Amos 7:3
Da angret Herren dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Da angret Herren dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Da angret Herren på dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.
Da angret Herren dette og sa: Det skal ikke skje.
HERREN angret dette. Det skal ikke skje, sa HERREN.
Herren angret på dette. 'Dette vil ikke skje,' sa Herren.
Herren angret dette: Det skal ikke skje, sa Herren.
Herren angret over dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Da angret Herren dette; det skal ikke skje, sa Herren.
Da angret Herren dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.
Herren angret dette: Det skal ikke skje, sa Herren.
Herren angret dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Herren angret dette: Det skal ikke skje, sa Herren.
Herren endret seg over dette: "Det skal ikke skje," sa Herren.
So the Lord relented concerning this: 'It will not happen,' said the Lord.
Herren angret dette og sa: "Det skal ikke skje," sier Herren.
(Da) angrede dette Herren; det skal ikke skee, sagde Herren.
The LORD repented for this: It shall not be, saith the LORD.
Herren angret det: Det skal ikke skje, sier Herren.
The LORD repented for this: It shall not be, says the LORD.
Herren angret på dette. "Det skal ikke skje," sier Herren.
Jehova angret dette, 'Det skal ikke skje,' sa Jehova.
Herren ombestemte seg med hensyn til dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Så ombestemte Herren seg angående dette og sa: Det skal ikke skje.
Jehovah repented concerning this: It shall not be, saith Jehovah.
The LORD repented for this: It shall not be, saith the LORD.
So the LORDE was gracious therin, and the LORDE sayde: well, it shall not be.
So the Lord repented for this. It shal not be, saith the Lord.
So the Lorde repented for this: it shall not be, sayth the Lorde.
The LORD repented for this: It shall not be, saith the LORD.
Yahweh relented concerning this. "It shall not be," says Yahweh.
Jehovah hath repented of this, `It shall not be,' said Jehovah.
Jehovah repented concerning this: It shall not be, saith Jehovah.
Jehovah repented concerning this: It shall not be, saith Jehovah.
The Lord, changing his purpose about this, said, It will not be.
Yahweh relented concerning this. "It shall not be," says Yahweh.
The LORD decided not to do this.“It will not happen,” the LORD said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Slik lot Herren Gud meg se: Se, Herren Gud kalte fram en dom ved ild; den fortærte det store dypet og fortærte også en del av landet.
5Da sa jeg: Å, Herren Gud, stans, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob kunne reise seg? Han er liten.
6Da angret Herren dette: Også dette skal ikke skje, sier Herren Gud.
14Da lot Herren være å gjøre den ulykken han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
9Hvem vet? Kanskje Gud vil vende om og angre og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
10Og Gud så deres gjerninger, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
6Da angret Herren at han hadde gjort mennesket på jorden, og det gjorde ham vondt i hjertet.
7Og Herren sa: Jeg vil utslette mennesket som jeg har skapt, fra jordens overflate, både mennesket og dyrene, det som kryper, og himmelens fugler; for jeg angrer at jeg har gjort dem.
2Da de hadde spist opp markens gress, sa jeg: Å, Herren Gud, tilgi, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob kunne reise seg? Han er liten.
7Så sier Herren Gud: Det skal ikke stå, det skal ikke skje.
11Herren sa til meg: Be ikke for dette folket, til deres beste.
14Jeg, Herren, har talt: Det skal skje, og jeg vil gjøre det. Jeg vil ikke ta det tilbake, jeg vil ikke spare, og jeg angrer ikke. Etter dine veier og etter dine gjerninger skal de dømme deg, sier Herren Gud.
15Også Herrens ord kom til meg og sa:
27For så sier Herren: Hele landet skal bli øde; likevel vil jeg ikke gjøre fullstendig ende på det.
28Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli svart, for jeg har talt, jeg har besluttet det; jeg angrer ikke og går ikke tilbake på det.
10men dersom det gjør det onde for mine øyne, så det ikke adlyder min røst, da angrer jeg det gode jeg sa jeg ville gjøre for dem.
3Kanskje vil de lytte og hver og en vende om fra sin onde vei, så jeg kan angre det onde som jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Slik jeg hadde bestemt å straffe dere da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg angret ikke,
8men dersom det folket jeg har uttalt dom over, vender om fra sin ondskap, da angrer jeg den ulykken jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens grøde; den skal brenne og ikke slukkes.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.
13Gjør derfor nå om på deres veier og deres gjerninger, og lyd HERREN deres Gud; så vil HERREN angre det onde han har uttalt mot dere.
16Du skal derfor ikke be for dette folket, ikke løfte klagerop eller bønn for dem, og ikke gå i forbønn for dem hos meg; for jeg vil ikke høre på deg.
29Og også Israels Ære lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
12Gå og forkynn disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren. Jeg vil ikke la min vrede falle over dere, for jeg er barmhjertig, sier Herren; jeg holder ikke vreden evig.
6For jeg, Herren, forandrer meg ikke; derfor blir dere, Jakobs sønner, ikke tilintetgjort.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
37Hvem er den som sier noe og det skjer, når ikke Herren har befalt det?
9Dette er for meg som Noahs flom: Som jeg har sverget at Noahs flom ikke mer skal oversvømme jorden, slik har jeg sverget at jeg ikke vil være vred på deg eller refse deg.
31For Herren støter ikke for evig bort.
30Jeg kjenner hans harme, sier Herren, men det skal ikke gå slik; hans løgner skal ikke få det til å skje.
8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg lik Adma? Hvordan kan jeg sette deg lik Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min barmhjertighet flammer opp.
14For Herren vil dømme sitt folk, og han vil forbarme seg over sine tjenere.
7Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg, slik min tjener Job har.
1Herrens ord kom til meg og sa:
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
31Derfor har jeg øst ut min harme over dem; jeg har fortært dem med min vredes ild. Deres egen vei har jeg latt komme over deres hoder, sier Herren Gud.
10Hvis dere blir boende i dette landet, vil jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned; jeg vil plante dere og ikke rykke dere opp. For jeg angrer den ulykken jeg har latt komme over dere.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
3Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Rett deres veier og gjerninger, så lar jeg dere bo på dette stedet.
8Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate; men jeg vil ikke fullstendig ødelegge Jakobs hus, sier Herren.
4Du skal også si til dem: Så sier Herren: Skal en falle og ikke reise seg? Skal en vende seg bort og ikke vende tilbake?
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass.
18Da vil Herren bli nidkjær for sitt land og forbarme seg over sitt folk.
7Kanskje de vil legge sin bønn fram for Herren og vende hver og en om fra sin onde vei, for stor er den vrede og harme Herren har uttalt mot dette folket.
2Han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg ennå var i mitt eget land? Derfor ville jeg flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.