1 Samuelsbok 25:8
Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
Spør dine unge menn, så vil de si deg det. La disse unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, det du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
Spør dine tjenere, så vil de fortelle deg. La derfor de unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. Måtte mine unge menn finne nåde i dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Gi dine tjenere og din sønn David noe av det du har tilgjengelig.
Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
Spør dine unge menn, og de skal fortelle deg. La dine unge menn finne nåde i dine øyne; for vi kommer på en god dag: Gi, vær så snill, hva som helst som du har til overs, til dine tjenere og til din sønn David.
Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.
Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La derfor mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit på en god dag. Gi hva du måtte ha på hånden til dine tjenere og til din sønn David.’"
Spør dine unge menn, og de vil bekrefte det. Derfor, la de unge mennene finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det du måtte finne for godt til dine tjenere og din sønn David.
Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
Spør dine unge menn, og de vil bekrefte det. Derfor, la de unge mennene finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det du måtte finne for godt til dine tjenere og din sønn David.
Spør dine tjeneste-gutter, og de vil fortelle deg. La våre unge menn derfor finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en gledens dag. Gi dem derfor det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.'
Ask your servants, and they will confirm this. Therefore, may my men find favor in your eyes, because we have come on a festive day. Please give whatever you can spare to your servants and to your son, David.’"
Spør dine tjenere, og de vil fortelle deg. La våre unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Vi ber deg, gi dine tjenere og din sønn David det de ber om.'
Spørg dine unge Karle, og de skulle kundgjøre dig det, og lad de unge Karle finde Naade for dine Øine, thi vi ere komne paa en god Dag; Kjære, giv dine Tjenere og din Søn David, hvad din Haand finder.
Ask thy young men, and they will shew thee. Wherefore let the young men find favour in thine eyes: for we come in a good day: give, I pray thee, whatsoever cometh to thine hand unto thy servants, and to thy son David.
Spør dine egne unge menn, så vil de fortelle deg det. La derfor disse unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Vi ber deg gi dine tjenere og din sønn David det du har for hånden.’»
Ask your young men, and they will tell you. Therefore, let the young men find favor in your eyes, for we come on a good day. Please give whatever you can to your servants and to your son David.
Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La de unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, hva enn du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
Spør dine unge menn, så kan de bekrefte dette. Måtte de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi har kommet på en god dag. Gi oss, vi ber deg, noe av din overflod til dine tjenere og til din sønn David.'
Spør dine tjenere, så vil de fortelle det. Måtte de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en høytidsdag. Gi vennligst hva du måtte ha for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
Spør de unge mennene dine, så vil de si det samme. La nå mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit i en høytid. Vær så snill å gi noe av det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
Axe thy yonge men, they shal tell the, and let thy yonge men fynde fauoure in yi sighte: for we are come in a good daye, geue thy seruauntes & thy sonne Dauid what thy hande fyndeth.
Aske thy seruants and they wil shew thee. Wherefore let these yong men finde fauour in thine eyes: (for we come in a good season) giue, I pray thee, whatsoeuer commeth to thine hand vnto thy seruants, and to thy sonne Dauid.
Aske thy laddes, & they will shew thee: Wherfore let these young men finde fauour in thyne eyes (for we come in a good season) & geue I pray thee whatsoeuer commeth to thyne hande vnto thy seruauntes, and to thy sonne Dauid.
Ask thy young men, and they will shew thee. Wherefore let the young men find favour in thine eyes: for we come in a good day: give, I pray thee, whatsoever cometh to thine hand unto thy servants, and to thy son David.
Ask your young men, and they will tell you: therefore let the young men find favor in your eyes; for we come in a good day. Please give whatever comes to your hand, to your servants, and to your son David.
`Ask thy young men, and they declare to thee, and the young men find grace in thine eyes, for on a good day we have come; give, I pray thee, that which thy hand findeth, to thy servants, and to thy son, to David.'
Ask thy young men, and they will tell thee: wherefore let the young men find favor in thine eyes; for we come in a good day: give, I pray thee, whatsoever cometh to thy hand, unto thy servants, and to thy son David.
Ask thy young men, and they will tell thee: wherefore let the young men find favor in thine eyes; for we come in a good day: give, I pray thee, whatsoever cometh to thy hand, unto thy servants, and to thy son David.
If your young men are questioned they will say the same thing. So now, let my young men have grace in your eyes, for we are come at a good time; please give anything you may have by you to your servants and to your son David.
Ask your young men, and they will tell you. Therefore, let the young men find favor in your eyes; for we come in a good day. Please give whatever comes to your hand, to your servants, and to your son David.'"
Ask your own servants; they can tell you! May my servants find favor in your sight, for we have come at the time of a holiday. Please provide us– your servants and your son David– with whatever you can spare.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter løs hver fra sin herre.
11Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
13Da sa David til sine menn: Spenn hver mann sverdet på dere! De spente hver sitt sverd på seg, og også David spente sverdet på seg. Omtrent fire hundre menn dro opp etter David, mens to hundre ble igjen ved oppakningen.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
15Likevel var mennene svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi mistet ikke noe så lenge vi hadde med dem å gjøre, mens vi var ute på markene.
4David fikk høre i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
5Da sendte David ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
6Si slik til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred med ditt hus, og fred med alt du eier.
7Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine som var hos oss, gjorde vi ikke noe ondt, og det manglet dem ikke noe hele tiden de var i Karmel.
24Hun falt ned for føttene hans og sa: På meg, herre, på meg komme denne skylden! La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
25Jeg ber deg, min herre, akt ikke denne Belials sønn, Nabal. For slik som hans navn er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
31skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
33Velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som i dag har holdt meg fra å komme til å utgyte blod og fra å ta hevn med min egen hånd.
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.
35Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.
15La derfor min herre sende til sine tjenere hveten, bygget, oljen og vinen som han har talt om.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
19Og hun sa til tjenerne sine: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul ved fjellsiden, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
3Så hva har du for hånden? Gi meg fem brød i hånden, eller det du ellers har her.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, si det til din tjener. Herren sa: Han vil komme ned.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
23Ornan sa til David: Ta den, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene til brennoffer, treskeredskapene til ved og hveten til grødeofferet. Alt gir jeg.
19For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og det er brød og vin også for meg, for din tjenestekvinne og for den unge mannen som er sammen med dine tjenere. Det mangler oss ikke noe.
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
29Han sa: La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.
21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
8David sa til Ahimelek: Har du ikke her for hånden et spyd eller et sverd? For jeg tok verken med meg sverdet mitt eller noen av våpnene mine, fordi kongens oppdrag hastet.
2I Maon var det en mann som hadde eiendom i Karmel; mannen var svært velstående. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sauene sine.
2Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
2David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. David sendte da utsendinger for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
18En av tjenerne svarte og sa: Jeg har sett en sønn av Isai, betlehemitten, som er dyktig til å spille, en modig og tapper mann, en kriger, klok i det han gjør, og en pen mann, og Herren er med ham.
7Hvis han sier: Det er bra, skal din tjener ha fred. Men hvis han blir svært vred, da skal du vite at han har bestemt seg for ondt.
4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham det du finner for godt. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
15Da sa David til ham: Kan du føre meg ned til denne skaren? Han svarte: Sverg ved Gud at du verken vil drepe meg eller utlevere meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne skaren.
20Så kom da ned, konge, etter alt ditt hjertes ønske om å komme ned, så skal vi overgi ham i kongens hånd.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.