Jeremia 21:13
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, du klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? eller hvem skal gå inn i boligene våre?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, du klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? eller hvem skal gå inn i boligene våre?
Se, jeg kommer imot deg, du som bor i dalen, du klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kommer ned mot oss, og hvem går inn i boligene våre?
Se, jeg kommer over deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss, og hvem vil gå inn i våre boliger?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, du klippe på sletten, sier HERREN, dere som sier: Hvem kan komme ned mot oss? Hvem kan trenge inn i våre boliger?
Se, jeg vil stå imot deg som bor i dalen, på klippen i sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem tør komme ned mot oss? Og hvem vil komme inn i våre hjem?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: 'Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal komme inn i våre boliger?'
Se, jeg er imot deg, O innbygger i dalen, og klippen i sletten, sier Herren; som sier: Hvem kan komme ned mot oss? eller hvem kan gå inn i våre hus?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kan komme ned til oss, og hvem kan trenge inn i våre boliger?
Se, jeg er imot deg, du som sitter i dalen, du klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: 'Hvem skal slå oss, og hvem kan trenge inn i våre tilholdssteder?'
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen av sletten, sier Herren; dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal trenge inn i våre bosteder?
Se, jeg er imot deg, du beboer i dalen og du klippe på sletten, sier HERREN, du som sier: Hvem skal komme ned mot oss, eller hvem skal entre våre boliger?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen av sletten, sier Herren; dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal trenge inn i våre bosteder?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalene, på klippen i slettene, sier Herren, dere som sier: 'Hvem kan komme ned mot oss? Og hvem kan komme inn i våre boliger?'
Behold, I am against you, O inhabitant of the valley, O rock of the plain, declares the LORD. You who say, 'Who can come against us? Who can enter our dwellings?'
Se, jeg er imot deg som sitter i dalen, klippen på høylandet, sier Herren. Dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Og hvem skal trenge inn i våre bolig?
See, jeg kommer til dig, (du Qvinde,) som boer i Dalen, i en Klippe, paa Sletten, siger Herren, (I,) som sige: Hvo vil komme ned til os, og hvo vil komme i vore Boliger?
Behold, I am against thee, O inhabitant of the valley, and rock of the plain, saith the LORD; which say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Se, jeg er imot deg, du innbygger i dalen, og klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal trenge inn i våre boliger?
Behold, I am against you, O inhabitant of the valley and rock of the plain, says the LORD; who say, Who shall come down against us? or who shall enter into our dwellings?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen og på slettens klippe, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss, eller hvem skal gå inn i våre boliger?
Se, jeg er imot deg – sier Herren – du som bor i dalen, på slettens klippe, dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss? Og hvem vil trenge inn i våre boliger?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, og på klippen på sletten, sier Herren; dere som sier, Hvem skal komme ned mot oss? eller hvem skal gå inn i våre boliger?
Se, jeg er imot dere, dere som bor på dalens klippe, sier Herren; dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss? eller hvem vil trenge inn i våre hus?
Behold, I am against thee, O inhabitant of the valley, [and] of the rock of the plain, saith Jehovah; you that say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Behold, I am against thee, O inhabitant of the valley, and rock of the plain, saith the LORD; which say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Beholde (saieth the LORDE) I wil come vpo you, that dwel in the valleis, rockes and feldes and saye: Tush, who will make vs afrayed? or who will come in to oure houses?
Beholde, I come against thee, O inhabitant of the valley, & rocke of the plaine, saith the Lord, which say, Who shall come downe against vs? or who shall enter into our habitations?
Behold, saith the Lord, I wyll come vpon thee that dwellest in the valleys, rockes, and fieldes, and say, tushe, who will make vs afraide? or who wil come into our houses?
Behold, I [am] against thee, O inhabitant of the valley, [and] rock of the plain, saith the LORD; which say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Behold, I am against you, O inhabitant of the valley, [and] of the rock of the plain, says Yahweh; you that say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Lo, I `am' against thee -- an affirmation of Jehovah, O inhabitant of the valley, rock of the plain, Who are saying, Who cometh down against us? And who cometh into our habitations?
Behold, I am against thee, O inhabitant of the valley, `and' of the rock of the plain, saith Jehovah; you that say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Behold, I am against thee, O inhabitant of the valley, [and] of the rock of the plain, saith Jehovah; you that say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
See, I am against you, you who are living on the rock of the valley, says the Lord; you who say, Who will come down against us? or who will get into our houses?
Behold, I am against you, O inhabitant of the valley, [and] of the rock of the plain, says Yahweh; you that say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Listen, you who sit enthroned above the valley on a rocky plateau. I am opposed to you,’ says the LORD.‘You boast,“No one can swoop down on us. No one can penetrate into our places of refuge.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Se, jeg er imot deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg vil rekke ut hånden mot deg, rulle deg ned fra klippene og gjøre deg til et brent fjell.
