2 Samuelsbok 24:16
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass.
Da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som herjet blant folket: Nok! Hold nå hånden din tilbake. Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge den, angret HERREN det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok! Dra nå din hånd tilbake. HERRENS engel var ved jebusitten Aravnas treskeplass.
Da engelen strakk ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge byen, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok; nå hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det ondes. Han sa til engelen som ødela folket: «Det er nok, hold nå tilbake din hånd.» Herrens engel sto ved treskeplassen til Arauna jebusitten.
Og da engelen strakte ut hånden sin over Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren på ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; stopp nå hånden din. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Araunah jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela blant folket: Nok nå, trekk hånden tilbake. Herrens engel befant seg ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold din hånd!' Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.
Da engelen strakte ut sin hånd for å ødelegge Jerusalem, angret Herren det onde og sa til engelen: «Nok, trekk nå hånden din!» Og Herrens engel sto ved Araunah, jebusittenes slakterplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren denne ulykken, og han sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold nå din hånd tilbake.' Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
But when the angel stretched out his hand to destroy Jerusalem, the Lord relented concerning the disaster and said to the angel who was striking the people, "Enough! Withdraw your hand." The angel of the Lord was then at the threshing floor of Araunah the Jebusite.
Da Herrens engel rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den onde gjerningen. Han sa til engelen som ødela folket: 'Nok! Hold nå din hånd!' Herrens engel var da ved jevusen Araunas treskeplass.
Og der Engelen udrakte sin Haand over Jerusalem til at fordærve den, da angrede Herren det Onde, og han sagde til Engelen, den, som fordærvede Folket: (Det er) nok, drag nu din Haand bort; og Herrens Engel var ved Aravnas, den Jebusiters, Lade.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
Og da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: «Det er nok; hold tilbake din hånd.» Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD relented of the evil, and said to the angel who destroyed the people, It is enough; now stay your hand. And the angel of the LORD was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren den ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå hånden tilbake. Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
Engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, men Herren angret det onde og sa til engelen som ødela folket: "Nå er det nok, hold din hånd tilbake." Herrens engel var ved treskevollen til Arauna jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den ulykke, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold tilbake hånden din. Og Herrens engel var ved treskegulvet til Arauna, jebusitten.
Da Herrens engel strakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren ulykken og sa til engelen som forårsaket ødeleggelsen: Det er nok; gjør ikke mer. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
And whan the angel stretched his hande ouer Ierusalem to destroye it, the LORDE repented ouer the euell, and sayde vnto the angell: It is ynough, holde now thy hande. The angell of the LORDE was besyde the barne of Arafna the Iebusite.
And when the Angel stretched out his hande vpon Ierusalem to destroy it, the Lord repented of the euil, and said to the Angel that destroyed the people, It is sufficient, holde nowe thine hand; the Angel of the Lorde was by the threshing place of Araunah the Iebusite.
And when the angel stretched out his hand vpon Hierusalem to destroy it, the Lorde repented him of the euill, & saide to the angel that destroyed the people: It is now sufficient, holde thyne hand. And the angell of the Lord was by the threshing place of Areuna the Iebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
When the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Yahweh repented him of the evil, and said to the angel who destroyed the people, It is enough; now stay your hand. The angel of Yahweh was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
and the messenger putteth forth his hand to Jerusalem to destroy it, and Jehovah repenteth concerning the evil, and saith to the messenger who is destroying among the people, `Enough, now, cease thy hand;' and the messenger of Jehovah was near the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the hand of the angel was stretched out in the direction of Jerusalem, for its destruction, the Lord had regret for the evil, and said to the angel who was sending destruction on the people, It is enough; do no more. And the angel of the Lord was by the grain-floor of Araunah the Jebusite.
When the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Yahweh relented of the disaster, and said to the angel who destroyed the people, "It is enough. Now stay your hand." The angel of Yahweh was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
When the angel extended his hand to destroy Jerusalem, the LORD relented from his judgment. He told the angel who was killing the people,“That’s enough! Stop now!”(Now the LORD’s angel was near the threshing floor of Araunah the Jebusite.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så sendte Herren pest over Israel, og sytti tusen menn i Israel falt.
