1 Samuelsbok 25:2
I Maon var det en mann som hadde eiendom i Karmel; mannen var svært velstående. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sauene sine.
I Maon var det en mann som hadde eiendom i Karmel; mannen var svært velstående. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sauene sine.
I Maon bodde en mann som hadde sin virksomhet i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han befant seg i Karmel ved saueklippingen.
Det var en mann i Maon, og virksomheten hans var i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Det hendte at han holdt saueklipp i Karmel.
Det var en mann i Maon som hadde sin virksomhet på Karmel. Mannen var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine på Karmel.
Det var en mann i Maon, og hans eiendom lå i Karmel. Mannen var veldig rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i Karmel for å klippe sine sauer.
Det var en mann i Maon som hadde eiendeler i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sine sauer i Karmel.
Det var en mann i Maon, hvis eiendom lå i Karmel; mannen var meget velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter; og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
En mann bodde i Maon, men han drev virksomhet i Karmel. Han var svært velstående og hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han drev med saueklipping i Karmel.
Det var en mann i Maon som hadde sine eiendommer i Karmel. Han var meget rik, med tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
Det var en mann i Maon, og hans eiendom var i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
Og det var en mann i Maon, som eide eiendommer i Karmel; denne mannen var svært velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han klippet sine sauer i Karmel.
Det var en mann i Maon, og hans eiendom var i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
I Maon bodde det en mann som hadde sitt virke i Karmel. Han var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Mannen holdt på å klippe sauene sine i Karmel.
There was a man in Maon whose business was in Carmel. He was very wealthy and owned three thousand sheep and a thousand goats. He was shearing his sheep in Carmel.
Det var en mann i Maon, og hans virksomhet var i Karmel. Mannen var meget rik, han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sine sauer.
Og der var en Mand i Maon, og han havde sin Gjerning i Carmel, og den samme Mand var meget stor, og han havde tre tusinde Faar og tusinde Gjeder; og det skede, at han klippede sine Faar i Carmel.
And there was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
Det var en mann i Maon med store eiendommer i Karmel. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
And there was a man in Maon whose possessions were in Carmel; and the man was very wealthy, and he had three thousand sheep and a thousand goats; and he was shearing his sheep in Carmel.
Det var en mann i Maon, som hadde eiendeler i Karmel. Mannen var meget rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sine sauer.
Det var en mann i Maon som drev sin virksomhet i Karmel. Mannen var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe saueflokken sin i Karmel.
Det var en mann i Maon som hadde eiendom i Karmel; han var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han holdt på å klippe sauene sine i Karmel.
Det var en mann i Maon som drev sin virksomhet i Karmel. Han var en rik mann og eide tre tusen sauer og tusen geiter, og han drev med saueklipping i Karmel.
And there was a man at Maon, and his possession at Carmel, and the man was of greate power, and had thre thousande shepe, and a thousande goates. And it fortuned that he clypped his shepe at Carmel,
Now in Maon was a man, who had his possessio in Carmel, & the man was exceeding mightie & had three thousand sheepe, and a thousand goates: and he was shering his sheepe in Carmel.
And ther was a man in Maon, whose possession was in Carmel, and the man was exceeding mightie, and had three thousande sheepe & a thousand goates: And he was shearing his sheepe in Carmel.
¶ And [there was] a man in Maon, whose possessions [were] in Carmel; and the man [was] very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
There was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
And `there is' a man in Maon, and his work `is' in Carmel; and the man `is' very great, and he hath three thousand sheep, and a thousand goats; and he is shearing his flock in Carmel.
And there was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
And there was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
Now there was a man in Maon whose business was in Carmel; he was a great man and had three thousand sheep and a thousand goats: and he was cutting the wool of his sheep in Carmel.
There was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
David Marries Abigail the Widow of Nabal There was a man in Maon whose business was in Carmel. This man was very wealthy; he owned three thousand sheep and a thousand goats. At that time he was shearing his sheep in Carmel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var klok og forstandig og vakker å se til. Men mannen var hard og ond i sine handlinger; han var av Kalebs ætt.
