Dommernes bok 6:21
Da rakte Herrens engel ut enden av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Og ild slo opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel for hans øyne.
Da rakte Herrens engel ut enden av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Og ild slo opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel for hans øyne.
Da rakte Herrens engel ut enden av staven han hadde i hånden og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo det opp ild fra steinen og fortærte kjøttet og brødene. Og Herrens engel ble borte for hans øyne.
Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo det ild opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Og Herrens engel forsvant for øynene hans.
Da rakte HERRENS engel ut enden av staven han hadde i hånden, og berørte kjøttet og de usyrede kakene. Og det steg ild opp av klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Og HERRENS engel forsvant fra hans øyne.
Da rakte Herrens engel ut staven han holdt i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. I samme øyeblikk brøt det ut ild fra klippen og fortærte kjøttet og brødene. Herrens engel forsvant for hans øyne.
Herrens engel rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, og berørte kjøttet og de usyrede kakene. Da steg det opp ild fra berget og fortærte kjøttet og kakene. Så forsvant Herrens engel for hans øyne.
Da strakte Herrens engel ut enden av staven som var i hånden hans, og berørte kjøttet og de usyrede kakene; og det steg opp ild fra steinen, som fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Så forsvant Herrens engel ut av hans syn.
Herrens engel strakte ut spissen av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Da kom det ild ut fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene, og Herrens engel forsvant fra hans syn.
Herrens engel rakte ut staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Da slo ild ut fra klippen og fortærte kjøttet og kakene. Herrens engel forsvant fra hans øyne.
Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede brødene, og ild steg opp fra steinen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel fra hans syn.
Da strakte Herrens engel ut enden av staven sin og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene, og ild steg opp fra steinen og fortærte både kjøttet og kakene. Så forlot Herrens engel ham.
Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede brødene, og ild steg opp fra steinen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel fra hans syn.
Herrens engel rakte ut staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet med spissene. Da flammet det opp ild fra klippen og fortærte kjøttet og det usyrede brødet. Og Herrens engel forsvant fra hans øyne.
Then the angel of the Lord touched the meat and the unleavened bread with the tip of the staff that was in his hand. Fire flared from the rock and consumed the meat and the unleavened bread. And the angel of the Lord disappeared from his sight.
Da rakte Herrens engel ut enden av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da steg det opp ild fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Og Herrens engel forsvant for hans øyne.
Da udrakte Herrens Engel det Yderste af den Kjep, som han havde i sin Haand, og rørte ved Kjødet og ved de usyrede (Kager), og der udfoer Ild af Klippen og fortærede Kjødet og de usyrede (Kager); og Herrens Engel foer bort fra hans Øine.
Then the angel of the LORD put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there rose up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes. Then the angel of the LORD departed out of his sight.
Så rakte Herrens engel ut spissen av staven som var i hans hånd, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene; og ild steg opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Da forsvant Herrens engel fra hans syn.
Then the angel of the LORD put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the meat and the unleavened cakes; and there rose up fire out of the rock, and consumed the meat and the unleavened cakes. Then the angel of the LORD departed out of his sight.
Da rakte Herrens engel ut tapen av staven han holdt i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Det steg opp ild av klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Herrens engel forsvant for hans øyne.
Herrens engel rakte ut enden av staven i hånden sin, berørte kjøttet og det usyrede brødet. En ild steg opp fra klippen og fortærte kjøttet og brødet. Herrens engel forsvant fra hans øyne.
Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet. Da slo det opp ild av klippen og fortærte kjøttet og brødet, og Herrens engel forsvant for hans øyne.
Da strakte Herrens engel ut staven som var i hans hånd, berørte kjøttet og brødene med enden av den; og en ild kom opp av klippen og fortærte kjøttet og brødene: og Herrens engel ble ikke lenger sett.
Then the angel of Jehovah put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there went up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes; and the angel of Jehovah departed out of his sight.
Then the angel of the LORD put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there rose up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes. Then the angel of the LORD departed out of his sight.
Then the angell of the LORDE stretched out the staffe that he had in his hande, and with the ende of it he touched the flesh and the vnleuended floure: and the fyre came out of the rocke, and consumed the flesh and the vnleuended floure. And the angell of the LORDE vanyshed out of his sighte.
Then the Angell of the Lord put forth the ende of the staffe that he had in his hand, and touched the flesh and the vnleauened bread: and there arose vp fire out of the stone, & consumed the flesh and the vnleauened bread: so the Angel of the Lord departed out of his sight.
Then the angel of the Lord put foorth the end of the staffe that he helde in his hande, and touched the fleshe and the sweete cakes, and there arose vp fire out of the rocke, and consumed the flesh and the sweete cakes: But the angel of the Lord departed out of his sight.
Then the angel of the LORD put forth the end of the staff that [was] in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there rose up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes. Then the angel of the LORD departed out of his sight.
Then the angel of Yahweh put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there went up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes; and the angel of Yahweh departed out of his sight.
And the messenger of Jehovah putteth forth the end of the staff which `is' in His hand, and cometh against the flesh, and against the unleavened things, and the fire goeth up out of the rock and consumeth the flesh and the unleavened things -- and the messenger of Jehovah hath gone from his eyes.
Then the angel of Jehovah put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there went up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes; and the angel of Jehovah departed out of his sight.
