1 Samuelsbok 25:9
Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.
Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.
Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og ventet.
Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.
Da Davids unge menn kom dit, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
Og da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i samsvar med alt dette i Davids navn.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal slik som David hadde sagt, og deretter ventet de.
Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og stoppet der.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn. Deretter ventet de.
When David’s young men arrived, they delivered this message to Nabal in David’s name and waited.
Davids unge menn gikk av sted, hilste Nabal i Davids navn og ventet.
Og Davids unge Karle kom og talede til Nabal efter alle disse Ord i Davids Navn; og de lode af.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal med disse ordene i Davids navn og ventet.
And when David's young men came, they spoke to Nabal according to all these words in the name of David, and then they stopped.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i henhold til alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom fram, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.
Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og ventet.
And wha Dauids yonge men came, and spake all these wordes on Dauids behalfe vnto Nabal, they lefte of.
And when Dauids yong men came, they tolde Nabal all those wordes in the name of Dauid, and helde their peace.
And when Dauids young men came, they told Nabal all those wordes in the name of Dauid: and helde their peace.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
When David's young men came, they spoke to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
And the young men of David come in, and speak unto Nabal according to all these words, in the name of David -- and rest.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
And when David's young men came, they said all this to Nabal, in David's name, and said nothing more.
When David's young men came, they spoke to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
So David’s servants went and spoke all these words to Nabal in David’s name. Then they paused.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var klok og forstandig og vakker å se til. Men mannen var hard og ond i sine handlinger; han var av Kalebs ætt.
4David fikk høre i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
5Da sendte David ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
6Si slik til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred med ditt hus, og fred med alt du eier.
7Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine som var hos oss, gjorde vi ikke noe ondt, og det manglet dem ikke noe hele tiden de var i Karmel.
8Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter løs hver fra sin herre.
11Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
13Da sa David til sine menn: Spenn hver mann sverdet på dere! De spente hver sitt sverd på seg, og også David spente sverdet på seg. Omtrent fire hundre menn dro opp etter David, mens to hundre ble igjen ved oppakningen.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
15Likevel var mennene svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi mistet ikke noe så lenge vi hadde med dem å gjøre, mens vi var ute på markene.
23Da Abigail fikk se David, skyndte hun seg, steg av eselet, falt ned på sitt ansikt for David og bøyde seg til jorden.
24Hun falt ned for føttene hans og sa: På meg, herre, på meg komme denne skylden! La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
25Jeg ber deg, min herre, akt ikke denne Belials sønn, Nabal. For slik som hans navn er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
31skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
33Velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som i dag har holdt meg fra å komme til å utgyte blod og fra å ta hevn med min egen hånd.
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.
35Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.
36Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i huset sitt, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, for han var svært drukken. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgengry.
37Men om morgenen, da rusen hadde gått av Nabal og hans kone fortalte ham dette, døde hjertet i ham, og han ble som en stein.
38Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har ført min sak og forsvart min ære mot Nabal, og som har holdt sin tjener fra å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake over hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til hustru.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.
41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne få være en tjenestepike som vasker føttene til min herres tjenere.
19Og hun sa til tjenerne sine: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul ved fjellsiden, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
7Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Så sto Saul opp fra hulen og fortsatte på veien.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.
13Da brøt David og rundt seks hundre mann opp, forlot Ke'ila og dro dit de kunne komme. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han lot være å dra ut.
9David herjet landet og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
15I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
16Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, min sønn David? Og Saul hevet stemmen og gråt.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham det du finner for godt. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
27Men noen Belials sønner sa: Hvordan skulle denne mannen kunne frelse oss? De foraktet ham og ga ham ikke noen gaver. Men han tidde.
29Men David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?