1 Samuelsbok 17:47
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
Og hele denne forsamlingen skal forstå at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden hører Herren til, og han vil gi dere i vår hånd.»
Og hele denne forsamlingen skal vite at det ikke er med sverd og spyd Herren frelser. For Herren rår for krigen, og han vil gi dere i vår hånd.»
Og hele denne forsamlingen skal få vite at HERREN ikke frelser med sverd og spyd. For kampen er HERRENS, og han skal gi dere i vår hånd.
Hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For krigen hører Herren til, og han skal gi dere i vår hånd.
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke redder med sverd og spyd, for kampen er Herrens, og han skal gi dere i vår hånd.
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for kampen tilhører Herren, og han vil gi dere i våre hender.
Og hele dette forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for krigen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd."
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke gir frelse gjennom sverd og spyd. For striden er Herrens, og han skal overgi dere i vår hånd.
Denne samlede forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For Herren eier slaget, og han vil gi dere i vår hånd."
«Hele forsamlingen skal da få vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for kampen tilhører Herren, og han vil overgi dere til våre hender.»
Denne samlede forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For Herren eier slaget, og han vil gi dere i vår hånd."
Og alle som er samlet her, skal forstå at det ikke er med sverd eller spyd Herren frelser. For slaget tilhører Herren, og han vil overgi dere i våre hender.
'And all those gathered here will know that it is not by sword or spear that the LORD saves; for the battle belongs to the LORD, and He will give you into our hands.'
Så skal hele denne forsamlingen vite at Herren ikke redder med sverd og spyd. For slaget tilhører Herren, og han vil gi dere i vår hånd."
Og al denne Menighed skal vide, at Herren ikke frelser ved Sværd eller ved Spyd; thi Krigen er Herrens, og han skal give eder i vor Haand.
And all this assembly shall know that the LORD saveth not with sword and spear: for the battle is the LORD'S, and he will give you into our hands.
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For slaget er Herrens, og han vil gi dere i våre hender.
And all this assembly shall know that the LORD does not save with sword and spear, for the battle is the LORD's, and he will give you into our hands.
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for slaget er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
Hele forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser ved sverd eller spyd, for dette er Herrens kamp, og han har gitt dere i vår hånd."
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For kampen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
Og alle som er til stede i dag skal vite at Herren ikke gir seier med sverd og spyd; for kampen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
And all this congregacion shal knowe, that the LORDE saueth nether thorow swerde ner speare: for the battayll is the LORDES, & he shal delyuer you in to oure handes.
And that all this assembly may know, that the Lord saueth not with sworde nor with speare (for the battel is the Lords) and he will giue you into our handes.
And all this congregation shal know that the Lorde saueth not with sword, & speare (For the battaile is ye Lordes) and he shall geue you into our handes.
And all this assembly shall know that the LORD saveth not with sword and spear: for the battle [is] the LORD'S, and he will give you into our hands.
and that all this assembly may know that Yahweh doesn't save with sword and spear: for the battle is Yahweh's, and he will give you into our hand.
and all this assembly do know that not by sword and by spear doth Jehovah save, that the battle `is' Jehovah's, and He hath given you into our hand.'
and that all this assembly may know that Jehovah saveth not with sword and spear: for the battle is Jehovah's, and he will give you into our hand.
and that all this assembly may know that Jehovah saveth not with sword and spear: for the battle is Jehovah's, and he will give you into our hand.
And all these people who are here today may see that the Lord does not give salvation by sword and spear: for the fight is the Lord's, and he will give you up into our hands.
and that all this assembly may know that Yahweh doesn't save with sword and spear: for the battle is Yahweh's, and he will give you into our hand."
and all this assembly will know that it is not by sword or spear that the LORD saves! For the battle is the LORD’s, and he will deliver you into our hand.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Så sa filisteren til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.
45Da sa David til filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i Herren, hærskarenes Guds navn, han som er Israels hærers Gud, som du har hånet.
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg vil slå deg og ta hodet av deg, og i dag vil jeg gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele jorden kan vite at det er en Gud i Israel.
36Din tjener har felt både løve og bjørn. Denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, siden han har hånet den levende Guds hær.
37David sa videre: Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også berge meg fra denne filisterens hånd. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg.
48Da filisteren reiste seg og kom nær for å møte David, skyndte David seg og løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David stakk hånden i vesken, tok opp en stein, skjøt den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen trengte inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, enda det ikke var sverd i Davids hånd.
51Da løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, drepte ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte høyt og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaaraim, helt til Gat og til Ekron.
8Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.
9Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg får overtaket og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
10Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de motløse og svært redde.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.
26Da sa David til mennene som sto ved ham: Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?
10Da spurte David Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til ham: Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en ungdom, og han har vært en krigsmann fra sin ungdom av.
19David spurte Herren: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren sa til David: "Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd."
17Dere skal ikke behøve å kjempe i dette slaget. Ta opp stilling, stå stille, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, for Herren er med dere.
41Filisteren kom stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
19Dessuten vil Herren overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Også Israels hær vil Herren overgi i filisternes hånd.
19Saul og de, ja alle Israels menn, var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.
15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
1I de dagene samlet filisterne hærene sine for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite for sikkert at du og dine menn skal dra i strid sammen med meg.
20Så frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle jordens riker skal kjenne at du, Herre, alene er Gud.
9Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Ela-dalen, er her — se, det ligger innsvøpt i et klede bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for det finnes ikke noe annet her enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi meg det.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
2Saul og Israels menn samlet seg også, og de slo leir ved Eladalen og stilte opp til strid mot filisterne.
3Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og Israel sto på fjellet på den andre siden, med en dal mellom seg.
10Mens Samuel bar fram brennofferet, rykket filisterne nærmere for å gå til kamp mot Israel. Men den dagen lot Herren det tordne med mektig torden over filisterne; han brakte dem i forvirring, og de ble slått av Israel.
9Vær sterke og vis dere som menn, filistere, så dere ikke blir slaver for hebreerne slik de har vært slaver for dere. Vis dere som menn og kjemp!
10Han sto opp og slo filisterne til hånden hans ble trett, og hånden hang fast ved sverdet. Den dagen ga HERREN en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
14Men de stilte seg opp midt på jordstykket og berget det, og de slo filisterne. Herren gav dem en stor seier.
7Da filisterne hørte at israelittene var samlet i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Da israelittene fikk høre det, ble de redde for filisterne.
8De sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
13Slik ble filisterne kuet, og de trengte ikke lenger inn over Israels grenser. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.
54David tok hodet til filisteren og brakte det til Jerusalem, men rustningen hans la han i sitt telt.
16David gjorde derfor som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon helt til Gezer.
12Men han stilte seg midt på jordstykket, forsvarte det og slo filisterne. Og HERREN ga en stor seier.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
23Mens han snakket med dem, se, da kom stridskjempen, filisteren fra Gat ved navn Goliat, opp fra filisternes linjer. Han talte de samme ordene som før, og David hørte dem.
18Er ikke Herren deres Gud med dere? Har han ikke gitt dere ro på alle kanter? For han har gitt landets innbyggere i min hånd, og landet er underlagt Herren og hans folk.
10Det er han som gir seier til konger, som frir David, sin tjener, fra det dødelige sverdet.