1 Samuelsbok 16:11
Samuel sa til Isai: Er alle sønnene dine her? Han svarte: Den yngste er igjen; se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit.
Samuel sa til Isai: Er alle sønnene dine her? Han svarte: Den yngste er igjen; se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit.
Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; se, han gjeter småfeet.» Da sa Samuel til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
Samuel sa til Isai: Er dette alle guttene? Han sa: Det er ennå den yngste igjen, og se, han gjeter småfeet. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham. For vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.
Samuel spurte Isai: 'Er dette alle sønnene dine?' Isai svarte: 'Den yngste er ennå tilbake; han passer sauene.' Samuel sa: 'Send bud på ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.'
Samuel spurte Isai: Er dette alle sønnene dine? Han svarte: Det er fortsatt den yngste igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit.
Og Samuel sa til Isjai: Er dette alt du har av barn? Og han sa: Det er ennå den yngste, og han passer sauene. Og Samuel sa til Isjai: Send og hent ham, for vi skal ikke sette oss ned før han kommer hit.
Samuel spurte Isai: Er alle dine sønner her? Isai svarte: Den yngste er ikke her, han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han er her.
Samuel spurte Isai: «Er dette alle dine sønner?» Isai svarte: «Det mangler ennå den yngste, men han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham, for vi skal ikke sitte til bords før han er her.»
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Isai svarte: Den yngste er igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham hit, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.
Samuel spurte da Jesse: «Er dette alle dine barn?» Han svarte: «Den yngste er fortsatt igjen; se, han vokter sauene.» Samuel sa: «Send og hent ham, for vi vil ikke sitte før han har kommet hit.»
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Isai svarte: Den yngste er igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham hit, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.
Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Isai svarte: "Den yngste er igjen, og han gjeter sauene." Samuel sa: "Send bud etter ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit."
Then Samuel asked Jesse, "Are these all the young men you have?" Jesse replied, "There remains the youngest, but he is tending the sheep." Samuel said to Jesse, "Send for him; we will not sit down until he arrives here."
Og Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Han svarte: "Den yngste er ennå tilbake, og se, han gjeter sauene." Da sa Samuel til Isai: "Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit."
Fremdeles sagde Samuel til Isai: Ere de unge Karle her allesammen? og han sagde: Den Yngste er endnu tilovers, og see, han vogter Smaaqvæget; da sagde Samuel til Isai: Send hen og lad hente ham, thi vi sætte os ikke omkring, før han kommer hid.
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel spurte Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det er enda den yngste igjen, men han vokter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham! Vi vil ikke sette oss før han kommer hit.»
And Samuel said to Jesse, Are these all your children? And he said, There remains yet the youngest, and behold, he keeps the sheep. And Samuel said to Jesse, Send and bring him: for we will not sit down till he comes here.
Samuel sa til Isai: Er dette alle dine sønner? Han svarte: Det gjenstår ennå den yngste, og se, han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send etter ham, for vi skal ikke sette oss før han kommer hit.
Da spurte Samuel Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Isai svarte: «Den yngste er igjen. Han gjeter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.»
Og Samuel sa til Jesse: Er dette alle sønnene dine? Jesse svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Samuel sa til Jesse: Send bud og hent ham, for vi vil ikke sette oss til bords før han kommer hit.
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Han svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Da sa Samuel: Send bud etter ham; for vi setter oss ikke før han er kommet.
And Samuel sayde vnto Isai: Are here all the childre? He sayde: There is yet one ye leest of all, and beholde, he kepeth the shepe. The sayde Samuel vnto Isai: Sende & cause him to be fetched, for we will not syt downe at the table, vntyll he come.
Finally, Samuel said vnto Ishai, Are there no more children but these? And hee sayde, There remaineth yet a litle one behinde, that keepeth the sheepe. Then Samuel saide vnto Ishai, Sende and set him: for we will not sit downe, till he be come hither.
And Samuel sayde vnto Isai: Are heare all thy children? He sayde: There is, yet a litle one behind, that kepeth the sheepe. And Samuel said vnto Isai, Sende and fet him: for we will not syt downe, till he be come hyther.
And Samuel said unto Jesse, Are here all [thy] children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel said to Jesse, Are here all your children? He said, There remains yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. Samuel said to Jesse, Send and get him; for we will not sit down until he come here.
And Samuel saith unto Jesse, `Are the young men finished?' and he saith, `Yet hath been left the youngest; and lo, he delighteth himself among the flock;' and Samuel saith unto Jesse, `Send and take him, for we do not turn round till his coming in hither.'
