1 Samuelsbok 25:7
Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine som var hos oss, gjorde vi ikke noe ondt, og det manglet dem ikke noe hele tiden de var i Karmel.
Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine som var hos oss, gjorde vi ikke noe ondt, og det manglet dem ikke noe hele tiden de var i Karmel.
Nå har jeg hørt at du har saueklipping. Dine gjetere har vært sammen med oss; vi krenket dem ikke, og ingenting ble borte for dem hele den tiden de var i Karmel.
Jeg har hørt at du har saueklippere. Nå var dine gjetere sammen med oss; vi krenket dem ikke, og de manglet ikke noe hele den tiden de var i Karmel.
Jeg har hørt at du har saueklippere. Dine gjetere har vært hos oss. Vi krenket dem ikke, og de mistet ingenting så lenge de var på Karmel.
Si til ham: 'Må du ha fred! Måtte du og ditt hus ha fred! Måtte alt du eier være i fred!'
Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Dine hyrder har vært hos oss, og vi har ikke gjort dem noe ondt, og ingenting er savnet hos dem, alle dagene de har vært i Karmel.
Og nå har jeg hørt at du har klippere: dined gjeter har vi ikke skadet, og de manglet ikke noe så lenge de var i Karmel.
Jeg har hørt at du har folk som klipper sauene. Hyrdene dine har vært sammen med oss, og vi har ikke vanæret dem, og ingenting av deres eiendeler manglet i den tiden de var i Karmel.
Nå har jeg hørt at du har saueklipping. Mens dine gjetere har vært sammen med oss, har vi ikke skadet dem, og de har ikke mistet noe hele tiden de har vært i Karmel.
Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere som var hos oss, de skadet vi ikke, og ingenting manglet dem mens de var i Karmel.
Og jeg har hørt at du har seieskjøtere; dine hyrder, som var sammen med oss, ble ikke skadet, og de manglet intet mens de var på Karmel.
Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere som var hos oss, de skadet vi ikke, og ingenting manglet dem mens de var i Karmel.
Jeg har hørt at du nå klipper sauene dine. Din sauegjeter har vært hos oss, og vi har ikke skadet dem. Ingenting har manglet hos dem hele tiden de har vært i Karmel.
I have heard that you are shearing your sheep. While your shepherds were with us, we did not harm them, nor was anything of theirs missing during their time in Carmel.
Jeg har hørt at du har saueklipping. Dine gjetere har vært sammen med oss, vi har ikke plaget dem, og ingenting har manglet for dem så lenge de var i Karmel.
Og jeg har nu hørt, at du haver dem, som klippe; nu, de Hyrder, som du haver, have været med os, vi have ikke forhaanet dem, og der savnedes ikke Noget af dem alle de Dage, de vare i Carmel.
And now I have heard that thou hast shearers: now thy shepherds which were with us, we hurt them not, neither was there ought missing unto them, all the while they were in Carmel.
Jeg har hørt at du har saueklippere. Dine gjetere var med oss, og vi gjorde dem ikke noe vondt, og ingenting manglet dem så lenge de var i Karmel.
And now I have heard that you have shearers; now your shepherds that were with us, we did not harm them, nor was there anything missing from them, all the while they were in Carmel.
Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere har vært hos oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, og ingenting gikk tapt for dem så lenge de var i Karmel.
Jeg har hørt at du har saueklippere. Mens dine gjeterne var hos oss, behandlet vi dem godt. Vi skammet dem ikke, og de savnet ingenting mens de var i Karmel.
Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere har vært med oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, og ikke noe har manglet dem så lenge de var i Karmel.
Jeg har hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine har vært med oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, heller ikke tatt noe fra dem mens de var i Karmel.
haue herde saye that thou hast shepe clyppers. Now yi shepherdes whom thou hast, haue bene with vs, we haue done them no dishonoure, and they wated nothinge of their nombre, as longe as they were at Carmel:
Behold, I haue heard, that thou hast sherers: now thy shepherds were with vs, and we did the no hurt, neyther did they misse any thing all the while they were in Carmel.
