2 Kongebok 3:6

Norsk KJV Aug 2025

Da drog kong Joram ut fra Samaria på den tiden og mønstret hele Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 11:8 : 8 Da han mønstret dem i Besek, var israelittene tre hundre tusen, og mennene av Juda tretti tusen.
  • 1 Sam 15:4 : 4 Da samlet Saul folket og mønstret dem i Telaim: to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.
  • 2 Sam 24:1-9 : 1 Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David til å si: Gå og hold manntall over Israel og Juda. 2 Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: Gå nå gjennom alle Israels stammer, fra Dan til Beersjeba, og hold manntall over folket, så jeg kan få vite hvor mange det er. 3 Da sa Joab til kongen: Måtte Herren din Gud gjøre folket, hvor mange de enn er, hundre ganger så stort, og måtte min herre kongen få se det! Men hvorfor har min herre kongen behag i dette? 4 Likevel vant kongens ord over Joab og over hærførerne. Joab og hærførerne dro ut fra kongens nærvær for å holde manntall over Israels folk. 5 De krysset Jordan og slo leir ved Aroer, på høyre side av byen som ligger midt i elvedalen i Gad, og videre mot Jaser. 6 Så kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodshi; og de kom til Dan-Jaan og traktene ved Sidon, 7 og de kom til festningen i Tyrus og til alle byene til hivittene og kanaanittene. Derfra dro de sørover i Juda, helt til Beersjeba. 8 Da de hadde gått gjennom hele landet, kom de til Jerusalem etter ni måneder og tjue dager. 9 Joab la fram summen av manntallet for kongen: I Israel var det åtte hundre tusen stridsdyktige menn som bar sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn. 10 Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig. 11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa: 12 Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg byr deg tre ting; velg én av dem, så jeg kan gjøre det mot deg. 13 Så kom Gad til David og fortalte ham dette og sa: Skal det komme sju år med hungersnød over deg i ditt land? Eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i landet? Tenk nå over dette og se hvilket svar jeg skal gi ham som har sendt meg. 14 Da sa David til Gad: Jeg er i stor nød. La oss heller falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd. 15 Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beersjeba døde sytti tusen menn av folket. 16 Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass. 17 Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus. 18 Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på Arauna jebusittens treskeplass. 19 David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik Herren hadde befalt. 20 Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg til jorden med ansiktet mot bakken for kongen. 21 Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, og plagen kan stanse blant folket. 22 Da sa Arauna til David: La min herre kongen ta og ofre det som synes godt for ham. Se, her er okser til brennoffer, og treskesleder og okseåk til brensel. 23 Alt dette gav Arauna, som en konge, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren din Gud ta imot deg. 24 Men kongen sa til Arauna: Nei, jeg vil kjøpe det av deg for full pris. Jeg vil ikke ofre brennoffer til Herren min Gud av det som ikke koster meg noe. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv. 25 David bygde der et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og plagen stanset i Israel.
  • 1 Kong 20:27 : 27 Israelittene ble også mønstret og var alle til stede; de dro ut mot dem. Israel slo leir midt imot dem, som to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    7Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.

    8Han spurte: Hvilken vei skal vi dra opp? Han svarte: Veien gjennom ørkenen i Edom.

    9Så dro Israels konge av sted, og Judas konge og Edoms konge sammen. De gikk en omvei på sju dagers reise, men det fantes ikke vann verken for hæren eller for buskapen som fulgte dem.

    10Da sa Israels konge: Ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!

  • 29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

  • 28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

  • 1Joram, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det attende året av Josjafat, kongen i Juda, og han regjerte i tolv år.

  • 4Likevel vant kongens ord over Joab og over hærførerne. Joab og hærførerne dro ut fra kongens nærvær for å holde manntall over Israels folk.

  • 2I det tredje året kom Josjafat, Judas konge, ned til Israels konge.

  • 73%

    4Kong Mesa av Moab drev stort sauehold og betalte kongen i Israel tributt: hundre tusen lam og hundre tusen værer med ulla.

