2 Samuelsbok 6:9
Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens paktkiste komme til meg?
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
David ble redd HERREN den dagen og sa: Hvordan kan HERRENS ark komme til meg?
David begynte å frykte Herren den dagen og sa: 'Hvordan kan Herrens ark komme til meg?'
David fryktet Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
David ble fylt av frykt for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
David ble redd for Herren den dagen og sa: «Hvordan kan Herrens ark komme til meg?»
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
Den dagen fryktet David HERREN og sa: 'Hvordan skal arken til HERREN komme til meg?'
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
David ble redd for Herren den dagen, og han sa: "Hvordan kan Herrens ark komme til meg?"
David was afraid of the LORD that day and said, 'How can the ark of the LORD ever come to me?'
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
Og David frygtede for Herren paa den samme Dag og sagde: Hvorledes skal Herrens Ark komme til mig?
And David was afraid of the LORD that day, and said, How shall the ark of the LORD come to me?
Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
And David was afraid of the LORD that day, and said, How shall the ark of the LORD come to me?
David ble redd for Herren den dagen, og han sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
David fryktet Herren den dagen og sa: "Hvordan kan Herrens ark komme til meg?"
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark kunne komme til meg?
På den dagen ble David fylt av frykt for Herren og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
And Dauid feared the LORDE the same daie, and sayde: How shall the Arke of the LORDE come vnto me?
Therefore Dauid that day feared the Lord, and sayd, How shall the Arke of the Lorde come to mee?
And Dauid was then afraide of the Lorde, and sayd: Howe shall the arke of the Lord come to me?
And David was afraid of the LORD that day, and said, How shall the ark of the LORD come to me?
David was afraid of Yahweh that day; and he said, How shall the ark of Yahweh come to me?
and David feareth Jehovah on that day, and saith, `How doth the ark of Jehovah come in unto me?'
And David was afraid of Jehovah that day; and he said, How shall the ark of Jehovah come unto me?
And David was afraid of Jehovah that day; and he said, How shall the ark of Jehovah come unto me?
And such was David's fear of the Lord that day, that he said, How may I let the ark of God come to me?
David was afraid of Yahweh that day; and he said, "How shall the ark of Yahweh come to me?"
David was afraid of the LORD that day and said,“How will the ark of the LORD ever come to me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da de kom til Kidon-treskeplassen, rakte Ussa ut hånden for å holde fast i paktkisten, for oksene snublet.
10Da ble Herrens vrede tent mot Ussa; han slo ham fordi han hadde lagt hånden på paktkisten, og han døde der for Guds ansikt.
11David ble opprørt fordi Herren brøt ut mot Ussa; derfor kalles stedet Peres-Ussa den dag i dag.
12Den dagen ble David redd for Gud og sa: Hvordan kan jeg få Guds paktkiste hjem til meg?
13Derfor ville David ikke føre paktkisten hjem til seg i Davidsbyen, men han førte den til huset til Obed-Edom, gatitten.
10Derfor ville ikke David føre Herrens ark inn til seg i Davidsbyen. I stedet lot han den ta veien til huset til Obed-Edom, gittitten.
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa ut hånden mot Guds ark og grep tak i den, for oksene snublet.
7Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og Gud slo ham der for hans feil. Og han døde der ved Guds ark.
8David ble opprørt fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa, og han kalte stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag.
2David brøt opp og dro av sted med hele folket som var med ham, fra Baale i Juda, for derfra å føre opp Guds ark, den som bærer navnet til Herren, hærskarenes Gud, han som troner på kjerubene.
3De satte Guds ark på en ny vogn og førte den ut fra Abinadabs hus, som var i Gibea. Ussa og Ahjo, sønnene til Abinadab, kjørte den nye vognen.
4De førte den ut fra Abinadabs hus, som var i Gibea, mens de fulgte Guds ark, og Ahjo gikk foran arken.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
12Kong David fikk høre: Herren har velsignet huset til Obed-Edom og alt som hører ham til, på grunn av Guds ark. Da gikk David og førte Guds ark opp fra Obed-Edoms hus til Davidsbyen med stor glede.
13Og det gikk slik at da de som bar Herrens ark hadde gått seks skritt, ofret han okser og fetdyr.
14David danset for Herren av all kraft. Han var kledd i en lin-efod.
15Slik førte David og hele Israels hus Herrens ark opp med jubelrop og med trompetklang.
16Da Herrens ark kom inn i Davidsbyen, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet og så kong David hoppe og danse for Herren, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
17De bar Herrens ark inn og satte den på dens plass, midt i teltet som David hadde reist for den. Og David bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.
6David dro opp, og hele Israel med ham, til Baala – det vil si Kirjat-Jearim – som hørte til Juda, for derfra å føre opp Guds paktkiste; Herren troner på kjerubene, og hans navn er nevnt over den.
7De førte Guds paktkiste ut fra Abinadabs hus på en ny vogn, og Ussa og Ahjo styrte vognen.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
6Da filisterne hørte larmen av ropet, sa de: Hva betyr larmen av dette store ropet i hebreernes leir? De skjønte at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.
7Da ble filisterne redde og sa: Gud er kommet i leiren! Ve oss, for slikt har aldri hendt før.
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
12David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
15Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.
1David bygde seg hus i Davids by og gjorde i stand et sted for Guds ark; han reiste et telt for den.
2Da sa David: Ingen andre enn levittene skal bære Guds ark, for dem har Herren valgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alltid.
3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark opp til det stedet han hadde gjort i stand for den.
1Herrens paktkiste var i filisternes land i sju måneder.
2Filisterne kalte på prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? Si oss hvordan vi skal sende den tilbake til dens plass.
20Mennene i Bet-Sjemesj sa: Hvem kan stå seg for denne hellige Herren Gud? Og til hvem skal den føres opp fra oss?
17Ryktet om David spredte seg til alle land, og Herren lot frykten for ham komme over alle folkeslag.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
25Så dro David, Israels eldste og førerne over tusen for å føre Herrens paktsark opp fra Obed-Edoms hus med glede.
1Så kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David, og sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
1En gang da David satt i huset sitt, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktark står fortsatt under teltduker.
7Da mennene i Asdod så hva som skjedde, sa de: Israels Guds paktkiste kan ikke bli hos oss, for hans hånd er hard mot oss og mot vår gud Dagon.
18Saul sa til Ahia: Bring hit Guds paktkiste! For Guds paktkiste var på den tiden hos Israels barn.
1Så brakte de Guds ark og satte den midt i teltet som David hadde reist for den. Og de ofret brennoffer og fredsoffer for Gud.
4Men Guds paktkiste hadde David ført opp fra Kirjat-Jearim til det stedet David hadde gjort i stand for den; for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de motløse og svært redde.
16Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
3La oss hente Guds paktkiste tilbake til oss, for i Sauls dager søkte vi ikke råd hos Herren ved den.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss for filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo; når den kommer midt iblant oss, vil den frelse oss fra våre fienders hånd.
9Se så etter: Går den opp mot sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; det var en tilfeldighet som rammet oss.
5Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet skalv sterkt.