Sakarja 3:2
Men Herren sa til Satan: Herren refser deg, Satan; ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, refser deg. Er ikke dette et vedstykke revet ut av ilden?
Men Herren sa til Satan: Herren refser deg, Satan; ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, refser deg. Er ikke dette et vedstykke revet ut av ilden?
Herren sa til Satan: Herren skal refse deg, Satan! Ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, skal refse deg! Er ikke dette en vedkubbe som er revet ut av ilden?
Da sa Herren til Satan: «Herren refse deg, Satan! Ja, Herren, han som har utvalgt Jerusalem, refse deg! Er ikke dette en vedkubbe revet ut av ilden?»
HERREN sa til Satan: HERREN refse deg, Satan! HERREN som har utvalgt Jerusalem, refse deg! Er ikke denne en brann reddet ut av ilden?
Herren sa til Satan: 'Herren skal irettesette deg, Satan! Ja, Herren, som har utvalgt Jerusalem, skal irettesette deg! Er ikke denne mannen som et tjæret tre reddet fra flammene?'
Og Herren sa til Satan: Herren irettesetter deg, Satan! Ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, irettesetter deg. Er ikke denne mannen som en brannstokk trukket ut av ilden?
Og Herren sa til Satan: Herren irettesetter deg, O Satan; Herren som har valgt Jerusalem, irettesetter deg: er ikke dette et symbol som er hentet ut av flammene?
Da sa Herren til Satan: Herren refser deg, Satan! Ja, Herren, som har utvalgt Jerusalem, refser deg! Er ikke denne en brann som er revet ut av ilden?
Og Herren sa til Satan: «Herren refser deg, Satan. Ja, Herren, som har utvalgt Jerusalem, refser deg. Er ikke denne mannen som et brennende stykke ved trukket ut av ilden?»
Og Herren sa til Satan: Herren irettesetter deg, Satan; ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, irettesetter deg. Er ikke dette en branntomt reddet fra ilden?
Og Herren sa til Satan: «Herren forby deg, Satan! Ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, forby deg! Er ikke dette en kol tatt opp av ilden?»
Og Herren sa til Satan: Herren irettesetter deg, Satan; ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, irettesetter deg. Er ikke dette en branntomt reddet fra ilden?
Herren sa til anklageren: "Herren skal irettesette deg, du anklager! Herren, som har utvalgt Jerusalem, skal irettesette deg. Er ikke dette en brannfakkel som er trukket ut av ilden?"
And the LORD said to Satan, 'The LORD rebuke you, Satan! The LORD, who has chosen Jerusalem, rebuke you! Is this man not like a burning stick snatched from the fire?'
Da sa Herren til Satan: 'Må Herren refse deg, Satan! Ja, må Herren, som har utvalgt Jerusalem, refse deg! Er ikke dette en vedtre som er revet ut av ilden?'
Da sagde Herren til Satan: Herren skjælde dig, Satan! ja, Herren, som udvalgte Jerusalem, skjælde dig! er denne ikke en rygende Brand, som er reddet af Ilden?
And the LORD said unto Satan, The LORD rebuke thee, O Satan; even the LORD that hath chosen Jerusalem rebuke thee: is not this a brand plucked out of the fire?
Og Herren sa til Satan: Herren irettesetter deg, Satan; ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, irettesetter deg! Er ikke dette en brann som er trukket ut av ilden?
And the LORD said to Satan, The LORD rebuke you, O Satan; indeed, the LORD who has chosen Jerusalem rebuke you: is this not a brand plucked from the fire?
Herren sa til Satan: "Herren refser deg, Satan! Ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, refser deg! Er ikke dette en brennende vedkubbe som er revet ut av ilden?"
Og Herren sa til motstanderen: 'Herren refser deg, motstander! Ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, refser deg. Er ikke dette en vedkubbe revet ut av ilden?'
Og Jehova sa til Satan: Jehova refser deg, Satan; ja, Jehova som har valgt ut Jerusalem, refser deg: er ikke dette en brann som er trukket ut av ilden?
Og Herren sa til Satan: Må Herrens ord være imot deg, Satan, Herrens ord som har utvalgt Jerusalem: er ikke dette en brennende brand som er revet ut av ilden?
And the LORDE sayde vnto Satan: The LORDE reproue the (thou Satan) yee the LORDE that hath chosen Ierusalem, reproue the. Is not this a brande take out of the fyre?
And the Lord said vnto Satan, The Lord reprooue thee, O Satan: euen the Lord that hath chosen Ierusalem, reprooue thee. Is not this a brand taken out of the fire?
And the Lorde saide vnto Satan: The Lorde reproue thee thou Satan, yea the Lorde that hath chosen Hierusalem reproue thee: Is not this a brand taken out of the fire?
And the LORD said unto Satan, The LORD rebuke thee, O Satan; even the LORD that hath chosen Jerusalem rebuke thee: [is] not this a brand plucked out of the fire?
Yahweh said to Satan, "Yahweh rebuke you, Satan! Yes, Yahweh who has chosen Jerusalem rebuke you! Isn't this a burning stick plucked out of the fire?"
