1 Samuelsbok 18:9

Norsk KJV Aug 2025

Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 4:5-6 : 5 men på Kain og offeret hans så han ikke med velvilje. Da ble Kain svært sint, og han ble nedslått. 6 Herren sa til Kain: Hvorfor er du sint, og hvorfor er du så nedslått?
  • 1 Mos 31:2 : 2 Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
  • Matt 20:15 : 15 Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med mitt eget? Er øyet ditt ondt fordi jeg er god?
  • Mark 7:22 : 22 tyveri, grådighet, ondskap, svik, løsaktighet, misunnelse, spott, hovmod, dårskap.
  • Ef 4:27 : 27 og gi ikke djevelen rom.
  • Jak 5:9 : 9 Sukk ikke mot hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

    29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.

    30Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.

  • 78%

    10Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte midt i huset. David spilte på harpen med hånden, som ellers. Saul hadde et spyd i hånden.

    11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.

    12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.

    13Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham til høvedsmann over tusen. Han dro ut og kom inn foran folket.

  • 15Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.

  • 8Da ble Saul svært sint, og disse ordene mishaget ham. Han sa: De har tillagt David ti tusener, men meg har de bare tillagt tusener. Hva kan han få mer enn kongedømmet?

  • 76%

    7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

    8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.

    9Da kom en ond ånd fra Herren over Saul mens han satt i huset med spydet i hånden, og David spilte på harpen.

    10Saul forsøkte å nagle David til veggen med spydet, men David vek unna og kom seg bort fra Saul, og Saul kastet spydet, og det traff veggen. Den natten flyktet David og kom seg unna.

  • 76%

    1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.

    2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.

  • 75%

    9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?

    10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.

  • 2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke mer gå hjem til sin fars hus.

  • 31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.

  • 5David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsfolket, og han vant velvilje i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.

  • 74%

    21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.

    22Saul sendte bud til Isai og sa: La David, jeg ber deg, gjøre tjeneste for meg, for han har vunnet min velvilje.

    23Og hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring og ble bedre, og den onde ånden vek fra ham.

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.

  • 10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.

  • 13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?

  • 72%

    24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.

    25Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.

  • 33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

  • 17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.

  • 3Saul slo leir på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.

  • 72%

    4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham det du finner for godt. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.

    5Etterpå fikk David samvittighetsnag, fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.

  • 9Da han vendte seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.

  • 25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.

  • 9David forsto at Saul i det skjulte la onde planer mot ham. Han sa til presten Abjatar: Ta hit efoden.

  • 17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 71%

    21Saul sa: Jeg vil gi ham henne, så hun kan bli en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: I dag skal du bli min svigersønn ved en av de to.

    22Saul bød sine tjenere: Tal med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå derfor kongens svigersønn.

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 16Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, min sønn David? Og Saul hevet stemmen og gråt.

  • 15Saul sendte sendebudene tilbake for å se til David og sa: «Bær ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»

  • 1Det var en lang krig mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.

  • 15Herren hadde gjort det kjent for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:

  • 37David sa videre: Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også berge meg fra denne filisterens hånd. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg.

  • 70%

    19Saul fikk høre: «David er i Najot i Rama.»

    20Da sendte Saul sendebud for å hente David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, og Samuel sto som leder over dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og de begynte også å profetere.

  • 14Men Herrens Ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.

  • 22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.