26Fra deg skal en ikke ta en stein til hjørne eller en stein til grunnvoll; for du skal være øde for alltid, sier Herren.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på Babylons konge, og han skal brenne den opp med ild.
11Og om Judas konges hus skal du si: Hør Herrens ord!
12Davids hus, så sier Herren: Før retten fram om morgenen, og redd den som er plyndret, ut av undertrykkerens hånd, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner, uten at noen kan slokke den, på grunn av ondskapen i deres gjerninger.
16Din fryktinngytelse har forført deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellets kløfter, som holder høyden på haugen. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
14Da sa HERREN til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier HERREN. De skal komme, og hver skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
14Men jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i dens skog, og den skal fortære alt rundt den.
31Se, jeg er imot deg, du mest hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, den tid jeg vil straffe deg.
3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
14Men se, jeg reiser opp et folk mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal trenge dere fra inngangen til Hamat og helt til bekken i ørkenen.
17Samle sammen eiendelene dine fra landet, du som bor i festningen.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet på alle kanter; han skal ta styrken fra deg, og palassene dine skal bli plyndret.
3For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høye steder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.
14Så sier HERREN om alle mine onde naboer som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og jeg vil rykke Judas hus opp fra midten av dem.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
4Om Edom sier: 'Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene', så sier Herren over hærskarene: De skal bygge, men jeg skal rive ned. Da skal folk kalle dem 'ondskapens land' og 'folket som Herren er vred på for alltid'.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
13Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva er det vi har talt mot deg?
3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.
13Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil brenne hennes vogner i røyken, og sverdet skal fortære dine unge løver. Jeg vil gjøre ende på ditt rov på jorden, og dine sendebuds røst skal ikke mer høres.
3Og si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg vil trekke mitt sverd opp av sliren og utrydde fra deg både den rettferdige og den onde.
13Derfor skal deres rikdom bli rov, og husene deres legges øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
7Morgenen er kommet over deg, du som bor i landet. Tiden er inne, ulykkens dag er nær – ikke jubelrop i fjellene.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
6For så sier Herren om kongens hus i Juda: For meg er du som Gilead, som toppen av Libanon; men sannelig, jeg vil gjøre deg til en ørken, til byer som ikke er bebodd.
7Jeg lar ødeleggere komme mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine fineste sedre og kaste dem på ilden.
21For se, Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres misgjerning; jorden skal også avsløre sitt blod og ikke lenger dekke over de drepte.
9I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal stå øde, store og vakre, uten innbyggere.
5Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil løfte opp skjørtet ditt over ansiktet ditt og vise folkeslagene din nakenhet og rikene din skam.
11Jeg vil utrydde byene i landet ditt og rive ned alle dine festninger.
3Si: Israels fjell, hør Herrens Guds ord. Så sier Herren Gud til fjellene og åsene, til elvene og dalene: Se, jeg, ja jeg, lar sverdet komme over dere, og jeg vil ødelegge offerhaugene deres.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt i byen.
4For slik har Herren talt til meg: Som når en løve, en ung løve, brøler over sitt bytte, og en mengde gjetere kalles ut mot den, blir den ikke skremt av deres røst og bøyer seg ikke for deres larm. Slik skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å stride for Sionfjellet og for høyden der.
4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om husene til Judas konger, som er revet ned på grunn av beleiringsvollene og sverdet:
30Du skal profetere alle disse ordene mot dem og si: Herren brøler fra det høye, han lar sin røst lyde fra sin hellige bolig. Han brøler mektig over sin bolig; han hever et rop, som de som tråkker druene, mot alle som bor på jorden.
21Herrens ord kom til meg og sa:
6For så har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Dette er byen som skal straffes; i hennes indre er det bare undertrykkelse.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Herre, Israels Mektige: Å, jeg vil få utløp for harmen over mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
22Se, jeg skal gi befaling, sier Herren, og la dem vende tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild, og byene i Juda skal jeg gjøre til en ødemark uten innbygger.
1Så sier Herren: Gå ned til Juda-kongens hus og tal der dette ordet,
9Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å gjøre landet øde; han skal utrydde synderne derfra.
11Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler; Judas byer vil jeg gjøre øde, uten noen innbygger.
11For se, Herren har gitt befaling, og han slår det store huset så det får brudd og det lille huset så det får sprekker.
8Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna. Også dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, slik Herren har sagt.
19Se, han kommer opp som en løve fra krattet ved Jordan mot det sikre beitet. Men jeg lar ham brått flykte fra det. Og hvem er den utvalgte jeg kan sette over henne? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvilken hyrde kan stå seg mot meg?
1Ve dere som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, dere som kalles de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til!