1 Samuelsbok 21:13
Han forandret da oppførselen sin for øynene deres og lot som han var gal i deres hender; han klorte på portdørene og lot spyttet renne ned over skjegget.
Han forandret da oppførselen sin for øynene deres og lot som han var gal i deres hender; han klorte på portdørene og lot spyttet renne ned over skjegget.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen i Gat.
Han forstilte seg for dem og lot som han var gal. Han risset på portdørene og lot spyttet renne ned i skjegget.
David vurderte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akisj, kongen i Gat.
Han forandret sin oppførsel for deres øyne, lot som om han var gal i deres hender, laget merker på dørene til porten og lot spyttet renne nedover skjegget sitt.
Han endret oppførselen sin foran dem og lot som han var gal; han skrapte på portdørene og lot spyttet renne ned på skjegget.
Så forandret han sin adferd under øynene deres og lot som han var gal mens de holdt ham, tegnet på portens dører og lot spyttet renne nedover skjegget sitt.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
Han endret sin oppførsel foran dem og lot som han var gal i deres hender, skrev på dørene til portene og lot spyttet renne ned i skjegget.
Han endret oppførsel foran dem og lot som om han var gal i deres øyne. Han skrapte på portdøren og lot spyttet dryppe ned i skjegget sitt.
Han endret sin oppførsel foran dem og lot som han var gal i deres hender, skrev på dørene til portene og lot spyttet renne ned i skjegget.
David la disse ordene i sitt hjerte, og han ble meget redd for Akisj, kongen i Gat.
David took these words to heart and was very afraid of Achish king of Gath.
David la disse ordene til sitt hjerte og ble veldig redd for Akisj, kongen i Gat.
Derfor forvendte han sin Sands for deres Øine og lod, som han var gal under deres Hænder, og tegnede paa Portens Døre, og lod sin Fraade skyde ned paa sit Skjæg.
And he changed his behaviour before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
Han endret adferd for dem og latet som om han var gal i deres nærvær. Han risset merker på dørene til porten og lot spytt renne nedover skjegget sitt.
And he changed his behavior before them, and pretended to be mad in their hands, and scribbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
Han endret sin oppførsel for dem og lot som om han var gal hos dem; han klorte på dørene og lot spyttet renne nedover skjegget.
Han endret sin oppførsel foran dem og later som han er gal mens han er i deres hender. Han risset i portens dører og lot spyttet renne nedover skjegget.
Og han endret sin oppførsel foran dem og latet som om han var gal i deres hender, skrev på dørene til porten, og lot spyttet renne nedover skjegget.
Han endret oppførselen sin foran dem, og lot som om han var gal, mens han dunket på dørene til byen og lot spytt renne nedover haken.
and altered his countenaunce before them, and shewed himselfe as he had bene madd in their handes, and stackered towarde the dores of the gate, and his slauerynges ranne downe his beerd.
And hee changed his behauiour before them, and fayned him selfe mad in their handes, and scrabled on the doores of the gate, and let his spettel fall downe vpon his beard.
And he chaunged his speache before them, and fained him selfe mad in their handes, and scrabled on the doores of the gate, and let his spettell fall downe vpon his beard.
And he changed his behaviour before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
He changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
and changeth his behaviour before their eyes, and feigneth himself mad in their hand, and scribbleth on the doors of the gate, and letteth down his spittle unto his beard.
And he changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
And he changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
So changing his behaviour before them, he made it seem as if he was off his head, hammering on the doors of the town, and letting the water from his mouth go down his chin.
He changed his behavior before them, and pretended to be mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
He altered his behavior in their presence. Since he was in their power, he pretended to be insane, making marks on the doors of the gate and letting his saliva run down his beard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da sa Akis til tjenerne sine: Se, mannen er gal. Hvorfor har dere da brakt ham til meg?
15Har jeg mangel på gale menn, siden dere har brakt denne mannen hit for å spille gal foran meg? Skulle han få komme inn i huset mitt?
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
11Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen?
12David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live som kunne bringe melding til Gat, for han sa: Ellers vil de angi oss og si: Slik gjorde David, og slik kommer han til å gjøre hele den tiden han bor i filisternes land.
12Akisj trodde David og sa: Han har gjort seg totalt forhatt blant sitt folk Israel; derfor skal han være min tjener for alltid.
14David oppførte seg klokt på alle sine veier, og Herren var med ham.
15Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
2Så brøt David opp og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
30Så vendte han seg fra ham til en annen og spurte det samme. Og folk svarte ham som før.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
30Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
13Mens David og mennene hans gikk videre på veien, fulgte Sjimi dem langs fjellsiden rett imot dem, og han forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.
5Noen gikk og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte folk for å møte dem, for mennene skammet seg stort. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere vende tilbake.
4Da tok Hanon Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, klippet av klærne deres midt på, helt ned til baken, og sendte dem bort.
5Da de fortalte det til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
3Da sa fyrstene blant filisterne: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj sa til filisternes fyrster: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg disse dagene, ja disse årene, og fra den dagen han sluttet seg til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.
4Men filisternes fyrster ble vrede på ham og sa til ham: La denne mannen vende tilbake, så han kan dra tilbake til stedet du har anvist ham. La ham ikke gå ned med oss i striden, ellers kan han under kampen bli en motstander for oss. Hvordan skulle han ellers kunne forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?
37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Mannen slo ham og slo ham så hardt at han ble såret.
38Da gikk profeten og stilte seg i veien og ventet på kongen. Han gjorde seg ukjennelig ved å legge aske over ansiktet.
1I de dagene samlet filisterne hærene sine for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite for sikkert at du og dine menn skal dra i strid sammen med meg.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
2kom det på den tredje dagen en mann ut fra Sauls leir, med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.
10Saul forsøkte å nagle David til veggen med spydet, men David vek unna og kom seg bort fra Saul, og Saul kastet spydet, og det traff veggen. Den natten flyktet David og kom seg unna.
5Da kong David kom til Bahurim, kom det derfra en mann ut av Sauls ætt; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom fram og forbannet ustanselig mens han kom nærmere.
35Jeg løp etter den, slo den og berget lammet ut av gapet hans. Og da den for mot meg, grep jeg den i kinnskjegget, slo den og drepte den.
8Deretter reiste også David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen! Da Saul snudde seg, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsfolket, og han vant velvilje i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.
18Som en galning som kaster brennende fakler, piler og død,
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
1Så kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David, og sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
3Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.
23Mens han snakket med dem, se, da kom stridskjempen, filisteren fra Gat ved navn Goliat, opp fra filisternes linjer. Han talte de samme ordene som før, og David hørte dem.
24Alle Israels menn flyktet for ham da de så ham, og de ble svært redde.
31Noen fortalte David: Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom. Da sa David: Å, Herre, jeg ber deg, gjør Ahitofels råd til dårskap.
39Men da tre år var gått, rømte to av Sjimis tjenere til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. De fortalte Sjimi og sa: Se, tjenerne dine er i Gat.
7Saul fikk melding om at David var kommet til Ke'ila. Saul sa: Gud har gitt ham i min hånd; for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
9Da han vendte seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de motløse og svært redde.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
23Mens de skrek og rev av seg klærne og kastet støv opp i luften,
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
42Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødmusset og vakker å se til.