1 Krønikebok 21:27
Og Herren bød engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Og Herren bød engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Da sa Herren til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Og Herren sa til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Da bød HERREN engelen å stikke sverdet tilbake i sliren.
Herren talte til engelen, og han senket sverdet.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Og Herren befalte engelen; og han satte sverdet sitt tilbake i skjeden.
Herren talte til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Herren befalte engelen, og han satte sitt sverd tilbake i sliren.
Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.
Herren befalt engelen, og han trakk sverdet tilbake i skinnet.
Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.
Så befalte Herren engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Then the LORD commanded the angel to put his sword back into its sheath.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Og Herren talede til Engelen, og han stak sit Sværd i Skeden igjen.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
And the LORD commanded the angel; and he put his sword back into its sheath.
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
Og Herren befalte utsendingen, som så stakk sverdet tilbake i skjeden.
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
Da ga Herren ordre til engelen, og han la sitt sverd tilbake i sliren.
And ye LORDE sayde vnto the angell, that he shulde put his swerde in to his sheeth.
And when the Lorde had spoken to the Angel, he put vp his sworde againe into his sheath.
And when the Lorde had spoken to the angel, he put vp his sword againe into the sheathe of it.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Yahweh commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath of it.
And Jehovah saith to the messenger, and he turneth back his sword unto its sheath.
And Jehovah commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
And Jehovah commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Then the Lord gave orders to the angel, and he put back his sword into its cover.
Yahweh commanded the angel; and he put up his sword again into its sheath.
The LORD ordered the messenger to put his sword back into its sheath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Gud sendte en engel mot Jerusalem for å ødelegge det. Men idet han ødela, så Herren det, og han angret ulykken og sa til engelen som ødela: Det er nok! Hold nå tilbake hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
18Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19David gikk opp på Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
20Ornan snudde seg og fikk se engelen; og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på å treske hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut fra treskeplassen. Han bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22Da sa David til Ornan: Selg meg stedet til denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der for Herren. Du skal selge det til meg for full pris, så plagen kan stanse fra folket.
23Ornan sa til David: Ta den, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene til brennoffer, treskeredskapene til ved og hveten til grødeofferet. Alt gir jeg.
24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe det for full pris. For jeg vil ikke ta det som er ditt og gi det til Herren, og jeg vil ikke ofre brennoffer som ikke koster meg noe.
25Så ga David Ornan seks hundre sekel gull etter vekt for stedet.
26David bygde der et alter for Herren, og han ofret brennoffer og fredsoffer og ropte til Herren. Han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferalteret.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
29For Herrens tabernakel, som Moses hadde gjort i ørkenen, og brennofferalteret sto på den tiden på høyden i Gibeon.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på Arauna jebusittens treskeplass.
19David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik Herren hadde befalt.
8David sa til Ahimelek: Har du ikke her for hånden et spyd eller et sverd? For jeg tok verken med meg sverdet mitt eller noen av våpnene mine, fordi kongens oppdrag hastet.
9Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Ela-dalen, er her — se, det ligger innsvøpt i et klede bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for det finnes ikke noe annet her enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi meg det.
25David bygde der et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og plagen stanset i Israel.
16David gjorde derfor som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon helt til Gezer.
54David tok hodet til filisteren og brakte det til Jerusalem, men rustningen hans la han i sitt telt.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, og plagen kan stanse blant folket.
22Da sa Arauna til David: La min herre kongen ta og ofre det som synes godt for ham. Se, her er okser til brennoffer, og treskesleder og okseåk til brensel.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er brennofferalteret for Israel.
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
4Da spurte David Herren igjen. Herren svarte: Bryt opp, gå ned til Ke'ila, for jeg vil overgi filisterne i din hånd.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
25David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til man kommer til Geser.
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.
15Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for andre gang
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
6Å, Herrens sverd, hvor lenge vil det vare før du blir stille? Trekk deg tilbake i sliren, hvil og vær rolig.
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle de tapre krigerne og lederne og offiserene i leiren til Assyrias konge. Da vendte han med skam i ansiktet tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, drepte noen av hans egne sønner ham der med sverdet.
10Han spurte Herren til råds for ham, ga ham mat og ga ham sverdet til Goliat, filisteren.
17Men Abisjai, Serujas sønn, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå ut med oss i strid, for at du ikke skal slokke Israels lampe.
17De bar Herrens ark inn og satte den på dens plass, midt i teltet som David hadde reist for den. Og David bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.
6Han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er jo Herrens salvede.
37David sa videre: Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også berge meg fra denne filisterens hånd. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg.
27Han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
20For å få i stand denne måten å tale på, har din tjener Joab gjort dette. Og min herre er vis, med visdom som en Guds engel, til å vite alt som skjer på jorden.
50Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, enda det ikke var sverd i Davids hånd.
51Da løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, drepte ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.