1 Samuelsbok 21:11
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen?
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen?
Da brøt David opp og flyktet den dagen for Saul. Han kom til Akis, kongen i Gat.
Da sto David opp og flyktet den dagen for Saul; han kom til Akis, kongen i Gat.
Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang for hverandre i dansen og sa: Saul har slått sine tusen, og David sine ti tusen?
David reiste seg og flyktet fra Saul den dagen, og han kom til Akisj, kongen i Gat.
Og Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dansene, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
Tjenestene til Akish sa til ham: «Er ikke dette David, kongen i landet? Har ikke folk sunget om ham i dansene og sagt: 'Saul har drept sine tusen, men David sine ti tusen'?»
Akis' tjenere sa til kongen: Er ikke dette David, landet konge? Sang de ikke om ham i dansene og sa: Saul har slått sine tusen, og David sine titusener?
David sto opp og flyktet den dagen fra Saul og kom til Akisj, kongen av Gat.
Tjenerne til Akis sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dans, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
Achishs tjenere spurte ham: «Er ikke dette David, landets konge? Ble han ikke beundret med sanger og danser, der de sang: 'Saul har drept sine tusener, og David sine titusener'?»
Tjenerne til Akis sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dans, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
David reiste seg og flyktet den dagen fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.
David got up and fled that day from Saul’s presence and went to Achish the king of Gath.
David reiste seg den dagen og flyktet fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.
Og Achis Tjenere sagde til ham: Er denne ikke David, Landets Konge? sang de ikke om denne mod hverandre i Dandsen og sagde: Saul har slaget sine Tusinde, og David sine Titusinde?
And the servants of Achish said unto him, Is not this David the king of the land? did they not sing one to another of him in dances, saying, Saul hath slain his thousands, and David his ten thousands?
Tjenerne til Akisj sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre under dansen: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
And the servants of Achish said to him, Is this not David the king of the land? Did they not sing to one another of him in dances, saying, Saul has slain his thousands, and David his ten thousands?
Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Synger de ikke sanger til hverandre om ham i dans og sier: Saul har slått tusen, men David ti tusen?
Tjenerne til Akis sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om i dansene: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'»
Og tjenerne til Akisj sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke om ham i dansene sine og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Sa de ikke i sine danser: Saul har slått tusener, og David titusener?
But Achis seruauntes sayde vnto him: This is Dauid the kynge of the londe, of whom they sunge in the daunse, and sayde: Saul hath smytten his thousande, but Dauid his ten thousande.
And the seruants of Achish said vnto him, Is not this Dauid the King of the land? did they not sing vnto him in daunces, saying, Saul hath slayne his thousand, and Dauid his ten thousande?
And the seruauntes of Achis sayde vnto him: Is not this Dauid the king of the land? Dyd they not sing vnto him in daunses, saying: Saul hath slayne his thousand, and Dauid his ten thousand?
And the servants of Achish said unto him, [Is] not this David the king of the land? did they not sing one to another of him in dances, saying, Saul hath slain his thousands, and David his ten thousands?
The servants of Achish said to him, "Isn't this David the king of the land? Didn't they sing one to another about him in dances, saying, 'Saul has slain his thousands, David his ten thousands?'"
and the servants of Achish say unto him, `Is not this David king of the land? is it not of this one they sing in dances, saying, `Saul smote among his thousands, and David among his myriads?'
And the servants of Achish said unto him, Is not this David the king of the land? did they not sing one to another of him in dances, saying, Saul hath slain his thousands, And David his ten thousands?
And the servants of Achish said unto him, Is not this David the king of the land? did they not sing one to another of him in dances, saying, Saul hath slain his thousands, And David his ten thousands?
And the servants of Achish said to him, Is not this David, the king of the land? did they not make songs about him in their dances, saying, Saul has put to death thousands, and David tens of thousands?
The servants of Achish said to him, "Isn't this David the king of the land? Didn't they sing one to another about him in dances, saying, 'Saul has slain his thousands, David his ten thousands?'"
The servants of Achish said to him,“Isn’t this David, the king of the land? Isn’t he the one that they sing about when they dance, saying,‘Saul struck down his thousands, But David his tens of thousands’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Filisternes høvdinger marsjerte forbi i hundre- og tusentall, men David og mennene hans marsjerte i baktroppen sammen med Akisj.
3Da sa fyrstene blant filisterne: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj sa til filisternes fyrster: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg disse dagene, ja disse årene, og fra den dagen han sluttet seg til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.
4Men filisternes fyrster ble vrede på ham og sa til ham: La denne mannen vende tilbake, så han kan dra tilbake til stedet du har anvist ham. La ham ikke gå ned med oss i striden, ellers kan han under kampen bli en motstander for oss. Hvordan skulle han ellers kunne forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?
5Er ikke dette David som de sang om til hverandre i dans, og sa: Saul slo sine tusen, men David sine ti tusen?
6Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med.
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsfolket, og han vant velvilje i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
6Da de kom hjem, etter at David hadde vendt tilbake fra å ha felt filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer, syngende og dansende for å møte kong Saul, med tamburiner, med jubel og med musikk.
7Og kvinnene sang til hverandre mens de danset og sa: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen.
8Da ble Saul svært sint, og disse ordene mishaget ham. Han sa: De har tillagt David ti tusener, men meg har de bare tillagt tusener. Hva kan han få mer enn kongedømmet?
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
12David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
22Saul bød sine tjenere: Tal med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå derfor kongens svigersønn.
23Sauls tjenere sa disse ordene til David. Da sa David: Synes dere det er en liten sak å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
25Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live som kunne bringe melding til Gat, for han sa: Ellers vil de angi oss og si: Slik gjorde David, og slik kommer han til å gjøre hele den tiden han bor i filisternes land.
12Akisj trodde David og sa: Han har gjort seg totalt forhatt blant sitt folk Israel; derfor skal han være min tjener for alltid.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hvilken ondskap er i min hånd?
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
2Så brøt David opp og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
30Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
8Da sa David til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg var hos deg og til denne dag, siden jeg ikke får gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
9Akisj svarte David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Likevel har filisternes fyrster sagt: Han skal ikke gå opp med oss i kampen.
7Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall: tjue tusen menn.
8Disse var født av kjempeslekten i Gat, og de falt for Davids hånd og for hans tjeneres hånd.
1I de dagene samlet filisterne hærene sine for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite for sikkert at du og dine menn skal dra i strid sammen med meg.
2David sa til Akisj: Da skal du få se hva tjeneren din kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
13Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham til høvedsmann over tusen. Han dro ut og kom inn foran folket.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
7sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, dere Benjaminitter! Vil Isais sønn gi hver og en av dere åkrer og vingårder og gjøre dere alle til førere over tusen og førere over hundre?
1David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren hadde fridd ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
14Da svarte Ahimelek kongen: Hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er kongens svigersønn, som gjør som du byr, og som er aktet i ditt hus?
8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.
22Disse fire var av Rafa-slekten i Gat, og de falt for David og hans menns hånd.
17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
9David herjet landet og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
18En av tjenerne svarte og sa: Jeg har sett en sønn av Isai, betlehemitten, som er dyktig til å spille, en modig og tapper mann, en kriger, klok i det han gjør, og en pen mann, og Herren er med ham.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
3Joab svarte: Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du føre skyld over Israel?
5Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, slo David 22 000 av arameerne.
13Da brøt David og rundt seks hundre mann opp, forlot Ke'ila og dro dit de kunne komme. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han lot være å dra ut.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.
18Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene, alle peletittene og alle gittittene, seks hundre menn som hadde kommet etter ham fra Gat, gikk foran kongen.
17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.