1 Samuelsbok 23:1
De kom og fortalte David: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila, og de plyndrer treskeplassene.
De kom og fortalte David: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila, og de plyndrer treskeplassene.
De fortalte David: Se, filisterne strider mot Kegila og plyndrer treskeplassene.
De kom og meldte til David: «Se, filisterne fører krig mot Kegila og plyndrer treskeplassene.»
De fortalte David: Se, filisterne angriper Ke'ila og plyndrer treskeplassene.
De sa til David: «Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer kornlagrene.»
Da ble det sagt til David: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila, og de plyndrer treskeplassene.
Så kom det bud til David og sa: Se, filisterne kjemper mot Keilah, og de røver kornlagerne.
Og de fortalte David: 'Se, filisterne kjemper mot Keila og plyndrer låvene.'
Og David fikk høre: «Filisterne har angrepet Ke'ila og plyndrer treskeplassene.»
Da fikk David beskjed: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.
Da fortalte de David: 'Se, filisterne kjemper mot Keilah og plyndrer treskifterne.'
Da fikk David beskjed: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.
Og de fortalte David: "Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene."
Then they reported to David, saying, "Look, the Philistines are fighting against Keilah and are looting the threshing floors."
De kom og fortalte David og sa: 'Se, filisterne er i ferd med å kjempe mot Ke'ila og plyndre treskeplassene.'
Og de gave David tilkjende, sigende: See, de Philister stride imod Keila, og de plyndre Laderne.
Then they told David, saying, Behold, the Philistines fight against Keilah, and they rob the threshingfloors.
Da fortalte de David: Se, filisterne kjemper mot Keila og plyndrer treskeplassene.
Then they told David, saying, Behold, the Philistines fight against Keilah, and they are robbing the threshing floors.
De fortalte David og sa: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.
Og de fortalte David: 'Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.'
De fortalte David og sa: «Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.»
Og de sendte beskjed til David og sa: Filisterne kjemper mot Ke'ila og tar korn fra låvene.
And they told David, saying, Behold, the Philistines are fighting against Keilah, and are robbing the threshing-floors.
Then they told David, saying, Behold, the Philistines fight against Keilah, and they rob the threshingfloors.
And it was tolde Dauid: Beholde, the Philistynes fight against Cegila, and spoyle the barnes.
Then they tolde Dauid, saying, Beholde, the Philistims fight against Keilah, and spoyle the barnes.
Then they tolde Dauid, saying: Beholde, the Philistines fight against Keila, and spoyle the barnes.
¶ Then they told David, saying, Behold, the Philistines fight against Keilah, and they rob the threshingfloors.
They told David, saying, Behold, the Philistines are fighting against Keilah, and are robbing the threshing floors.
And they declare to David, saying, `Lo, the Philistines are fighting against Keilah, and they are spoiling the threshing-floors.'
And they told David, saying, Behold, the Philistines are fighting against Keilah, and are robbing the threshing-floors.
And they told David, saying, Behold, the Philistines are fighting against Keilah, and are robbing the threshing-floors.
And they sent word to David, saying, The Philistines are fighting against Keilah and taking the grain from the grain-floors.
David was told, "Behold, the Philistines are fighting against Keilah, and are robbing the threshing floors."
David Delivers the City of Keilah They told David,“The Philistines are fighting in Keilah and are looting the threshing floors.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
4Da spurte David Herren igjen. Herren svarte: Bryt opp, gå ned til Ke'ila, for jeg vil overgi filisterne i din hånd.
5Så dro David og mennene hans til Ke'ila, kjempet mot filisterne, tok kveget deres som bytte og påførte dem et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, si det til din tjener. Herren sa: Han vil komme ned.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.
13Da brøt David og rundt seks hundre mann opp, forlot Ke'ila og dro dit de kunne komme. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han lot være å dra ut.
7Saul fikk melding om at David var kommet til Ke'ila. Saul sa: Gud har gitt ham i min hånd; for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
8Saul kalte folket sammen til krig for å gå ned til Ke'ila og beleire David og hans menn.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å få tak i David. David fikk høre det og gikk ut mot dem.
9Filisterne kom og bredte seg utover i Refa'im-dalen.
10Da spurte David Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til ham: Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.
17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.
18Filisterne kom også og bredte seg ut i Refaim-dalen.
19David spurte Herren: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren sa til David: "Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd."
1I de dagene samlet filisterne hærene sine for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite for sikkert at du og dine menn skal dra i strid sammen med meg.
13Men filisterne bredte seg igjen utover i dalen.
19Saul og de, ja alle Israels menn, var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.
21Israel og filisterne stilte opp, hær mot hær.
23Mens han snakket med dem, se, da kom stridskjempen, filisteren fra Gat ved navn Goliat, opp fra filisternes linjer. Han talte de samme ordene som før, og David hørte dem.
13Tre av de tretti hovedmennene dro ned og kom til David i høsttiden, til hulen i Adullam, mens en tropp av filisterne lå i leir i Refa'im-dalen.
14David var da i en festning, og filisternes garnison var da i Betlehem.
41Filisteren kom stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
27Men en budbærer kom til Saul og sa: Skynd deg og kom, for filisterne har trengt inn i landet.
16David gjorde derfor som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon helt til Gezer.
8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.
48Da filisteren reiste seg og kom nær for å møte David, skyndte David seg og løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
22Men filisterne dro opp igjen og bredte seg ut i Refaim-dalen.
23Da David spurte Herren, sa han: "Du skal ikke dra rett opp; gå rundt bak dem og kom over dem midt imot balsamtrærne."
44Så sa filisteren til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.
45Da sa David til filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i Herren, hærskarenes Guds navn, han som er Israels hærers Gud, som du har hånet.
25David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til man kommer til Geser.
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
15Filistrene førte igjen krig mot Israel. David dro ned, han og tjenerne hans, og de kjempet mot filistrene. Da ble David utmattet.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
2Filisternes høvdinger marsjerte forbi i hundre- og tusentall, men David og mennene hans marsjerte i baktroppen sammen med Akisj.
26Da sa David til mennene som sto ved ham: Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?
10Akisj spurte: Hvor har dere vært på tokt i dag? David svarte: Mot Negev i Juda, mot Negev hos jerahmeelittene og mot Negev hos kenittene.
16David var da i borgen, og filisternes garnison var da i Betlehem.
1Da Saul var kommet tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han melding: Se, David er i ødemarken ved En-Gedi.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte høyt og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaaraim, helt til Gat og til Ekron.
13Han var med David ved Pas-Dammim. Der hadde filisterne samlet seg til kamp, og der var et jordstykke fullt av bygg; folket flyktet bort for filisterne.
14Men de stilte seg opp midt på jordstykket og berget det, og de slo filisterne. Herren gav dem en stor seier.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de motløse og svært redde.
9Filisterne dro så opp, slo leir i Juda og spredte seg i Lehi.