1 Samuelsbok 18:13

Norsk KJV Aug 2025

Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham til høvedsmann over tusen. Han dro ut og kom inn foran folket.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 5:2 : 2 Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
  • Sal 121:8 : 8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå av og til evig tid.
  • 4 Mos 27:16-17 : 16 Måtte Herren, Gud over åndene i alt som lever, sette en mann over menigheten, 17 som kan gå ut foran dem og gå inn foran dem, som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke blir som sauer uten hyrde.
  • 1 Sam 8:12 : 12 Han vil gjøre dem til tusenførere og femtiførere. Han vil sette dem til å pløye jorden sin og høste avlingen sin og til å lage krigsutstyr og utstyr til vognene hans.
  • 1 Sam 18:16-17 : 16 Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og kom inn foran dem. 17 Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: Min hånd skal ikke være over ham, men filisternes hånd skal være over ham.
  • 1 Sam 18:25 : 25 Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
  • 1 Sam 22:7 : 7 sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, dere Benjaminitter! Vil Isais sønn gi hver og en av dere åkrer og vingårder og gjøre dere alle til førere over tusen og førere over hundre?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.

    12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.

  • 5David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsfolket, og han vant velvilje i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.

  • 77%

    14David oppførte seg klokt på alle sine veier, og Herren var med ham.

    15Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.

    16Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og kom inn foran dem.

  • 76%

    29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.

    30Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.

  • 1David telte folket som var hos ham, og satte over dem offiserer over tusener og over hundrer.

  • 75%

    31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.

    32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.

    33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en ungdom, og han har vært en krigsmann fra sin ungdom av.

  • 75%

    14Men nå skal ditt kongedømme ikke bli stående. Herren har søkt seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har utpekt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.

    15Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul talte det folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.

  • 13Da brøt David og rundt seks hundre mann opp, forlot Ke'ila og dro dit de kunne komme. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han lot være å dra ut.

  • 2valgte Saul seg tre tusen menn av Israel; to tusen var hos Saul i Mikmas og ved fjellet Betel, og tusen var hos Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver mann til sitt telt.

  • 2Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.

  • 74%

    7Og kvinnene sang til hverandre mens de danset og sa: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen.

    8Da ble Saul svært sint, og disse ordene mishaget ham. Han sa: De har tillagt David ti tusener, men meg har de bare tillagt tusener. Hva kan han få mer enn kongedømmet?

    9Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.

  • 1David rådførte seg med hærførerne over tusen og over hundre, og med alle lederne.

  • 74%

    21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.

    22Saul sendte bud til Isai og sa: La David, jeg ber deg, gjøre tjeneste for meg, for han har vunnet min velvilje.

  • 73%

    7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

    8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 5Er ikke dette David som de sang om til hverandre i dans, og sa: Saul slo sine tusen, men David sine ti tusen?

  • 73%

    10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.

    11Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen?

  • 2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke mer gå hjem til sin fars hus.

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.

  • 20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.

  • 72%

    37David sa videre: Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også berge meg fra denne filisterens hånd. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg.

    38Saul kledde så David i sin rustning. Han satte en bronsehjelm på hodet hans og kledde ham i en brynje.

  • 23De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alt folket fra skuldrene og opp.

  • 9Da han vendte seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.

  • 7sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, dere Benjaminitter! Vil Isais sønn gi hver og en av dere åkrer og vingårder og gjøre dere alle til førere over tusen og førere over hundre?

  • 2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.

  • 46Så sluttet Saul å forfølge filisterne, og filisterne dro til sine steder.

  • 13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.

  • 7Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Så sto Saul opp fra hulen og fortsatte på veien.

  • 8Saul kalte folket sammen til krig for å gå ned til Ke'ila og beleire David og hans menn.

  • 25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 15Men David gikk fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.

  • 22Saul bød sine tjenere: Tal med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå derfor kongens svigersønn.

  • 19Da sendte Saul budbringere til Isai og sa: Send meg din sønn David, han som er hos småfeet.

  • 3Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.

  • 13Da tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt iblant brødrene hans. Og Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Da reiste Samuel seg og dro til Rama.