Then the angel of Jehovah put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there went up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes; and the angel of Jehovah departed out of his sight.
Then the angel of the Lord put out the stick which was in his hand, touching the meat and the cakes with the end of it; and a flame came up out of the rock, burning up the meat and the cakes: and the angel of the Lord was seen no longer.
Then the angel of Yahweh stretched out the end of the staff that was in his hand, and touched the meat and the unleavened cakes; and fire went up out of the rock, and consumed the meat and the unleavened cakes; and the angel of Yahweh departed out of his sight.
The LORD’s angel touched the meat and the unleavened bread with the tip of his staff. Fire flared up from the rock and consumed the meat and unleavened bread. The LORD’s angel then disappeared.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake til deg og kommer med min gave og setter den fram for deg. Han sa: Jeg blir her til du kommer tilbake.
19Gideon gikk inn og gjorde i stand et kje og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Så bar han det ut til ham under eiken og satte det fram.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg dem på denne klippen og hell kraften ut. Og han gjorde så.
22Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
5Mens han lå og sov under gyvelbusken, rørte en engel ved ham og sa: Stå opp og spis.
6Da han så opp, fikk han se en brødkake bakt på glørne og en krukke med vann ved hodegjerdet. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
7Herrens engel kom en gang til, rørte ved ham og sa: Stå opp og spis, for veien er for lang for deg.
8Så sto han opp, spiste og drakk, og styrket av den maten gikk han i førti dager og førti netter til Horeb, Guds fjell.
11Da kom Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joas, en abiesritt. Hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule kornet for midianittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.
13Gideon sa til ham: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Og hvor er alle hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
14Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
19Da tok Manoa et kje og et grødeoffer og ofret det på en stein for Herren. Og engelen gjorde noe underfullt mens Manoa og hans kone så på.
20Og det skjedde: Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Manoa og hans kone så det og falt med ansiktet mot jorden.
21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoa og hans kone. Da forsto Manoa at det var Herrens engel.
2Da viste Herrens engel seg for ham i en ildflamme som slo opp fra en busk. Han så, og se: Busken sto i brann, men den ble ikke fortært.
15Da sa Manoa til Herrens engel: Jeg ber deg, la oss holde deg igjen til vi har gjort i stand et kje for deg.
16Herrens engel sa til Manoa: Om du også holder meg igjen, vil jeg ikke spise av ditt brød. Men vil du ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren. For Manoa visste ikke at det var Herrens engel.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet som var i grøften.
15Gud sendte en engel mot Jerusalem for å ødelegge det. Men idet han ødela, så Herren det, og han angret ulykken og sa til engelen som ødela: Det er nok! Hold nå tilbake hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.
7Da rakte en av kjerubene hånden ut fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom dem, tok av den og la den i hendene på ham som var kledd i lin. Han tok den og gikk ut.
24Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
25Mennesker åt englebrød; han sendte dem mat i fulle mål.
25Samme natt skjedde det at Herren sa til ham: Ta din fars unge okse, den andre, den som er sju år gammel, og riv ned Ba’als alter som din far har, og hugg ned Asjera-pålen som står ved siden av det.
26Bygg så et alter for Herren din Gud på toppen av denne klippen, på det rette stedet. Ta den andre oksen og bær fram et brennoffer med veden fra Asjera-pålen som du skal hogge ned.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass.
30Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved fjellet Sinai, i en flamme av ild i en tornebusk.
13Da Gideon kom, var det en mann som fortalte drømmen sin til kameraten: Se, jeg drømte en drøm: En byggkake rullet inn i Midjans leir. Den kom bort til et telt og slo det så det falt, den veltet det, så teltet lå flatt.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
27Og Herren bød engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
24Men Herrens engel stilte seg på en sti mellom vinmarkene, med en mur på den ene siden og en mur på den andre.
32Det som blir igjen av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp i ild.
6Da fløy en av serafene bort til meg med en glødende kullbit i hånden, som han hadde tatt med tenger fra alteret.
19Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem.
26Og av kurven med usyret brød, som sto for Herren, tok han én usyret kake, én kake bakt med olje og ett flatt brød, og la det på fettet og på høyre lår.
26Herrens engel gikk lenger fram og stilte seg på et trangt sted der det ikke var mulig å svinge verken til høyre eller til venstre.
20Ornan snudde seg og fikk se engelen; og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på å treske hvete.
17For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
6Da ga presten ham det hellige brødet. For det fantes ikke annet brød der enn skuebrødet, som var tatt bort fra Herrens ansikt for å legge fram varmt brød den dagen det ble tatt bort.
2Da gikk det ild ut fra HERREN og fortærte dem, og de døde for HERRENS ansikt.
39Gideon sa til Gud: Vær ikke vred på meg, la meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La den nå bare være tørr på fellen, og la det være dugg overalt ellers på bakken.
40Og Gud gjorde slik den natten: Bare fellen var tørr, og det var dugg over hele bakken.
23Og ett brød og én oljekake og én tynn kake fra kurven med usyret brød som er for HERRENs ansikt.
22Da ble Guds vrede tent fordi han dro. Herrens engel stilte seg i veien som en motstander mot ham. Bileam red på eslet, og de to tjenerne hans var med ham.
20De tre avdelingene blåste i trompetene og slo i stykker krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd for å blåse, og de ropte: Herrens sverd og Gideons!
18Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.