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him; for we will not sit down till he come hither.
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him; for we will not sit down till he come hither.
Then Samuel said to Jesse, Are all your children here? And he said, There is still the youngest, and he is looking after the sheep. And Samuel said to Jesse, Send and make him come here: for we will not take our seats till he is here.
Samuel said to Jesse, "Are all your children here?" He said, "There remains yet the youngest, and behold, he is keeping the sheep." Samuel said to Jesse, "Send and get him; for we will not sit down until he comes here."
Then Samuel said to Jesse,“Is that all of the young men?” Jesse replied,“There is still the youngest one, but he’s taking care of the flock.” Samuel said to Jesse,“Send and get him, for we cannot turn our attention to other things until he comes here.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har jo forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har utsett meg en konge blant sønnene hans.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
3Kall Isai til offeret, så skal jeg vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen skalv da de møtte ham, og sa: Kommer du med fred?
5Han sa: Med fred. Jeg er kommet for å ofre til Herren. Rens dere og kom med meg til offeret. Og han innviet Isai og sønnene hans og kalte dem til offeret.
6Da de kom, fikk han øye på Eliab og sa: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
7Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller på høyden hans. Jeg har forkastet ham. For Herren ser ikke slik mennesket ser; mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.
8Da ropte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men han sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
9Så lot Isai Sjamma gå forbi. Han sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
10Igjen lot Isai sju av sønnene sine gå forbi Samuel. Da sa Samuel til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
12Han sendte bud og hentet ham. Han var rødlig, vakker av utseende og pen å se på. Herren sa: Reis deg og salv ham, for han er det.
13Da tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt iblant brødrene hans. Og Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Da reiste Samuel seg og dro til Rama.
17Saul sa til tjenerne sine: Finn nå en mann som kan spille godt, og bring ham til meg.
18En av tjenerne svarte og sa: Jeg har sett en sønn av Isai, betlehemitten, som er dyktig til å spille, en modig og tapper mann, en kriger, klok i det han gjør, og en pen mann, og Herren er med ham.
19Da sendte Saul budbringere til Isai og sa: Send meg din sønn David, han som er hos småfeet.
20Isai tok et esel lastet med brød, en skinnsekk med vin og et kje, og sendte det med sin sønn David til Saul.
12David var sønn av efratitten fra Betlehem i Juda som het Isai. Han hadde åtte sønner, og i Sauls dager var Isai gammel og høyt oppe i årene.
13De tre eldste sønnene til Isai dro av sted og fulgte Saul i krigen. De tre som gikk i krigen, het Eliab, den førstefødte; Abinadab, den neste; og den tredje, Sjamma.
14David var den yngste, og de tre eldste fulgte Saul.
15Men David gikk fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
22Saul sendte bud til Isai og sa: La David, jeg ber deg, gjøre tjeneste for meg, for han har vunnet min velvilje.
20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvem sin sønn er denne ungdommen? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.
56Kongen sa: Finn ut hvem sin sønn denne ungdommen er.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
58Saul sa til ham: Hvem sin sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
28Da den eldste broren hans, Eliab, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab brennende sint på David og sa: Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt onde hjerte; du er kommet ned for å se på kampen.
23De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alt folket fra skuldrene og opp.
24Samuel sa til hele folket: Ser dere ham som Herren har utvalgt? Det finnes ingen som han blant hele folket! Da jublet hele folket og sa: Gud bevare kongen!
1Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Lytt nå derfor til ordene fra Herren.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
16Da sa Samuel til Saul: Stans! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Si det!
17Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke da gjort til overhode for Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.
31For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send derfor bud og hent ham til meg, for han skal visselig dø.
34Da sa David til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer. Da kom det en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til offerplassen på høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, for han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Gå derfor opp nå; nettopp på denne tiden vil dere finne ham.
1Da tok Samuel en flaske med olje, helte den over hodet hans, kysset ham og sa: Er det ikke fordi Herren har salvet deg til fyrste over sin arvedel?
5Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
16I morgen på denne tiden sender jeg deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd, for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er kommet opp til meg.
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal herske over mitt folk.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
15Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul talte det folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
11Da sendte kongen bud etter Ahimelek presten, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob, og de kom alle til kongen.
22Til slutt dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: «Hvor er Samuel og David?» De svarte: «Se, de er i Najot i Rama.»
27Da de var på vei ned mot byens utkant, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående litt, så skal jeg la deg høre Guds ord.
23Samuel sa til kokken: Kom med stykket jeg ga deg, det jeg sa du skulle legge til side.