1 Samuelsbok 17:32
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
David sa til Saul: La ikke noe menneskes hjerte falle på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
David sa til Saul: 'La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.'
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
Og David sa til Saul: 'La ikke noens hjerte svikte på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.'
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren."
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
David said to Saul, 'Let no one lose heart because of this Philistine. Your servant will go and fight him.'
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
Og David sagde til Saul: Intet Menneskes Hjerte falde (i Mistrøst) for hans Skyld; din Tjener skal gaae og stride med denne Philister.
And David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; thy servant will go and fight with this Philistine.
David sa til Saul: La ingen mann miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.
David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; your servant will go and fight with this Philistine.
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av denne mannen; din tjener vil gå ut og kjempe med denne filisteren.
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
Og David sa til Saul: La ikke noen miste motet på grunn av ham; jeg, din tjener, vil gå ut og kjempe mot denne filisteren.
And Dauid sayde vnto Saul: Let no mans hert be discoraged because of him. Thy seruaunt shall go, and fighte with the Philistyne.
So Dauid saide to Saul, Let no mans heart faile him, because of him: thy seruant wil goe, and fight with this Philistim.
And Dauid sayde to Saul: Let no mans heart fayle him because of him: Thy seruaunt will go, and fight with yonder Philistine.
And David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; thy servant will go and fight with this Philistine.
David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; your servant will go and fight with this Philistine.
and David saith unto Saul, `Let no man's heart fall because of him, thy servant doth go, and hath fought with this Philistine.'
And David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; thy servant will go and fight with this Philistine.
And David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; thy servant will go and fight with this Philistine.
And David said to Saul, Let no man's heart become feeble because of him; I, your servant, will go out and have a fight with this Philistine.
David said to Saul, "Let no man's heart fail because of him. Your servant will go and fight with this Philistine."
David said to Saul,“Don’t let anyone be discouraged. Your servant will go and fight this Philistine!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en ungdom, og han har vært en krigsmann fra sin ungdom av.
34Da sa David til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer. Da kom det en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
35Jeg løp etter den, slo den og berget lammet ut av gapet hans. Og da den for mot meg, grep jeg den i kinnskjegget, slo den og drepte den.
36Din tjener har felt både løve og bjørn. Denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, siden han har hånet den levende Guds hær.
37David sa videre: Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også berge meg fra denne filisterens hånd. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg.
38Saul kledde så David i sin rustning. Han satte en bronsehjelm på hodet hans og kledde ham i en brynje.
39David spente sverdet utenpå rustningen og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd det før. Da sa David til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det. Så tok David det av seg.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
8Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.
9Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg får overtaket og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
10Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de motløse og svært redde.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.
26Da sa David til mennene som sto ved ham: Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?
27Folk svarte ham på samme måte: Slik skal det gjøres med den som dreper ham.
44Så sa filisteren til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.
45Da sa David til filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i Herren, hærskarenes Guds navn, han som er Israels hærers Gud, som du har hånet.
41Filisteren kom stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
42Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødmusset og vakker å se til.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
48Da filisteren reiste seg og kom nær for å møte David, skyndte David seg og løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David stakk hånden i vesken, tok opp en stein, skjøt den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen trengte inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, enda det ikke var sverd i Davids hånd.
51Da løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, drepte ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
23Mens han snakket med dem, se, da kom stridskjempen, filisteren fra Gat ved navn Goliat, opp fra filisternes linjer. Han talte de samme ordene som før, og David hørte dem.
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
19Saul og de, ja alle Israels menn, var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
10Da spurte David Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til ham: Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.
1I de dagene samlet filisterne hærene sine for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite for sikkert at du og dine menn skal dra i strid sammen med meg.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
19David spurte Herren: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren sa til David: "Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd."
17Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: Min hånd skal ikke være over ham, men filisternes hånd skal være over ham.
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
58Saul sa til ham: Hvem sin sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
17Men Abisjai, Serujas sønn, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå ut med oss i strid, for at du ikke skal slokke Israels lampe.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvem sin sønn er denne ungdommen? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsfolket, og han vant velvilje i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.
7Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Så sto Saul opp fra hulen og fortsatte på veien.
16Filisteren kom fram både morgen og kveld og stilte seg der i førti dager.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
30Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
5Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet skalv sterkt.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.