2 Samuelsbok 24:17
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, talte han til HERREN og sa: Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd ramme meg og min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»
Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som rammet folket, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet og handlet ondt! Men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, ramme meg og mitt fars hus.»
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, talte han til Herren: 'Se, jeg har syndet og handlet ondt, men hva har disse få gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
When David saw the angel striking the people, he said to the Lord, "I alone have sinned; I, the shepherd, have acted wickedly. But these sheep, what have they done? Let Your hand fall upon me and my family."
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'
Og David sagde til Herren, der han saae Engelen, som slog paa Folket, ja han sagde: See, jeg, jeg har syndet, og jeg har handlet ilde, men disse Faar, hvad have de gjort? Kjære, lad din Haand være imod mig og imod min Faders Huus.
And David spake unto the LORD when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd være mot meg og min fars hus.»
And David spoke to the LORD when he saw the angel who struck the people, and said, Behold, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let Your hand, I pray You, be against me, and against my father's house.
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: "Se, jeg har syndet, jeg har gjort ille; men hva har disse fårene gjort? La din hånd være over meg og over min fars hus."
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet dårlig; men hva har disse sauene gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som forårsaket ødeleggelsen blant folket, sa han til Herren: Sannelig, synden er min; jeg har gjort galt: men disse er bare får; hva har de gjort? la din hånd være mot meg og mot min familie.
But whan Dauid sawe the angell that smote the people, he sayde vnto the LORDE: beholde, It is I that haue synned, I haue done the trespace: As for these shepe, what haue they done? Oh let thy hade be agaynst me and agaynst my fathers house.
And Dauid spake vnto the Lorde (when he sawe the Angel that smote the people) and saide, Behold, I haue sinned, yea, I haue done wickedly: but these sheepe, what haue they done? let thine hand, I pray thee, be against mee and against my fathers house.
And Dauid spake vnto the Lorde, when he saw the angell that smote the people, and saide: Lo, it is I that haue sinned, and that haue done wickedlie: But these sheepe, what haue they done? Let thyne hand I pray thee be against me, and against my fathers house.
And David spake unto the LORD when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
David spoke to Yahweh when he saw the angel who struck the people, and said, Behold, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? Please let your hand be against me, and against my father's house.
And David speaketh unto Jehovah, when he seeth the messenger who is smiting among the people, and saith, `Lo, I have sinned, yea, I have done perversely; and these -- the flock -- what have they done? Let, I pray Thee, Thy hand be on me, and on the house of my father.'
And David spake unto Jehovah when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
And David spake unto Jehovah when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
And when David saw the angel who was causing the destruction of the people, he said to the Lord, Truly, the sin is mine; I have done wrong: but these are only sheep; what have they done? let your hand be against me and against my family.
David spoke to Yahweh when he saw the angel who struck the people, and said, "Behold, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? Please let your hand be against me, and against my father's house."
When he saw the angel who was destroying the people, David said to the LORD,“Look, it is I who have sinned and done this evil thing! As for these sheep– what have they done? Attack me and my family.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Gud sendte en engel mot Jerusalem for å ødelegge det. Men idet han ødela, så Herren det, og han angret ulykken og sa til engelen som ødela: Det er nok! Hold nå tilbake hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
18Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
10Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig.
11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
8Da sa David til Gud: Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Men tilgi nå, jeg ber deg, din tjeners misgjerning, for jeg har handlet svært tåpelig.
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass.
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.
14Da sa David til Gad: Jeg er i stor nød. La oss heller falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
28Da den eldste broren hans, Eliab, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab brennende sint på David og sa: Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt onde hjerte; du er kommet ned for å se på kampen.
29Men David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?
16Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
21Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg mer ondt, fordi mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har oppført meg som en dåre og gjort en stor feil.
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
13Da sa David til Gad: Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er meget stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, og plagen kan stanse blant folket.
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hvilken ondskap er i min hånd?
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
30Da sa han: Jeg har syndet. Men vis meg nå ære, jeg ber deg, for de eldste i mitt folk og for Israel, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på Arauna jebusittens treskeplass.
17Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
11Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
25David bygde der et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og plagen stanset i Israel.
17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.
1David flyktet fra Najot i Rama, kom og sa til Jonatan: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han står meg etter livet?
19og sa til kongen: Min herre kongen, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem — at kongen ikke må ta det til hjertet.
20For din tjener vet at jeg har syndet. Se, derfor er jeg i dag den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
5Da ble David brennende harm på mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal sannelig dø!
6Og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste medlidenhet.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg ut av Sauls hånd.
23Men, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke ut deres synd fra ditt åsyn! La dem bli styrtet for ditt ansikt; gjør slik mot dem i din vredes tid.
27Og Herren bød engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
4Mot deg, mot deg alene, har jeg syndet og gjort det som er ondt i dine øyne, så du blir rettferdiggjort når du taler og står skyldfri når du dømmer.
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
5Etterpå fikk David samvittighetsnag, fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
22Da sa David til Ornan: Selg meg stedet til denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der for Herren. Du skal selge det til meg for full pris, så plagen kan stanse fra folket.
3Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
11Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"
22Da sa David til Abjatar: Jeg visste det den dagen da Doeg, edomitten, var der, at han helt sikkert ville fortelle det til Saul. Jeg har forvoldt døden til alle i din fars hus.
9Men David sa til Abisjai: Ta ham ikke av dage! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
1En gang da David satt i huset sitt, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktark står fortsatt under teltduker.