1 Samuelsbok 15:14
Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?
Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
Samuel sa: Hva er da dette brekingen av sauer i mine ører og rautingen av okser som jeg hører?
Men Samuel sa: 'Hva er da dette lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?'
Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører, og lyden av kveg som jeg hører?
Samuel sa: Hva betyr så dette med sauene i mine ører, og lyden av oksene jeg hører?
Samuel spurte: Hva er dette for en lyden av småfe i mine ører, og storfeet jeg hører?
Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører og lyden av storfe som jeg hører?
Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
Samuel spurte: «Hva betyr da klagelydene fra sauene og det lave brølet fra oksene jeg hører?»
Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av sauer som kommer til ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?»
But Samuel said, 'What is this sound of sheep and cattle that I hear?'
Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av småfe som når mine ører, og lyden av storfe jeg hører?»
Men Samuel svarede: Hvad er denne for en Røst af smaat Qvæg for mine Øren, og en Røst af stort Qvæg, som jeg hører?
And Samuel said, What meaneth then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?
Men Samuel sa: Hva er så denne lyden av sauer i mine ører, og lyden av oksene som jeg hører?
And Samuel said, What then is this bleating of the sheep in my ears, and the lowing of the oxen which I hear?
Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og lyden av storfeet jeg hører?
Samuel spurte: «Hva er da dette breket av småfe i mine ører, og dette brølet av storfe som jeg hører?»
Men Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og rautingen av storfe som når mine ører?
Men Samuel sa: Hva betyr da lyden av sauer som breker og okser som rauter som jeg hører?
Samuel answered: What crye is this then of shepe in myne eares, and the crye of oxen which I heare?
But Samuel saide, What meaneth then the bleating of the sheepe in mine eares, and the lowing of the oxen which I heare?
Samuel sayde: What meaneth then the bleating of the sheepe in mine eares and the lowing of the oxen which I heare?
And Samuel said, What [meaneth] then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?
Samuel said, What means then this bleating of the sheep in my ears, and the lowing of the oxen which I hear?
And Samuel saith, `And what `is' the noise of this flock in mine ears -- and the noise of the herd which I am hearing?'
And Samuel said, What meaneth then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?
And Samuel said, What meaneth then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?
And Samuel said, What then is this sound of the crying of sheep and the noise of oxen which comes to my ears?
Samuel said, "Then what does this bleating of the sheep in my ears, and the lowing of the cattle which I hear mean?"
Samuel replied,“If that is the case, then what is this sound of sheep in my ears and the sound of cattle that I hear?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Saul sa: De har tatt dem fra amalekittene. For folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud, men resten har vi utryddet fullstendig.
16Da sa Samuel til Saul: Stans! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Si det!
9Men Saul og folket sparte Agag og det beste av sauene og oksene, av de fete dyrene og lammene, ja alt som var godt. Det ville de ikke utrydde fullstendig. Men alt som var foraktelig og verdiløst, det ødela de fullstendig.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
11Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra å følge meg og har ikke fullført mine bud. Dette gjorde Samuel vondt, og han ropte til Herren hele natten.
12Da Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen, fikk han høre: Saul har kommet til Karmel, og se, han har satt opp et monument for seg selv. Han har vendt seg, gått videre og gått ned til Gilgal.
13Samuel kom til Saul. Saul sa til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har utført Herrens befaling.
1Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har jo forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har utsett meg en konge blant sønnene hans.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
3Kall Isai til offeret, så skal jeg vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen skalv da de møtte ham, og sa: Kommer du med fred?
18Og Herren sendte deg ut og sa: Gå og utrydd fullstendig synderne, amalekittene, og kjemp mot dem til de er tilintetgjort.
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
20Saul sa til Samuel: Jo, jeg har adlydt Herrens røst, og jeg har gått den veien Herren sendte meg. Jeg har hentet Agag, Amaleks konge, og utryddet amalekittene fullstendig.
21Men folket tok av byttet, sauer og okser, det beste av det som skulle vært utryddet, for å ofre til Herren din Gud i Gilgal.
22Samuel sa: Har Herren samme glede i brennoffer og slaktoffer som i at en lyder Herrens røst? Se, å adlyde er bedre enn offer, å høre etter er bedre enn fettet av værer.
1Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Lytt nå derfor til ordene fra Herren.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg husker hva Amalek gjorde mot Israel, hvordan han la seg i bakhold for dem på veien da de kom opp fra Egypt.
5Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
14Han sa til henne: Hva slags skikkelse har han? Hun svarte: En gammel mann kommer opp, han er dekket med en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
16Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
9Samuel tok et diende lam og ofret det som et brennoffer helt og fullt til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren bønnhørte ham.
14Sauls onkel sa til ham og tjeneren: Hvor var dere? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Men da vi ikke fant dem noe sted, dro vi til Samuel.
15Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
21Samuel hørte alt folket sa, og han la det fram for Herren.
34Saul sa: Gå ut blant folket og si til dem: Kom hit, hver mann med sin okse og hver med sitt småfe! Slakt dem her og spis, og synd ikke mot Herren ved å spise kjøtt med blodet i! Den natten kom alle med sin okse og slaktet dem der.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
10Med det samme han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen den fastsatte tiden, og at filistrene samlet seg ved Mikmas,
9Så sa Eli til Samuel: Gå og legg deg; og om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører. Samuel gikk og la seg på plassen sin.
10Da kom Herren og stilte seg der og ropte som de andre gangene: Samuel, Samuel! Da svarte Samuel: Tal, for din tjener hører.
11Herren sa til Samuel: Se, jeg vil gjøre noe i Israel som skal få begge ørene til å suse på hver den som hører det.
11Samuel sa til Isai: Er alle sønnene dine her? Han svarte: Den yngste er igjen; se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.
19Da sendte Saul budbringere til Isai og sa: Send meg din sønn David, han som er hos småfeet.
24Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, fordi jeg var redd for folket og hørte på dem.
7Han tok et par okser, hugget dem i stykker og sendte stykkene rundt i hele Israels land med budbærere og sa: Hver den som ikke går ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med oksene hans. Da kom frykt for Herren over folket, og de rykket ut som én mann.
15Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul talte det folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
12Og Saul sa: Hør nå, du Ahitubs sønn. Han svarte: Her er jeg, min herre.
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: Si meg, vær så snill, hvor seerens hus er.
1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
31Så fulgte Samuel etter Saul, og Saul tilba Herren.
27Da de var på vei ned mot byens utkant, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående litt, så skal jeg la deg høre Guds ord.
18Da fortalte Samuel ham alt, og han skjulte ikke noe for ham. Eli sa: Det er Herren; la ham gjøre det slik han finner godt.
7Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine som var hos oss, gjorde vi ikke noe ondt, og det manglet dem ikke noe hele tiden de var i Karmel.
3Kis, Sauls far, hadde mistet eslene sine. Da sa Kis til sin sønn Saul: Ta med deg en av tjenerne, stå opp og gå for å lete etter eslene.
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter faren min å bry seg om eslene og blir bekymret for oss.