And Jehovah saith unto the Adversary: `Jehovah doth push against thee, O Adversary, Yea, push against thee doth Jehovah, Who is fixing on Jerusalem, Is not this a brand delivered from fire?'
And Jehovah said unto Satan, Jehovah rebuke thee, O Satan; yea, Jehovah that hath chosen Jerusalem rebuke thee: is not this a brand plucked out of the fire?
And Jehovah said unto Satan, Jehovah rebuke thee, O Satan; yea, Jehovah that hath chosen Jerusalem rebuke thee: is not this a brand plucked out of the fire?
And the Lord said to the Satan, May the Lord's word be sharp against you, O Satan, the word of the Lord who has taken Jerusalem for himself: is this not a burning branch pulled out of the fire?
Yahweh said to Satan, "Yahweh rebuke you, Satan! Yes, Yahweh who has chosen Jerusalem rebuke you! Isn't this a burning stick plucked out of the fire?"
The LORD said to Satan,“May the LORD rebuke you, Satan! May the LORD, who has chosen Jerusalem, rebuke you! Isn’t this man like a burning stick snatched from the fire?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han viste meg Josva, ypperstepresten, som sto foran Herrens engel, og Satan sto ved hans høyre side for å anklage ham.
3Nå var Josva kledd i skitne klær og sto foran engelen.
1Igjen kom en dag da Guds sønner trådte fram for Herren, og Satan kom også blant dem for å tre fram for Herren.
2Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å fare omkring på jorden, fra å vandre fram og tilbake på den.
3Herren sa til Satan: Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden – en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og skyr det onde. Likevel holder han fast ved sin oppriktighet, selv om du fikk meg til å gå imot ham for å ødelegge ham uten grunn.
4Da svarte Satan Herren: Hud for hud! Ja, alt en mann eier, gir han for sitt liv.
5Men rekk nå ut hånden og rør ved hans bein og hans kjøtt, så vil han forbande deg rett i ansiktet.
6Herren sa til Satan: Se, han er i din hånd; men skån livet hans.
7Så gikk Satan bort fra Herren og slo Job med smertefulle byller fra fotsålen til issen.
9Men erkeengelen Mikael, da han tvistet med djevelen og diskuterte om Moses’ legeme, våget ikke å komme med en spottende anklage mot ham, men sa: Herren refse deg.
6Så hendte det en dag at Guds sønner kom for å tre fram for Herren, og også Satan kom blant dem.
7Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å streife omkring på jorden og vandre fram og tilbake på den.
8Da sa Herren til Satan: Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden, en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det onde.
9Da svarte Satan Herren: Er det for ingenting at Job frykter Gud?
11Men rekk nå ut hånden din og rør ved alt han eier, så vil han forbande deg rett i ansiktet.
12Herren sa til Satan: Se, alt han eier er i din makt; bare mot ham selv må du ikke rekke ut hånden. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn.
7Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg, slik min tjener Job har.
14Da sa engelen som talte med meg til meg: Rop og si: Så sier Herren, over hærskarene: Jeg er nidkjær for Jerusalem og for Sion, med stor nidkjærhet.
11Jeg vil true fortæreren for deres skyld, så han ikke skal ødelegge frukten av deres jord, og vinstokken på marken skal ikke felle frukten sin før tiden, sier Herren over hærskarene.
6Herrens engel ga Josva denne høytidelige erklæringen og sa:
13Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva er det vi har talt mot deg?
3Da angret Herren dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
23Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
12Herren skal ta Juda til sin arvedel i det hellige landet og på ny velge Jerusalem.
3Da svarte Job Herren og sa:
6Sett en ugudelig mann over ham, og la Satan stå ved hans høyre hånd.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
1Herre, refs meg ikke i din vrede; tukte meg ikke i din brennende harme.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass.
8For så sier Herren, hærskarenes Gud: Etter herligheten har han sendt meg til de folkeslagene som plyndret dere, for den som rører dere, rører ved hans øyensten.
1HERRE, refse meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din brennende harme.
11Jeg har styrtet noen av dere, slik Gud styrtet Sodoma og Gomorra, og dere var som en vedkubbe rykket ut av ilden; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier Herren.
7Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.
27Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og dere bærer en byrde, ja, går inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i portene der; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.
22Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot den Hellige i Israel.
31Herren sa: Simon, Simon! Se, Satan har krevd å få dere, for å sikte dere som hvete.
10Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har utvalgt deg i lidelsens smelteovn.
23Den dagen, sier Herren, Allhærs Gud, vil jeg ta deg, Serubabel, min tjener, Sjealtiels sønn, sier Herren, og gjøre deg til en seglring. For jeg har utvalgt deg, sier Herren, Allhærs Gud.
8Jesus svarte og sa: "Vik bak meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene."
17Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem! Du som ved Herrens hånd har drukket hans vredes beger; du har drukket, ja tømt til bunns, skjelvingens beger.
13Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, du klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? eller hvem skal gå inn i boligene våre?
12Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre, over hærskarene, hvor lenge vil du ikke vise barmhjertighet mot Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på i disse sytti årene?
6Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.