2 Samuelsbok 24:1
Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David til å si: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David til å si: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
Herren ble igjen harm på Israel. Han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
HERRENS vrede flammet enda en gang opp mot Israel, og han egget David mot dem og sa: Gå og tell Israel og Juda.
Herren ble sint på nytt på Israel og befalte David: 'Gå og ta en folketelling av Israels folk og Judas folk.'
Og igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell Israel og Juda.»
Og igjen ble Herren vred på Israel, og han fikk David til å befale dem: Gå, tell Israel og Juda.
Herrens vrede brant fortsatt mot Israel. Han oppildnet David blant dem og sa: Gå og tell Israel og Juda.
Herren ble igjen vred på Israel, og han lot David bli opphisset mot dem og sa: 'Gå og tell folket i Israel og Juda.'
Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han beveget David til å si: Gå og tell Israel og Juda.
Og igjen ble Herrens vrede tent mot Israel, og han rørte David til å si: «Gå og tell Israel og Juda.»
Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han beveget David til å si: Gå og tell Israel og Juda.
Igjen ble Herrens vrede tent mot Israel, og han oppildnet David mot dem og sa: 'Gå og tell folket i Israel og Juda.'
Again the Lord's anger burned against Israel, and He incited David against them, saying, "Go, count the people of Israel and Judah."
Herren ble igjen vred på Israel og egget David til å si: 'Gå og tel folket i Israel og Juda.'
Og Herrens Vrede blev ved at optændes imod Israel, og han tilskyndte David iblandt dem og sagde: Gak, tæl Israel og Juda.
And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and he moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
Nok en gang ble Herrens vrede tent mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell folket i Israel og Juda.»
And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and He moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han påvirket David mot dem, og sa: Gå, tell Israel og Juda.
Og Herrens vrede fortsatte å brenne mot Israel, og en motstander ledet David til å telle Israel og Juda.
Og igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han påvirket David til å telle folket i Israel og Juda.
Igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han fikk David til å handle mot dem ved å si: Gå, tell Israel og Juda.
And the LORDE was wrothfully displeased of ye new agaynst Israel, and moued Dauid amonge them, because he saide: Go, nombre Israel and Iuda.
And the wrath of the Lord was againe kindled against Israel, and he moued Dauid against them, in that he saide, Goe, number Israel and Iudah.
And agayne the Lorde was wroth against Israel, and he moued Dauid agaynst them, in that he sayde: Go number Israel & Iuda.
¶ And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and he moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
Again the anger of Yahweh was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, Go, number Israel and Judah.
And the anger of Jehovah addeth to burn against Israel, and `an adversary' moveth David about them, saying, `Go, number Israel and Judah.'
And again the anger of Jehovah was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, Go, number Israel and Judah.
And again the anger of Jehovah was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, Go, number Israel and Judah.
Again the wrath of the Lord was burning against Israel, and moving David against them, he said, Go, take the number of Israel and Judah.
Again the anger of Yahweh was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, "Go, number Israel and Judah."
David Displeases the Lord by Taking a Census The LORD’s anger again raged against Israel, and he incited David against them, saying,“Go count Israel and Judah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: Gå nå gjennom alle Israels stammer, fra Dan til Beersjeba, og hold manntall over folket, så jeg kan få vite hvor mange det er.
3Da sa Joab til kongen: Måtte Herren din Gud gjøre folket, hvor mange de enn er, hundre ganger så stort, og måtte min herre kongen få se det! Men hvorfor har min herre kongen behag i dette?
4Likevel vant kongens ord over Joab og over hærførerne. Joab og hærførerne dro ut fra kongens nærvær for å holde manntall over Israels folk.
1Satan reiste seg mot Israel og egget David til å holde folketelling over Israel.
2David sa til Joab og til folkets ledere: Gå og hold folketelling i Israel fra Be’er-Sjeba til Dan, og legg fram tallet for meg, så jeg kan få vite det.
