Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.
Kongen sa til livvaktene som stod omkring ham: «Gå rundt og drep HERRENS prester! For også de holder med David; de visste at han var på flukt, og de fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå HERRENS prester.
Kongen sa til vaktmennene som sto omkring ham: Snu dere og drep Herrens prester! Også de har sluttet seg til David; de visste at han var på flukt, og de røpet det ikke for meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå Herrens prester.
Kongen sa til livvakten som sto rundt ham: Vend om og drep HERRENS prester, for også deres hand er med David, og fordi de visste at han flyktet og ikke fortalte meg det. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut sin hand for å falle over HERRENS prester.
Kongen sa til livvaktene som stod rundt ham: 'Vend dere mot Herrens prester og drep dem! For de visste at han flyktet, men de fortalte det ikke til meg.' Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å skade Herrens prester.
Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: 'Drep Herrens prester; for de har også hjulpet David, og de visste når han rømte, men ikke fortalte meg.' Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå ned Herrens prester.
Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: "Vendt dere mot Herrens prester og slå dem i hjel, for deres hånd er også med David. De visste at han flyktet, men varslet meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herrens prester.
Kongen sa til sine voktere som sto omkring: "Gå frem og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han var på flukt, men fortalte meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å angripe Herrens prester.
Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
Kongen sa til sine vakter: «Drep Herrens prester, for deres hånd støtter David, og fordi de visste da han flyktet, men ikke varslet meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hendene sine på Herrens prester.
Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: 'Gå frem og slå Herrens prester i hjel, for de er også med David. De visste at han flyktet, men de røpet det ikke for meg.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut sin hånd til å slå Herrens prester.
Then the king ordered the guards standing by him, 'Turn and kill the priests of the Lord, because they are allies of David. They knew he was fleeing but didn’t inform me.' But the king's servants were unwilling to raise their hands to strike the priests of the Lord.
Kongen sa til vaktene som stod rundt ham: 'Gå fram og drep Herrens prester, for også de er på Davids side! De visste at han flyktet, men fortalte det ikke til meg.' Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
Og Kongen sagde til Drabanterne, som stode hos ham: Vender eder omkring og slaaer Herrens Præster ihjel, thi deres Haand er ogsaa med David, og der de vidste, at han flyede, da aabenbarede de det ikke for mine Øren; men Kongens Tjenere vilde ikke udrække deres Haand at falde an paa Herrens Præster.
And the king said unto the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also is with David, and because they knew when he fled, and did not shew it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of the LORD.
Og kongen sa til væpnede mennene som stod om ham: "Vend dere om og drep Herrens prester, for deres hånd er med David, de visste da han flyktet og sa det ikke til meg." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herren prester.
And the king said to the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also is with David, and because they knew when he fled, and did not show it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to attack the priests of the LORD.
Kongen sa til vakten som stod omkring ham: «Vend dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han hadde rømt, uten å fortelle det til meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
Kongen sa til tjenerne som sto rundt ham: «Vend dere mot prestene og drep dem, for de er med David. De visste at han flyktet, men de avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
Kongen sa til vaktene som sto omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester, for deres hånd er også med David, og fordi de visste at han flyktet og ikke fortalte meg det. Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester for å drepe dem.
Kongen sa til sine vakter som sto omkring ham: Drep Herrens prester, for de holder med David. De visste om hans flukt, men fortalte meg ikke. Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
And the king said unto the guard that stood about him, Turn, and slay the priests of Jehovah; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and did not disclose it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of Jehovah.
And the king said unto the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also is with David, and because they knew when he fled, and did not shew it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of the LORD.
And the kynge sayde to his fote men that stode by him: Turne you, and slaye the prestes of the LORDE, for their hande is with Dauid also. Not withstondinge the kynges seruauntes wolde not not laye their handes vpon ye prestes of the LORDE, to slaye them.
And the King sayde vnto the sergeantes that stoode about him, Turne, & slay the Priestes of the Lorde, because their hand also is with Dauid, and because they knewe when he fled, and shewed it not vnto mee. But the seruantes of the King would not moue their hands to fall vpon the Priests of the Lord.
And the king sayde vnto the footemen that stoode about him: Turne, and slay the priestes of the Lorde: both because their hand is with Dauid, and because they knewe when Dauid fled, and shewed it not to me. But the seruauntes of the king would not moue their hades to fal vpon the priestes of the Lorde.
And the king said unto the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also [is] with David, and because they knew when he fled, and did not shew it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of the LORD.
The king said to the guard who stood about him, Turn, and kill the priests of Yahweh; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and didn't disclose it to me. But the servants of the king wouldn't put forth their hand to fall on the priests of Yahweh.
