For slik gjorde fedrene deres med de falske profetene.

Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere.

Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.

Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til. Og om noen tar fra deg kappen, nekt ham ikke å ta skjorten også.

Gi til hver den som ber deg, og fra den som tar det som er ditt, krev det ikke tilbake.

Slik dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere også gjøre mot dem.

Om dere elsker dem som elsker dere, hva takk har dere for det? Også syndere elsker dem som elsker dem.

Og hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva takk har dere for det? Også syndere gjør det samme.

Og dersom dere låner til dem dere håper å få igjen fra, hva takk har dere for det? Også syndere låner til syndere for å få like mye tilbake.

Men elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å håpe å få noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn, for han er god mot de utakknemlige og de onde.

Vær derfor barmhjertige, slik deres Far også er barmhjertig.

Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.

Gi, så skal det bli gitt dere. Et godt mål, presset, ristet sammen og overfylt, skal bli øst i fanget deres. For med det målet dere måler med, skal det måles opp til dere igjen.

Han fortalte dem også en lignelse: Kan en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøften?

En disippel er ikke over sin mester. Men hver den som er fullt opplært, blir som sin mester.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget?

Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg ta ut flisen som er i øyet ditt, når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Du hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se klart til å ta flisen ut av din brors øye.

For et godt tre bærer ikke dårlig frukt, og et dårlig tre bærer heller ikke god frukt.

Hvert tre kjennes på sin egen frukt. En samler jo ikke fiken av torner, og man plukker ikke druer av en tornebusk.

Et godt menneske tar fram det gode av sitt hjertes gode skatt, og et ondt menneske tar fram det onde av sitt hjertes onde skatt. For det hjertet er fullt av, det taler munnen.

Hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! og gjør ikke det jeg sier?

Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem, vil jeg vise dere hvem han ligner:

Han ligner en mann som bygde et hus, gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, slo elven hardt mot huset, men det lot seg ikke rikke, for det var grunnlagt på fjell.

Men den som hører og ikke gjør etter, ligner en mann som bygde et hus på jorden uten grunnmur. Elven slo mot det, og straks falt det, og fallet på det huset var stort.