15Gud sendte en engel mot Jerusalem for å ødelegge det. Men idet han ødela, så Herren det, og han angret ulykken og sa til engelen som ødela: Det er nok! Hold nå tilbake hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
18Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på Arauna jebusittens treskeplass.
27Og Herren bød engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
12Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre, over hærskarene, hvor lenge vil du ikke vise barmhjertighet mot Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på i disse sytti årene?
20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg til jorden med ansiktet mot bakken for kongen.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, og plagen kan stanse blant folket.
22Da sa Arauna til David: La min herre kongen ta og ofre det som synes godt for ham. Se, her er okser til brennoffer, og treskesleder og okseåk til brensel.
20Ornan snudde seg og fikk se engelen; og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på å treske hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut fra treskeplassen. Han bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22Da sa David til Ornan: Selg meg stedet til denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der for Herren. Du skal selge det til meg for full pris, så plagen kan stanse fra folket.
14Da sa David til Gad: Jeg er i stor nød. La oss heller falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beersjeba døde sytti tusen menn av folket.
25David bygde der et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og plagen stanset i Israel.
14Da lot Herren være å gjøre den ulykken han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
3Da angret Herren dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
36Da gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir hundre og åttifem tusen. Da de sto tidlig opp om morgenen, se, da lå de alle som lik.
6Da angret Herren dette: Også dette skal ikke skje, sier Herren Gud.
24Men Herrens engel stilte seg på en sti mellom vinmarkene, med en mur på den ene siden og en mur på den andre.
9Da de kom til Kidon-treskeplassen, rakte Ussa ut hånden for å holde fast i paktkisten, for oksene snublet.
10Da ble Herrens vrede tent mot Ussa; han slo ham fordi han hadde lagt hånden på paktkisten, og han døde der for Guds ansikt.
11David ble opprørt fordi Herren brøt ut mot Ussa; derfor kalles stedet Peres-Ussa den dag i dag.
10Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig.
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa ut hånden mot Guds ark og grep tak i den, for oksene snublet.
7Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og Gud slo ham der for hans feil. Og han døde der ved Guds ark.
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle de tapre krigerne og lederne og offiserene i leiren til Assyrias konge. Da vendte han med skam i ansiktet tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, drepte noen av hans egne sønner ham der med sverdet.
4Og Herren sa til ham: Gå midt gjennom byen, midt gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på dem som sukker og klager over alle de avskyelige gjerningene som blir gjort der inne.
4Da Herrens engel talte disse ordene til alle israelittene, hevet folket sin røst og gråt.
8Mens de var i ferd med å drepe dem, og jeg var alene igjen, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?
13Gjør derfor nå om på deres veier og deres gjerninger, og lyd HERREN deres Gud; så vil HERREN angre det onde han har uttalt mot dere.
32Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du slått eslet ditt disse tre gangene? Se, jeg gikk ut for å stå deg imot, fordi veien din er vrang for meg.
21Da rakte Herrens engel ut enden av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Og ild slo opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel for hans øyne.
22Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
15Og jeg er meget vred på folkeslagene som lever sorgløst; for jeg var bare litt vred, men de bidro til å øke ulykken.
12Enten tre års hungersnød, eller tre måneder der du blir slått av dine fiender mens fiendens sverd når deg igjen, eller tre dager med Herrens sverd – pest i landet – og Herrens engel som ødelegger over hele Israels land. Tenk nå over hva svar jeg skal bringe tilbake til ham som sendte meg.
6Da angret Herren at han hadde gjort mennesket på jorden, og det gjorde ham vondt i hjertet.
7Og Herren sa: Jeg vil utslette mennesket som jeg har skapt, fra jordens overflate, både mennesket og dyrene, det som kryper, og himmelens fugler; for jeg angrer at jeg har gjort dem.
2Men Herren sa til Satan: Herren refser deg, Satan; ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, refser deg. Er ikke dette et vedstykke revet ut av ilden?
7Gud mislikte dette, og derfor slo han Israel.
35Den natten gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir hundre og åttifem tusen. Da de sto tidlig opp om morgenen, se, da lå de der, alle sammen, døde.
1Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David til å si: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.