And the king saith to runners, those standing by him, `Turn round, and put to death the priests of Jehovah, because their hand also `is' with David, and because they have known that he is fleeing, and have not uncovered mine ear;' and the servants of the king have not been willing to put forth their hand to come against the priests of Jehovah.
And the king said unto the guard that stood about him, Turn, and slay the priests of Jehovah; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and did not disclose it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of Jehovah.
And the king said unto the guard that stood about him, Turn, and slay the priests of Jehovah; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and did not disclose it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of Jehovah.
Then the king said to the runners who were waiting near him, Put the priests of the Lord to death; because they are on David's side, and having knowledge of his flight, did not give me word of it. But the king's servants would not put out their hands to make an attack on the Lord's priests.
The king said to the guard who stood about him, "Turn, and kill the priests of Yahweh; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and didn't disclose it to me." But the servants of the king wouldn't put forth their hand to fall on the priests of Yahweh.
Then the king said to the messengers who were stationed beside him,“Turn and kill the priests of the LORD, for they too have sided with David! They knew he was fleeing, but they did not inform me.” But the king’s servants refused to harm the priests of the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
14Da svarte Ahimelek kongen: Hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er kongens svigersønn, som gjør som du byr, og som er aktet i ditt hus?
15Var det da jeg begynte å spørre Gud for ham? Langt derifra! La ikke kongen tilregne sin tjener noe, heller ikke hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken stort eller smått.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
18Da sa kongen til Doeg: Vend du deg og fall over prestene. Og Doeg, edomitten, vendte seg og falt over prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar lin-efod.
19Og Nob, prestenes by, slo han med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og diebarn, og okser, esler og sauer, med sverdets egg.
20Men én av sønnene til Ahimelek, sønn av Ahitub, som het Abjatar, slapp unna og flyktet etter David.
21Og Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22Da sa David til Abjatar: Jeg visste det den dagen da Doeg, edomitten, var der, at han helt sikkert ville fortelle det til Saul. Jeg har forvoldt døden til alle i din fars hus.
11Da sendte kongen bud etter Ahimelek presten, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob, og de kom alle til kongen.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
8Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og det er ingen som forteller meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn, og ingen av dere synes synd på meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener opp mot meg, så han ligger på lur, slik som i dag?
9Da tok Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, til orde og sa: Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
7Levittene skal omringe kongen, hver med våpnene i hånden. Enhver annen som går inn i huset, skal drepes. Vær hos kongen når han går inn og når han går ut.
26Til presten Abiatar sa kongen: Gå til Anatot, til dine egne marker! For du fortjener døden, men denne gangen vil jeg ikke drepe deg, fordi du bar Herren Guds paktkiste foran min far David, og fordi du delte alle de lidelser min far måtte gjennomgå.
1Så kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David, og sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
2David sa til presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg: Ingen må få vite noe om oppdraget jeg sender deg ut i, og om det jeg har befalt deg. Jeg har avtalt et møtested for tjenerne mine på et visst sted.
6Han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er jo Herrens salvede.
15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre alt min herre kongen bestemmer.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
9Men David sa til Abisjai: Ta ham ikke av dage! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
8Dere skal omringe kongen, hver med våpen i hånden. Den som kommer innenfor rekkene, skal drepes. Vær hos kongen når han går ut og når han kommer inn.
14Han rådspurte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
15De la hånd på henne. Da hun kom til inngangen til Hestporten ved kongens hus, drepte de henne der.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
11Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.
7Den dagen var det der en mann blant Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens ansikt; han het Doeg, en edomitt, og han var øverst blant Sauls gjetere.
8David sa til Ahimelek: Har du ikke her for hånden et spyd eller et sverd? For jeg tok verken med meg sverdet mitt eller noen av våpnene mine, fordi kongens oppdrag hastet.
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
7Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall: tjue tusen menn.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham det du finner for godt. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
16De la hånd på henne. Hun ble ført ut på veien der hestene går inn i kongens hus, og der ble hun drept.
9David forsto at Saul i det skjulte la onde planer mot ham. Han sa til presten Abjatar: Ta hit efoden.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
35Har du ikke der hos deg Sadok og Abjatar, prestene? Alt du hører fra kongens hus, skal du da fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
5Da kongemakten var blitt festet i hans hånd, lot han drepe de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
10Og presten ga førerne over hundre kong Davids spyd og skjold, som var i Herrens hus.
7David sa til presten Abjatar, Ahimeleks sønn: Jeg ber deg, bring efoden hit til meg. Og Abjatar brakte efoden til David.
27Kongen sa også til presten Sadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og ta med dere deres to sønner, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, Abjatars sønn.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.