1 Samuelsbok 21:12
David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang i dansen: «Saul slo sine tusen, og David sine ti tusen»?
David la seg disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen i Gat.
Men Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke for hans skyld de synger i dansen og sier: 'Saul har slått sine tusen, men David sine titusen?'»
Og David la disse ordene på hjertet, og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David la disse ordene på hjertet og var redd for Akish, kongen av Gath.
David tok disse ordene til hjertet og fryktet veldig for Akis, kongen i Gats ansikt.
Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de danset og sang: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'"
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge.
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
Tjenerne til Akisj sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om når de danser: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener'?"
The servants of Achish said to him, 'Isn’t this David, the king of the land? Isn’t he the one they sing about in their dances, saying, "Saul has slain his thousands, and David his tens of thousands"?'
Tjenerne til Akisj sa til ham: ‘Er ikke dette David, landet konge? Er det ikke for ham de synger i dansene, og sier: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?’
Og David lagde disse Ord paa sit Hjerte og frygtede saare for Achis, Kongen af Gaths, Ansigt.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David tok disse ordene til seg og ble veldig redd for Akisj, kongen av Gat.
And David took these words to heart and was very afraid of Achish the king of Gath.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David bevarte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akis, kongen av Gat.
Og David tok til seg disse ordene og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David tok disse ordene til hjerte og fryktet Akisj, kongen av Gat.
And Dauid toke these wordes to hert, and was sore afrayed of Achis the kynge of Gath,
And Dauid considered these wordes, and wsa sore afraide of Achish the King of Gath.
And Dauid put those wordes into his heart, & was sore afrayde of Achis the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David laid up these words in his heart, and was very afraid of Achish the king of Gath.
And David layeth these words in his heart, and is exceedingly afraid of the face of Achish king of Gath,
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David took these words to heart, fearing Achish, the king of Gath.
David laid up these words in his heart, and was very afraid of Achish the king of Gath.
David thought about what they said and was very afraid of King Achish of Gath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
11Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen?
13Han forandret da oppførselen sin for øynene deres og lot som han var gal i deres hender; han klorte på portdørene og lot spyttet renne ned over skjegget.
14Da sa Akis til tjenerne sine: Se, mannen er gal. Hvorfor har dere da brakt ham til meg?
9David herjet landet og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
10Akisj spurte: Hvor har dere vært på tokt i dag? David svarte: Mot Negev i Juda, mot Negev hos jerahmeelittene og mot Negev hos kenittene.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live som kunne bringe melding til Gat, for han sa: Ellers vil de angi oss og si: Slik gjorde David, og slik kommer han til å gjøre hele den tiden han bor i filisternes land.
12Akisj trodde David og sa: Han har gjort seg totalt forhatt blant sitt folk Israel; derfor skal han være min tjener for alltid.
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
2Så brøt David opp og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin husstand, også David med sine to koner: Ahinoam fra Jisre’el og Abigajil fra Karmel, Nabals kone.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
5David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la dem gi meg et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de motløse og svært redde.
15Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.
12Den dagen ble David redd for Gud og sa: Hvordan kan jeg få Guds paktkiste hjem til meg?
1I de dagene samlet filisterne hærene sine for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite for sikkert at du og dine menn skal dra i strid sammen med meg.
2David sa til Akisj: Da skal du få se hva tjeneren din kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
2Filisternes høvdinger marsjerte forbi i hundre- og tusentall, men David og mennene hans marsjerte i baktroppen sammen med Akisj.
3Da sa fyrstene blant filisterne: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj sa til filisternes fyrster: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg disse dagene, ja disse årene, og fra den dagen han sluttet seg til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.
4Men filisternes fyrster ble vrede på ham og sa til ham: La denne mannen vende tilbake, så han kan dra tilbake til stedet du har anvist ham. La ham ikke gå ned med oss i striden, ellers kan han under kampen bli en motstander for oss. Hvordan skulle han ellers kunne forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
23Mens han snakket med dem, se, da kom stridskjempen, filisteren fra Gat ved navn Goliat, opp fra filisternes linjer. Han talte de samme ordene som før, og David hørte dem.
24Alle Israels menn flyktet for ham da de så ham, og de ble svært redde.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
30Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
8Da sa David til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg var hos deg og til denne dag, siden jeg ikke får gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
9Akisj svarte David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Likevel har filisternes fyrster sagt: Han skal ikke gå opp med oss i kampen.
5Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet skalv sterkt.
1Så kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David, og sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
17Ryktet om David spredte seg til alle land, og Herren lot frykten for ham komme over alle folkeslag.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
6Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med.
22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
15Filistrene førte igjen krig mot Israel. David dro ned, han og tjenerne hans, og de kjempet mot filistrene. Da ble David utmattet.
17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.
1Etter dette skjedde det at David slo filisterne og underla seg dem. Han tok Gat og småbyene omkring ut av filisternes hånd.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
8Disse var født av kjempeslekten i Gat, og de falt for Davids hånd og for hans tjeneres hånd.
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
3Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.