1 Samuelsbok 17:30

Norsk KJV Aug 2025

Så vendte han seg fra ham til en annen og spurte det samme. Og folk svarte ham som før.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 17:26-27 : 26 Da sa David til mennene som sto ved ham: Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær? 27 Folk svarte ham på samme måte: Slik skal det gjøres med den som dreper ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.

  • 76%

    26Da sa David til mennene som sto ved ham: Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?

    27Folk svarte ham på samme måte: Slik skal det gjøres med den som dreper ham.

  • 29Men David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?

  • 74%

    7Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Så sto Saul opp fra hulen og fortsatte på veien.

    8Deretter reiste også David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen! Da Saul snudde seg, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?

  • 12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.

  • 9Da han vendte seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.

  • 72%

    17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.

    18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hvilken ondskap er i min hånd?

  • 30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.

  • 7Da han så seg tilbake, fikk han øye på meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.

  • 70%

    16Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, min sønn David? Og Saul hevet stemmen og gråt.

    17Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.

  • 22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 13Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham til høvedsmann over tusen. Han dro ut og kom inn foran folket.

  • 70%

    7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

    8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.

  • 70%

    13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.

    14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?

  • 37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Mannen slo ham og slo ham så hardt at han ble såret.

  • 40Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.

  • 23Mens han snakket med dem, se, da kom stridskjempen, filisteren fra Gat ved navn Goliat, opp fra filisternes linjer. Han talte de samme ordene som før, og David hørte dem.

  • 21Samuel hørte alt folket sa, og han la det fram for Herren.

  • 11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.

  • 69%

    15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.

    16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

  • 17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.

  • 21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 5David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsfolket, og han vant velvilje i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.

  • 30Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.

  • 9Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.

  • 69%

    2kom det på den tredje dagen en mann ut fra Sauls leir, med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.

    3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.

    4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.

  • 37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

  • 30Da sa han: Jeg har syndet. Men vis meg nå ære, jeg ber deg, for de eldste i mitt folk og for Israel, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren din Gud.

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.

  • 4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.

  • 12Folket sa til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Før hit de mennene, så vi kan slå dem i hjel.

  • 68%

    12Og Saul sa: Hør nå, du Ahitubs sønn. Han svarte: Her er jeg, min herre.

    13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?

  • 12Da svarte en derfra og sa: Men hvem er deres far? Derfor ble det et ordtak: Er også Saul blant profetene?

  • 13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.

  • 15Men David gikk fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.

  • 21Da dette ble meldt Saul, sendte han andre sendebud, og de profeterte også. Saul sendte sendebud en tredje gang, og de profeterte på samme måte.

  • 9Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.