Jesus, fylt av Den Hellige Ånd, vendte tilbake fra Jordan og ble ledet av Ånden ut i ørkenen,

i førti dager ble han fristet av djevelen. I de dagene spiste han ingenting, og da de var over, ble han sulten.

Da sa djevelen til ham: "Hvis du er Guds Sønn, si til denne steinen at den skal bli til brød."

Men Jesus svarte ham: "Det står skrevet: Mennesket skal ikke leve av brød alene, men ved hvert ord fra Gud."

Så tok djevelen ham med opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker på et øyeblikk.

Og djevelen sa til ham: "All denne makt vil jeg gi deg og deres herlighet; for den er overgitt til meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.

Hvis du derfor vil tilbe meg, skal alt være ditt."

Jesus svarte og sa: "Vik bak meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene."

Så førte han ham til Jerusalem, stilte ham på templets høyeste punkt og sa til ham: "Hvis du er Guds Sønn, kast deg ned herfra.

For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg for å bevare deg,

og de skal bære deg på hendene, så du aldri støter foten mot noen stein."

Da svarte Jesus: "Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve."

Da djevelen hadde fullført all fristelse, forlot han ham for en tid.

I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg i hele området rundt.

Han underviste i synagogene deres, og alle priste ham.

Han kom til Nasaret, hvor han var vokst opp. Som han pleide, gikk han på sabbaten inn i synagogen og reiste seg for å lese.

Og han fikk overlevert profeten Jesajas bokrull. Da han åpnet bokrullen, fant han stedet der det stod skrevet:

"Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt meg for å helbrede dem som har et knust hjerte, for å forkynne frigjøring for fanger og syn for blinde, for å sette undertrykte i frihet,

for å forkynne Herrens nådeår."

Så rullet han sammen bokrullen, ga den til synagogetjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen, hadde øynene festet på ham.

Han begynte da å si til dem: "I dag er dette skriftordet oppfylt mens dere hører på."

Alle vitnet vel om ham og undret seg over de nådefulle ordene som kom ut av hans munn. De sa: "Er ikke dette Josefs sønn?"

Han sa til dem: "Dere vil sikkert si til meg dette ordtaket: Lege, helbred deg selv. Alt det vi har hørt at du gjorde i Kapernaum, gjør også her på hjemstedet ditt."

Han sa videre: "Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet er anerkjent på sitt eget hjemsted."

Men jeg sier dere sannheten: Det var mange enker i Israel i Elia sine dager, da himmelen var stengt i tre år og seks måneder og det var stor hungersnød i hele landet.

Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon.

Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset, bare Na'aman, syreren.

Alle i synagogen, da de hørte dette, ble fylt av harme.

De reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av høyden som byen deres var bygd på, for å styrte ham utfor stupet.

Men han gikk midt imellom dem og dro sin vei.

Han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og underviste dem på sabbatene.

De undret seg over hans lære, for hans ord hadde myndighet.

I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:

"La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige."

Men Jesus truet ham og sa: "Ti stille og far ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, fór den ut av ham uten å skade ham.

Alle ble slått av undring og sa til hverandre: "Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."

Og ryktet om ham spredte seg til hvert sted i området rundt.

Han gikk ut av synagogen og kom inn i Simons hus. Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham for henne.

Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.

Ved solnedgang førte de alle som hadde syke med ulike sykdommer, til ham. Han la hendene på hver eneste en av dem og helbredet dem.

Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.

Da det ble dag, gikk han ut til et øde sted. Folk lette etter ham, kom til ham og prøvde å hindre ham i å dra fra dem.

Men han sa til dem: "Jeg må også forkynne Guds rike i andre byer, for det er derfor jeg er sendt."

Og han forkynte i synagogene i Galilea.