1 Krønikebok 21:28

Norsk KJV Aug 2025

På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.

    19David gikk opp på Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.

    20Ornan snudde seg og fikk se engelen; og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på å treske hvete.

    21Da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut fra treskeplassen. Han bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.

    22Da sa David til Ornan: Selg meg stedet til denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der for Herren. Du skal selge det til meg for full pris, så plagen kan stanse fra folket.

    23Ornan sa til David: Ta den, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene til brennoffer, treskeredskapene til ved og hveten til grødeofferet. Alt gir jeg.

    24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe det for full pris. For jeg vil ikke ta det som er ditt og gi det til Herren, og jeg vil ikke ofre brennoffer som ikke koster meg noe.

    25Så ga David Ornan seks hundre sekel gull etter vekt for stedet.

    26David bygde der et alter for Herren, og han ofret brennoffer og fredsoffer og ropte til Herren. Han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferalteret.

    27Og Herren bød engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.

  • 29For Herrens tabernakel, som Moses hadde gjort i ørkenen, og brennofferalteret sto på den tiden på høyden i Gibeon.

    30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.

  • 80%

    17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.

    18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på Arauna jebusittens treskeplass.

    19David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik Herren hadde befalt.

    20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg til jorden med ansiktet mot bakken for kongen.

    21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, og plagen kan stanse blant folket.

    22Da sa Arauna til David: La min herre kongen ta og ofre det som synes godt for ham. Se, her er okser til brennoffer, og treskesleder og okseåk til brensel.

    23Alt dette gav Arauna, som en konge, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren din Gud ta imot deg.

    24Men kongen sa til Arauna: Nei, jeg vil kjøpe det av deg for full pris. Jeg vil ikke ofre brennoffer til Herren min Gud av det som ikke koster meg noe. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.

    25David bygde der et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og plagen stanset i Israel.

  • 1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er brennofferalteret for Israel.

  • 1Da begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem, på fjellet Morija, der Herren hadde åpenbart seg for hans far David, på stedet som David hadde gjort i stand, på treskeplassen til Ornan jebusitten.

  • 73%

    1Så brakte de Guds ark og satte den midt i teltet som David hadde reist for den. Og de ofret brennoffer og fredsoffer for Gud.

    2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.

  • 73%

    17De bar Herrens ark inn og satte den på dens plass, midt i teltet som David hadde reist for den. Og David bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.

    18Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i navnet til Herren, hærskarenes Gud.

  • 20Deretter sa David til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og hyllet kongen.

  • 2Da reiste kong David seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde selv i hjertet å bygge et hvilens hus for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud, og jeg hadde gjort i stand det som trengtes til byggingen.

  • 15Gud sendte en engel mot Jerusalem for å ødelegge det. Men idet han ødela, så Herren det, og han angret ulykken og sa til engelen som ødela: Det er nok! Hold nå tilbake hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.

    16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.

  • 4Kongen gikk til Gibeon for å ofre der, for der var den store offerhaugen. På det alteret ofret Salomo tusen brennoffer.

  • 4Da bar kongen og hele folket fram offer for Herren.

  • 19Da skal du ha behag i rettferdige offer, i brennoffer og helbrennoffer; da skal de ofre okser på ditt alter.

  • 62Kongen og hele Israel med ham bar fram offer for Herren.

  • 3Så sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere vil velsigne Herrens arv?

  • 1David bygde seg hus i Davids by og gjorde i stand et sted for Guds ark; han reiste et telt for den.

  • 28For da jeg hadde ført dem inn i landet som jeg hadde løftet min hånd og sverget å gi dem, så de hver høy haug og hvert frodig tre. Der ofret de sine slaktofre, og der bar de fram det som krenker meg, sine offer; der lot de også sin vellukt stige opp, og der helte de sine drikkoffer.

  • 12Da bar Salomo fram brennoffer for Herren på Herrens alter, som han hadde bygd foran forhallen,

  • 9Da gledet folket seg, fordi de gav så villig; for med et helt hjerte gav de frivillig til Herren. Også kong David gledet seg stort.

  • 7David bosatte seg i borgen; derfor kalte de den Davids by.

  • 3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark opp til det stedet han hadde gjort i stand for den.

  • 11Også dem helliget kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde helliget fra alle folkene han hadde lagt under seg:

  • 2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.

  • 21Og der har jeg gjort i stand et sted for arken, hvor Herrens pakt er, den han sluttet med våre fedre da han førte dem ut av Egypts land.

  • 20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de brød fram for ham, og han spiste.

  • 29Da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede hos ham seg og tilba.

  • 16David gjorde derfor som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon helt til Gezer.

  • 27Hiskia bød at brennofferet skulle ofres på alteret. Og straks brennofferet begynte, begynte også sangen for Herren, sammen med trompetene og de instrumentene som Israels konge David hadde innstiftet.

  • 4Men Guds paktkiste hadde David ført opp fra Kirjat-Jearim til det stedet David hadde gjort i stand for den; for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.