1 Samuelsbok 18:15

Norsk KJV Aug 2025

Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 112:5 : 5 Den gode viser velvilje og låner ut; han styrer sine saker med klokskap.
  • Dan 6:4-5 : 4 Da prøvde forvalterne og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i rikets saker; men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller feil hos ham. 5 Da sa disse mennene: Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
  • Kol 4:5 : 5 Oppfør dere med visdom overfor dem som står utenfor, og bruk tiden godt.
  • Jak 1:5 : 5 Om noen av dere mangler visdom, skal han be Gud, han som gir alle rikelig og uten å bebreide, og så skal den bli gitt ham.
  • Jak 3:17 : 17 Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, mild og medgjørlig, full av barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.

    12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.

    13Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham til høvedsmann over tusen. Han dro ut og kom inn foran folket.

    14David oppførte seg klokt på alle sine veier, og Herren var med ham.

  • 5David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsfolket, og han vant velvilje i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.

  • 81%

    28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

    29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.

    30Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.

  • 5Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet skalv sterkt.

  • 9Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.

  • 11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de motløse og svært redde.

  • 76%

    31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.

    32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.

    33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en ungdom, og han har vært en krigsmann fra sin ungdom av.

    34Da sa David til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer. Da kom det en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.

  • 10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.

  • 16Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og kom inn foran dem.

  • 12David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.

  • 17Ryktet om David spredte seg til alle land, og Herren lot frykten for ham komme over alle folkeslag.

  • 75%

    21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.

    22Saul sendte bud til Isai og sa: La David, jeg ber deg, gjøre tjeneste for meg, for han har vunnet min velvilje.

  • 24Alle Israels menn flyktet for ham da de så ham, og de ble svært redde.

  • 9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?

  • 9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?

  • 11Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, for han var redd ham.

  • 15David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.

  • 12Den dagen ble David redd for Gud og sa: Hvordan kan jeg få Guds paktkiste hjem til meg?

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.

  • 18En av tjenerne svarte og sa: Jeg har sett en sønn av Isai, betlehemitten, som er dyktig til å spille, en modig og tapper mann, en kriger, klok i det han gjør, og en pen mann, og Herren er med ham.

  • 72%

    1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.

    2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.

  • 17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.

  • 72%

    7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

    8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.

  • 72%

    3Saul slo leir på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.

    4Da sendte David ut speidere og fikk visshet om at Saul virkelig var kommet.

  • 25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 7Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Så sto Saul opp fra hulen og fortsatte på veien.

  • 37David sa videre: Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også berge meg fra denne filisterens hånd. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg.

  • 22Saul bød sine tjenere: Tal med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå derfor kongens svigersønn.

  • 3Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.

  • 1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.

  • 14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?

  • 52Det var hard krig mot filisterne alle Sauls dager. Hver gang Saul så en sterk eller tapper mann, tok han ham inn i sin tjeneste.

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 19Saul fikk høre: «David er i Najot i Rama.»

  • 13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?

  • 16Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, min sønn David? Og Saul hevet stemmen og gråt.

  • 21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skjelven. Hun sa: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt på spill og gjort som du sa til meg.