    5Men da Akab var død, gjorde kongen av Moab opprør mot Israels konge.

  • 72%

    1Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David til å si: Gå og hold manntall over Israel og Juda.

    2Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: Gå nå gjennom alle Israels stammer, fra Dan til Beersjeba, og hold manntall over folket, så jeg kan få vite hvor mange det er.

  • 72%

    2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser i mengder for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med seg til Ramot i Gilead.

    3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.

  • 2David sa til Joab og til folkets ledere: Gå og hold folketelling i Israel fra Be’er-Sjeba til Dan, og legg fram tallet for meg, så jeg kan få vite det.

  • 72%

    12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

    13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.

  • 5Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.

  • 6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.

  • 72%

    14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. (Joram hadde forsvart Ramot i Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen i Aram.)

    15(Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene araméerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram.) Jehu sa: Hvis dere er med på dette, så la ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jisreel.

    16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Kong Ahasja av Juda var kommet ned for å se til Joram.

    17Vakten sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus avdeling komme, sa han: Jeg ser en avdeling. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem, og la ham si: Er det fred?

  • 15Så mønstret han de unge mennene som hørte til provinsfyrstene, og de var to hundre og trettito. Etter dem mønstret han hele folket, alle israelittene, sju tusen.

  • 28Han dro sammen med Joram, Akabs sønn, til krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.

  • 21Joram sa: Spenn for! De spente for hans vogn. Kong Joram av Israel og kong Ahasja av Juda dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu og traff ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel.

  • 16I det femte året av Joram, Akabs sønn, Israels konge, mens Josjafat var konge i Juda, ble Joram, Josjafats sønn, konge i Juda.

  • 9Da dro Joram ut med sine fyrster og alle stridsvognene sine. Han sto opp om natten og slo edomittene som hadde omringet ham, og offiserene for stridsvognene.

  • 1Arams konge Ben-Hadad samlet hele hæren sin; det var to og tretti konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og førte krig mot den.

  • 4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.

  • 4Da Joram hadde tatt sin fars kongemakt, styrket han sin stilling og drepte alle brødrene sine med sverd, og dessuten flere av Israels fyrster.

  • 24Etter dette hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin og dro opp og beleiret Samaria.

  • 12Deretter brøt han opp og dro til Samaria. Da han var ved saueklippehuset på veien,

  • 17Alle disse ble oppført i slektsregister i dagene til Jotam, kongen i Juda, og i dagene til Jeroboam, kongen i Israel.

  • 1Kongen sendte bud, og de samlet til seg alle de eldste i Juda og i Jerusalem.

  • 70%

    26Da året var omme, mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.

    27Israelittene ble også mønstret og var alle til stede; de dro ut mot dem. Israel slo leir midt imot dem, som to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.

  • 5Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.

  • 7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.

  • 30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.

  • 8Kongen i Aram førte krig mot Israel og rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.

  • 4Likevel fikk kongens ord rå over Joab. Derfor dro Joab av sted, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.

  • 13Kong Salomo utskrev arbeidstjeneste over hele Israel; arbeidstjenesten var på tretti tusen menn.

  • 32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.

  • 21Da dro Joram over til Se'ir med alle stridsvognene sine. Han brøt opp om natten og slo edomittene som hadde omringet ham, og også vognførerne. Folket flyktet til teltene sine.

  • 1Etter Akabs død gjorde Moab opprør mot Israel.

  • 1I det tjuetredje året av Joasj, Ahasjas sønn, kongen i Juda, begynte Joahas, Jehus sønn, å regjere over Israel i Samaria, og han regjerte i sytten år.

  • 43Israels konge dro hjem, tung og vred, og kom til Samaria.

  • 17Salomo foretok en folketelling over alle utlendingene som var i Israels land, etter den tellingen hans far David hadde foretatt. Det ble funnet 153 600.