Beholde I haue hearde say that thou hast shearers: Nowe, thy shepheardes were with vs, & we did them no spite, neither was there ought missing vnto them al the while they were in Carmel:
And now I have heard that thou hast shearers: now thy shepherds which were with us, we hurt them not, neither was there ought missing unto them, all the while they were in Carmel.
Now I have heard that you have shearers: your shepherds have now been with us, and we did them no hurt, neither was there anything missing to them, all the while they were in Carmel.
and, now, I have heard that thou hast shearers; now, the shepherds whom thou hast have been with us, we have not put them to shame, nor hath anything been looked after by them, all the days of their being in Carmel.
And now I have heard that thou hast shearers: thy shepherds have now been with us, and we did them no hurt, neither was there aught missing unto them, all the while they were in Carmel.
And now I have heard that thou hast shearers: thy shepherds have now been with us, and we did them no hurt, neither was there aught missing unto them, all the while they were in Carmel.
I have had word that you have wool-cutters: now the keepers of your sheep have been with us, and we have done them no evil, and taken nothing of theirs while they were in Carmel.
Now I have heard that you have shearers. Your shepherds have now been with us, and we did them no hurt, neither was there anything missing to them, all the while they were in Carmel.
Now I hear that they are shearing sheep for you. When your shepherds were with us, we neither insulted them nor harmed them the whole time they were in Carmel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
15Likevel var mennene svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi mistet ikke noe så lenge vi hadde med dem å gjøre, mens vi var ute på markene.
16De var som en mur for oss både dag og natt hele tiden vi var sammen med dem og gjette sauene.
2I Maon var det en mann som hadde eiendom i Karmel; mannen var svært velstående. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sauene sine.
4David fikk høre i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
5Da sendte David ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
6Si slik til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred med ditt hus, og fred med alt du eier.
29om at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har rørt deg, men bare har gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.
11Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
14Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor for seg selv i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul ved fjellsiden, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
33Velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som i dag har holdt meg fra å komme til å utgyte blod og fra å ta hevn med min egen hånd.
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.
35Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.
14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
4Da sa de: Du har verken bedratt oss eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe som helst fra noens hånd.
15La derfor min herre sende til sine tjenere hveten, bygget, oljen og vinen som han har talt om.
30Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,
31skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
38I tjue år har jeg vært hos deg. Dine søyer og geiter har ikke kastet, og værene i flokken din har jeg ikke spist.
19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og det er brød og vin også for meg, for din tjenestekvinne og for den unge mannen som er sammen med dine tjenere. Det mangler oss ikke noe.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord!
34Da sa David til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer. Da kom det en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
1De kom og fortalte David: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila, og de plyndrer treskeplassene.
6Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med.
7Vend derfor nå tilbake og dra i fred, så du ikke gjør filisternes høvdinger misfornøyde.
7Han sa: Se, det er fortsatt høylys dag; det er ikke tiden for å samle buskapen. Gi sauene vann og gå og la dem beite.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
19Da sendte Saul budbringere til Isai og sa: Send meg din sønn David, han som er hos småfeet.
23Vær nøye med å kjenne tilstanden til småfeet ditt, og ha godt tilsyn med buskapen din.
35Har du ikke der hos deg Sadok og Abjatar, prestene? Alt du hører fra kongens hus, skal du da fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
28Da den eldste broren hans, Eliab, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab brennende sint på David og sa: Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt onde hjerte; du er kommet ned for å se på kampen.
7Hvis han sier: Det er bra, skal din tjener ha fred. Men hvis han blir svært vred, da skal du vite at han har bestemt seg for ondt.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
5Jeg har okser og esler, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner. Jeg har sendt bud til min herre for å fortelle det, for at jeg kan finne nåde i dine øyne.
27Han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
11Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.