3Joab svarte: Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du føre skyld over Israel?
4Likevel fikk kongens ord rå over Joab. Derfor dro Joab av sted, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
5Joab la fram summen på antallet for David. I Israel var det én million og hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen menn som kunne trekke sverd.
23Men David tok ikke med dem fra tjue år og nedover, for Herren hadde sagt at han ville gjøre Israel tallrikt som himmelens stjerner.
24Joab, Serujas sønn, begynte å telle, men han fullførte ikke, for vrede kom over Israel på grunn av dette; og tallet ble ikke tatt med i kong Davids krøniker.
9Joab la fram summen av manntallet for kongen: I Israel var det åtte hundre tusen stridsdyktige menn som bar sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn.
10Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig.
11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
1David telte folket som var hos ham, og satte over dem offiserer over tusener og over hundrer.
7Gud mislikte dette, og derfor slo han Israel.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
18Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19David gikk opp på Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
1Igjen samlet David alle de utvalgte mennene i Israel, tretti tusen.
6Da drog kong Joram ut fra Samaria på den tiden og mønstret hele Israel.
2Foreta en opptelling av hele menigheten av israelittene etter slekter og familier, etter sine fedres hus, etter navnelistene, hver mann, mann for mann;
3fra tjue år og oppover, alle som kan gå ut i krig i Israel. Du og Aron skal mønstre dem etter hæravdelingene.
1David rådførte seg med hærførerne over tusen og over hundre, og med alle lederne.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
20Da ble Herrens vrede brennende mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
23Dette er tallene på de avdelingene som var rustet til krig og kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, etter Herrens ord.
8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.
19David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik Herren hadde befalt.
1Da året var omme, på den tiden da konger pleier å dra i krig, sendte David Joab og sine tjenere med ham og hele Israel. De slo ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
28Da den eldste broren hans, Eliab, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab brennende sint på David og sa: Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt onde hjerte; du er kommet ned for å se på kampen.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er brennofferalteret for Israel.
2David befalte at innflytterne som var i Israels land, skulle samles, og han satte steinhoggere til å hugge tilhugde steiner for å bygge Guds hus.
13Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne.
14Og se, nå har dere trådt i fedrenes sted, en ny generasjon syndige menn, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel.
17Dette ble meldt til David. Han samlet hele Israel, krysset Jordan, rykket fram mot dem og stilte opp til kamp mot dem. Da David hadde stilt opp til kamp mot arameerne, tok de kampen opp med ham.
4Da spurte David Herren igjen. Herren svarte: Bryt opp, gå ned til Ke'ila, for jeg vil overgi filisterne i din hånd.
8Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de veldige.
27For etter Davids siste ord ble levittene talt fra tjue år og oppover.
27Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken,
7Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av de tapre mennene.
10Da skilte Amasja dem ut, nemlig den hæren som var kommet til ham fra Efraim, og lot dem dra hjem igjen. Derfor ble sinnet deres sterkt tent mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.
1Nå følger en oversikt over Israels barn etter deres antall: familieoverhodene, høvdingene over tusener og hundrer og deres oppsynsmenn som gjorde tjeneste for kongen i alt som gjaldt avdelingene, de som møtte fram og gikk av tjeneste måned for måned gjennom hele årets måneder. Hver avdeling talte tjuefire tusen.
15Så mønstret han de unge mennene som hørte til provinsfyrstene, og de var to hundre og trettito. Etter dem mønstret han hele folket, alle israelittene, sju tusen.
7Da flammet Herrens vrede mot Israel, og han overga dem i hendene på filisterne og i hendene på ammonittene.
4Da samlet Saul folket og mønstret dem i Telaim: to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.
3Da ble HERRENS vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, alle deres dager.
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beersjeba døde sytti tusen menn av folket.
14Da ble Herrens vrede brennende mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere som plyndret dem, og han solgte dem i hendene på fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne holde stand mot sine fiender.
21Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel,