1 Samuelsbok 18:11
Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.
Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: «Jeg skal spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: Jeg vil spidde David til veggen! Men David vek unna for ham to ganger.
Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg vil spidde David og veggen!' Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet sitt spyd, for han sa: "Jeg vil spikre David fast til veggen." Men David unnslapp ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil treffe David med det.' David unngikk å være i hans nærvær to ganger.
Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg skal spidde David mot veggen.' Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg skal stikke David helt ned mot veggen med dette.' David unnslapp ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
Saul kastet spydet og tenkte: «Jeg skal kaste det mot David og feste ham til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
Saul hurled the spear, saying, "I’ll pin David to the wall." But David evaded him twice.
Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David unngikk ham to ganger.
Og Saul kastede Spydet og sagde: Jeg vil stikke David, (saa det skal gaae) i Væggen; men David vendte sig to Gange omkring fra hans Ansigt.
And Saul cast the javelin; for he said, I will smite David even to the wall with it. And David avoided out of his presence twice.
Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal stikke David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
And Saul cast the javelin; for he said, I will strike David even to the wall with it. And David avoided his presence twice.
og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil feste David til veggen. Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: ‘Jeg vil spidde David til veggen!’ Men David unngikk det to ganger.
og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil slå David til veggen. Men David unnslapp fra hans nærvær to ganger.
Og Saul kastet spydet og sa: Jeg vil slå David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
And Saul had a iauelynge in his hande, and cast it, and thoughte: I wyll stycke Dauid fast to the wall. Neuerthelesse Dauid turned himselfe twyse awaye from him.
And Saul tooke the speare, and sayd, I will smite Dauid through to the wall. But Dauid auoyded twise out of his presence.
And Saul toke the iauelyn, and sayd: I will nayle Dauid to the wall with it. And Dauid auoyded out of his presence two times.
And Saul cast the javelin; for he said, I will smite David even to the wall [with it]. And David avoided out of his presence twice.
and Saul cast the spear; for he said, I will strike David even to the wall. David avoided out of his presence twice.
and Saul casteth the javelin, and saith, `I smite through David, even through the wall;' and David turneth round out of his presence twice.
and Saul cast the spear; for he said, I will smite David even to the wall. And David avoided out of his presence twice.
and Saul cast the spear; for he said, I will smite David even to the wall. And David avoided out of his presence twice.
And Saul, balancing the spear in his hand, said, I will give David a blow, pinning him to the wall. And David got away from him twice.
and Saul threw the spear; for he said, "I will pin David even to the wall!" David escaped from his presence twice.
and Saul threw the spear, thinking,“I’ll nail David to the wall!” But David escaped from him on two different occasions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.
9Da kom en ond ånd fra Herren over Saul mens han satt i huset med spydet i hånden, og David spilte på harpen.
10Saul forsøkte å nagle David til veggen med spydet, men David vek unna og kom seg bort fra Saul, og Saul kastet spydet, og det traff veggen. Den natten flyktet David og kom seg unna.
11Saul sendte også sendebud til Davids hus for å holde vakt og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, sa til ham: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.»
12Så senket Mikal David ned gjennom vinduet, og han gikk av sted, flyktet og kom seg unna.
9Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.
10Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte midt i huset. David spilte på harpen med hånden, som ellers. Saul hadde et spyd i hånden.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
13Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham til høvedsmann over tusen. Han dro ut og kom inn foran folket.
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.
7Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, Saul lå og sov inne i leiren, med spydet stukket i jorden ved hodet hans, mens Abner og folket lå rundt ham.
8Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt fienden din i din hånd. La meg nå, vær så snill, slå ham ned med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke slå ham to ganger.
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du bedratt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg bort?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.»
18Så flyktet David og kom seg unna og kom til Samuel i Rama. Han fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel gikk og tok inn i Najot.
37David sa videre: Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også berge meg fra denne filisterens hånd. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg.
29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
3Saul slo leir på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.
15Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.
6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, han og mennene som var med ham—(Saul oppholdt seg nå i Gibea, under et tre i Rama, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham)—
3Kampen ble hard mot Saul. Bueskytterne traff ham, og han ble hardt såret av bueskytterne.
4Da sa Saul til våpendrageren sin: «Dra sverdet ditt og gjennomstikk meg med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomstikker meg og mishandler meg.» Men våpendrageren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
3Kampen raste hardt mot Saul; bueskytterne traff ham, og han ble såret av bueskytterne.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: Trekk sverdet ditt og stikk meg gjennom med det, ellers kommer disse uomskårne og mishandler meg. Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
11Herren forbyr at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede. Men ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
7Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Så sto Saul opp fra hulen og fortsatte på veien.
13Da brøt David og rundt seks hundre mann opp, forlot Ke'ila og dro dit de kunne komme. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han lot være å dra ut.
14David oppholdt seg i ørkenen i klippeborger og holdt til på et fjell i Sif-ørkenen. Saul lette etter ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
15David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.
39David spente sverdet utenpå rustningen og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd det før. Da sa David til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det. Så tok David det av seg.
22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
15Saul sendte sendebudene tilbake for å se til David og sa: «Bær ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
22Saul sendte bud til Isai og sa: La David, jeg ber deg, gjøre tjeneste for meg, for han har vunnet min velvilje.
23Og hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring og ble bedre, og den onde ånden vek fra ham.
2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke mer gå hjem til sin fars hus.
3Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.
5Så sto David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i leiren, og folket lå rundt ham.
50Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, enda det ikke var sverd i Davids hånd.