4David fikk høre i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
5Da sendte David ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
6Si slik til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred med ditt hus, og fred med alt du eier.
7Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine som var hos oss, gjorde vi ikke noe ondt, og det manglet dem ikke noe hele tiden de var i Karmel.
8Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter løs hver fra sin herre.
11Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
1Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i samme by; den ene var rik, den andre fattig.
2Den rike hadde svært mange småfe og storfe.
3Men den fattige hadde ingenting, bare et lite hunnlam som han hadde kjøpt og fostret opp. Det vokste opp hos ham sammen med barna hans; det åt av hans egen mat, drakk av hans kopp og lå i hans fang. Det var som en datter for ham.
4Så kom en reisende til den rike mannen. Han ville spare på sitt eget småfe og storfe og ville ikke ta av det for å lage til for den veifarende som var kommet til ham; i stedet tok han den fattige mannens lam og laget det til for mannen som var kommet.
3Hans eiendom var også sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper, og en meget stor husstand, så denne mannen var den største blant alle mennene i Østen.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
15Likevel var mennene svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi mistet ikke noe så lenge vi hadde med dem å gjøre, mens vi var ute på markene.
17Så skjønn nå og tenk over hva du vil gjøre, for ulykke er bestemt mot vår herre og mot hele hans hus. Han er en slik Belials sønn at en mann ikke kan snakke til ham.
18Da skyndte Abigail seg og tok to hundre brød, to skinnsekker vin, fem slaktede, ferdig tilberedte får, fem mål ristet korn, hundre rosinklaser og to hundre fikenkaker, og hun la det på esler.
19Og hun sa til tjenerne sine: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul ved fjellsiden, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
25Jeg ber deg, min herre, akt ikke denne Belials sønn, Nabal. For slik som hans navn er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.
4Kong Mesa av Moab drev stort sauehold og betalte kongen i Israel tributt: hundre tusen lam og hundre tusen værer med ulla.
14Han hadde småfe og storfe og en stor mengde tjenere. Derfor misunte filisterne ham.
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.
35Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.
36Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i huset sitt, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, for han var svært drukken. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgengry.
2Da dro David dit, også hans to koner, Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, Nabal fra Karmels kone.
9David herjet landet og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
38Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har ført min sak og forsvart min ære mot Nabal, og som har holdt sin tjener fra å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake over hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til hustru.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.
29over buskapen som beitet i Saron var Sjitrai, saronitten; over buskapen som var i dalene var Sjafat, sønn av Adlai;
30over kamelene var Obil, ismaelitten; over eslene var Jehdeja, meronotitten;
5Davids to koner var tatt til fange: Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel.
3Den andre var Kilab, med Abigail, enken etter Nabal fra Karmel. Den tredje var Absalom, sønn av Maaka, datter av Talmai, kongen i Gesjur.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin husstand, også David med sine to koner: Ahinoam fra Jisre’el og Abigajil fra Karmel, Nabals kone.
1Samuel døde, og hele Israel samlet seg, klaget over ham og begravde ham i hans hus i Rama. David brøt opp og dro ned til ødemarken i Paran.
1Det var en mann av Benjamins stamme som het Kis, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah, en velstående benjaminit.
14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
2Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved klippene der villgeitene holder til.
5Så dro David og mennene hans til Ke'ila, kjempet mot filisterne, tok kveget deres som bytte og påførte dem et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila.
3372 000 storfe,
12David var sønn av efratitten fra Betlehem i Juda som het Isai. Han hadde åtte sønner, og i Sauls dager var Isai gammel og høyt oppe i årene.
15Men David gikk fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
25Også Saul og mennene hans dro for å lete etter ham. De ga David beskjed, og derfor gikk han ned til en klippe og ble værende i Maon-ørkenen. Da Saul hørte det, satte han etter David i Maon-ørkenen.
36Halvparten, som var andelen for dem som dro ut til krig, var 337 500 sauer,