1 Samuelsbok 29:2

Norsk KJV Aug 2025

Filisternes høvdinger marsjerte forbi i hundre- og tusentall, men David og mennene hans marsjerte i baktroppen sammen med Akisj.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 28:1-2 : 1 I de dagene samlet filisterne hærene sine for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite for sikkert at du og dine menn skal dra i strid sammen med meg. 2 David sa til Akisj: Da skal du få se hva tjeneren din kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
  • Jos 13:3 : 3 fra Sihor ved Egypt og nordover til grensen mot Ekron, som regnes til kanaaneerne: de fem filisterfyrstene – de som bor i Gaza, i Asjdod, i Asjkelon, i Gat og i Ekron – og dessuten avvittene;
  • 1 Sam 5:8-9 : 8 De sendte bud og samlet alle filisterfyrstene og sa: Hva skal vi gjøre med Israels Guds paktkiste? De svarte: La Israels Guds paktkiste flyttes til Gat. Da bar de Israels Guds paktkiste dit. 9 Men etter at de hadde ført den omkring, var Herrens hånd mot byen med en meget stor ødeleggelse. Han slo byens menn, både små og store, og de fikk byller på sine hemmelige deler. 10 Derfor sendte de Guds paktkiste til Ekron. Men da Guds paktkiste kom til Ekron, ropte ekronittene: De har flyttet Israels Guds paktkiste hit for å drepe oss og vårt folk! 11 Så sendte de bud og samlet alle filisterfyrstene og sa: Send Israels Guds paktkiste bort og la den vende tilbake til sitt eget sted, så den ikke dreper oss og vårt folk. For det var en dødelig ødeleggelse i hele byen, og Guds hånd lå svært tungt der.
  • 1 Sam 6:4 : 4 Da sa de: Hva slags skyldoffer skal vi gi ham? De svarte: Fem gylne svulster og fem gylne mus, etter tallet på fyrstene blant filisterne; for én og samme plage rammet dere alle og deres fyrster.
  • 1 Sam 29:6-7 : 6 Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med. 7 Vend derfor nå tilbake og dra i fred, så du ikke gjør filisternes høvdinger misfornøyde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1I de dagene samlet filisterne hærene sine for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite for sikkert at du og dine menn skal dra i strid sammen med meg.

    2David sa til Akisj: Da skal du få se hva tjeneren din kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.

  • 80%

    1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.

    2Så brøt David opp og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.

  • 80%

    3Da sa fyrstene blant filisterne: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj sa til filisternes fyrster: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg disse dagene, ja disse årene, og fra den dagen han sluttet seg til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.

    4Men filisternes fyrster ble vrede på ham og sa til ham: La denne mannen vende tilbake, så han kan dra tilbake til stedet du har anvist ham. La ham ikke gå ned med oss i striden, ellers kan han under kampen bli en motstander for oss. Hvordan skulle han ellers kunne forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?

    5Er ikke dette David som de sang om til hverandre i dans, og sa: Saul slo sine tusen, men David sine ti tusen?

    6Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med.

    7Vend derfor nå tilbake og dra i fred, så du ikke gjør filisternes høvdinger misfornøyde.

    8Da sa David til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg var hos deg og til denne dag, siden jeg ikke får gå og kjempe mot min herre kongens fiender?

    9Akisj svarte David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Likevel har filisternes fyrster sagt: Han skal ikke gå opp med oss i kampen.

    10Stå derfor tidlig opp i morgen, du og din herres tjenere som er kommet med deg. Så snart dere står opp tidlig om morgenen og det er blitt lyst, dra av sted.

    11Så sto David og mennene hans tidlig opp om morgenen for å dra av sted og vende tilbake til filisternes land. Og filisterne dro opp til Jisre'el.

  • 1Nå samlet filisterne alle hærene sine ved Afek, og israelittene slo leir ved kilden som er i Jisre'el.

  • 18Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene, alle peletittene og alle gittittene, seks hundre menn som hadde kommet etter ham fra Gat, gikk foran kongen.

  • 41Filisteren kom stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.

  • 30Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.

  • 74%

    8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å få tak i David. David fikk høre det og gikk ut mot dem.

    9Filisterne kom og bredte seg utover i Refa'im-dalen.

  • 74%

    20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.

    21Israel og filisterne stilte opp, hær mot hær.

    22David lot bagasjen være hos den som passet den, løp fram til slaglinjen, kom og hilste på brødrene sine.

    23Mens han snakket med dem, se, da kom stridskjempen, filisteren fra Gat ved navn Goliat, opp fra filisternes linjer. Han talte de samme ordene som før, og David hørte dem.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.

  • 48Da filisteren reiste seg og kom nær for å møte David, skyndte David seg og løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.

  • 73%

    1De kom og fortalte David: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila, og de plyndrer treskeplassene.

    2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.

    3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?

  • 73%

    9Så dro David av sted, han og de seks hundre mennene som var med ham. De kom til bekken Besor, der de som skulle bli igjen, ble værende.

    10Men David fortsatte forfølgelsen med fire hundre menn; to hundre ble igjen, fordi de var så utmattet at de ikke klarte å gå over bekken Besor.

  • 73%

    9David herjet landet og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.

    10Akisj spurte: Hvor har dere vært på tokt i dag? David svarte: Mot Negev i Juda, mot Negev hos jerahmeelittene og mot Negev hos kenittene.

  • 52Israels og Judas menn reiste seg, ropte høyt og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaaraim, helt til Gat og til Ekron.

  • 22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell, hørte at filisterne flyktet; også de satte etter dem og deltok i striden.

  • 13Men filisterne bredte seg igjen utover i dalen.

  • 19Da David kom med filisterne for å kjempe mot Saul, gikk noen fra Manasse over til ham; men han hjalp dem ikke, for filisternes herrer rådførte seg og sendte ham bort og sa: Han vil falle tilbake til sin herre Saul; det kan koste oss hodene.

  • 13Da sa David til sine menn: Spenn hver mann sverdet på dere! De spente hver sitt sverd på seg, og også David spente sverdet på seg. Omtrent fire hundre menn dro opp etter David, mens to hundre ble igjen ved oppakningen.

  • 8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.

  • 72%

    10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.

    11Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen?

  • 22Men filisterne dro opp igjen og bredte seg ut i Refaim-dalen.

  • 13Tre av de tretti hovedmennene dro ned og kom til David i høsttiden, til hulen i Adullam, mens en tropp av filisterne lå i leir i Refa'im-dalen.

  • 2David sendte en tredjedel av folket under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under gittitten Ittai. Kongen sa til folket: Jeg vil også selv gå ut sammen med dere.

  • 13Da brøt David og rundt seks hundre mann opp, forlot Ke'ila og dro dit de kunne komme. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han lot være å dra ut.

  • 72%

    17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.

    18Filisterne kom også og bredte seg ut i Refaim-dalen.

  • 15Filistrene førte igjen krig mot Israel. David dro ned, han og tjenerne hans, og de kjempet mot filistrene. Da ble David utmattet.

  • 15Tre av de tretti høvdingene dro ned til klippeborgen hos David, til hulen Adullam, mens filisternes hær hadde slått leir i Refaimdalen.

  • 23Og filisternes forpost rykket fram til overgangen ved Mikmas.

  • 2Filisterne stilte opp til strid mot Israel, og da kampen begynte, ble Israel slått av filisterne. De felte omkring 4 000 mann av hæren ute på marken.