1 Samuelsbok 21:1
Så kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David, og sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
Så kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David, og sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.
Han sto opp og gikk, og Jonatan kom inn i byen.
David kom til Nob, til presten Akimelek. Akimelek kom skjelvende David i møte og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?
Da reiste han seg og gikk, og Jonatan kom inn i byen.
Da kom David til Nob til Ahimelek, presten, og Ahimelek ble redd da han møtte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?
Så kom David til Nob for å møte presten Ahimelech. Ahimelech ble redd da han så David, og spurte: «Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?»
David kom til Nobe, til presten Akimelek. Akimelek ble skremt da han møtte David og spurte: Hvorfor er du alene, uten noen med deg?
Han sto opp og dro, mens Jonatan kom til byen.
David kom deretter til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David og spurte ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
Da kom David til Nob for å møte Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd for å se David og spurte ham: «Hvorfor er du alene, uten noen med deg?»
David kom deretter til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David og spurte ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
David reiste seg og dro, og Jonatan kom til byen.
David got up and left, while Jonathan returned to the city.
Da reiste han seg og dro, og Jonatan kom til byen.
Og David kom til Nobe, til Achimelech, Præsten, og Achimelech blev forfærdet (og gik) imod David og sagde til ham: Hvorfor er du alene, og ikke en Mand med dig?
Then came David to Nob to Ahimelech the priest: and Ahimelech was afraid at the meeting of David, and said unto him, Why art thou alone, and no man with thee?
David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David, og han sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
Then David came to Nob, to Ahimelech the priest. And Ahimelech was afraid at the meeting of David and said to him, Why are you alone, and no man with you?
Da kom David til Nob, til presten Ahimelek, og Ahimelek kom skjelvende for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann med deg?
David kom til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David og sa til ham: «Hvorfor er du alene og ingen mann med deg?»
Så kom David til Nob, til presten Akimelek, og Akimelek kom skjelvende for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?
Da kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene og har ingen med deg?
Dauid came to Nobe to ye prest Ahimelech. And Ahimelech was astonnyed, whan he sawe Dauid comminge, and sayde vnto him: Why commest thou alone, and noman is with the?
Then came Dauid to Nob, to Ahimelech the Priest, and Ahimelech was astonied at the meeting of Dauid, and saide vnto him, Why art thou alone, and no man with thee?
Then came Dauid to Nob to Ahimelech the priest, and Ahimelech was astonied at the meeting of Dauid, & sayd vnto him: Why art thou alone and no man with thee?
¶ Then came David to Nob to Ahimelech the priest: and Ahimelech was afraid at the meeting of David, and said unto him, Why [art] thou alone, and no man with thee?
Then came David to Nob to Ahimelech the priest: and Ahimelech came to meet David trembling, and said to him, Why are you alone, and no man with you?
And David cometh in to Nob, unto Ahimelech the priest, and Ahimelech trembleth at meeting David, and saith to him, `Wherefore `art' thou thyself alone, and no man with thee?'
Then came David to Nob to Ahimelech the priest: and Ahimelech came to meet David trembling, and said unto him, Why art thou alone, and no man with thee?
Then came David to Nob to Ahimelech the priest: and Ahimelech came to meet David trembling, and said unto him, Why art thou alone, and no man with thee?
Then David came to Nob, to Ahimelech the priest: and Ahimelech was full of fear at meeting David, and said to him, Why are you by yourself, having no man with you?
Then came David to Nob to Ahimelech the priest. Ahimelech came to meet David trembling, and said to him, "Why are you alone, and no man with you?"
David Goes to Nob(21:1) Then David got up and left, while Jonathan went back to the city.(21:2) David went to Ahimelech the priest in Nob. Ahimelech was shaking with fear when he met David, and said to him,“Why are you by yourself with no one accompanying you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2David sa til presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg: Ingen må få vite noe om oppdraget jeg sender deg ut i, og om det jeg har befalt deg. Jeg har avtalt et møtested for tjenerne mine på et visst sted.
3Så hva har du for hånden? Gi meg fem brød i hånden, eller det du ellers har her.
9Da tok Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, til orde og sa: Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
10Han spurte Herren til råds for ham, ga ham mat og ga ham sverdet til Goliat, filisteren.
11Da sendte kongen bud etter Ahimelek presten, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob, og de kom alle til kongen.
12Og Saul sa: Hør nå, du Ahitubs sønn. Han svarte: Her er jeg, min herre.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
14Da svarte Ahimelek kongen: Hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er kongens svigersønn, som gjør som du byr, og som er aktet i ditt hus?
15Var det da jeg begynte å spørre Gud for ham? Langt derifra! La ikke kongen tilregne sin tjener noe, heller ikke hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken stort eller smått.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.
7Den dagen var det der en mann blant Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens ansikt; han het Doeg, en edomitt, og han var øverst blant Sauls gjetere.
8David sa til Ahimelek: Har du ikke her for hånden et spyd eller et sverd? For jeg tok verken med meg sverdet mitt eller noen av våpnene mine, fordi kongens oppdrag hastet.
9Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Ela-dalen, er her — se, det ligger innsvøpt i et klede bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for det finnes ikke noe annet her enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi meg det.
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
7David sa til presten Abjatar, Ahimeleks sønn: Jeg ber deg, bring efoden hit til meg. Og Abjatar brakte efoden til David.
20Men én av sønnene til Ahimelek, sønn av Ahitub, som het Abjatar, slapp unna og flyktet etter David.
21Og Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
6Da Abjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David, til Ke'ila, kom han ned med efoden i hånden.
6Da sa David til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul, til leiren? Abisjai sa: Jeg går ned med deg.
1Etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått amalekittene, og David hadde vært to dager i Siklag,
2kom det på den tredje dagen en mann ut fra Sauls leir, med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.
23Bli hos meg, vær ikke redd. For den som står meg etter livet, står deg etter livet. Men hos meg skal du være trygg.
9David forsto at Saul i det skjulte la onde planer mot ham. Han sa til presten Abjatar: Ta hit efoden.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
1David flyktet fra Najot i Rama, kom og sa til Jonatan: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han står meg etter livet?
13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
32Så sa kong David: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom inn for kongen.
12Den dagen ble David redd for Gud og sa: Hvordan kan jeg få Guds paktkiste hjem til meg?
35Har du ikke der hos deg Sadok og Abjatar, prestene? Alt du hører fra kongens hus, skal du da fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
5Da sendte David ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
12David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen skalv da de møtte ham, og sa: Kommer du med fred?
27Kongen sa også til presten Sadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og ta med dere deres to sønner, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, Abjatars sønn.
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
26Til presten Abiatar sa kongen: Gå til Anatot, til dine egne marker! For du fortjener døden, men denne gangen vil jeg ikke drepe deg, fordi du bar Herren Guds paktkiste foran min far David, og fordi du delte alle de lidelser min far måtte gjennomgå.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs og skremme ham, så alt folket som er med ham, flykter; jeg skal bare slå kongen.
28Da den eldste broren hans, Eliab, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab brennende sint på David og sa: Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt onde hjerte; du er kommet ned for å se på kampen.
45Da sa David til filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i Herren, hærskarenes Guds navn, han som er Israels hærers Gud, som du har hånet.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.