1 Samuelsbok 10:14
Sauls onkel sa til ham og tjeneren: Hvor var dere? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Men da vi ikke fant dem noe sted, dro vi til Samuel.
Sauls onkel sa til ham og tjeneren: Hvor var dere? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Men da vi ikke fant dem noe sted, dro vi til Samuel.
Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: For å lete etter eslene. Da vi ikke kunne se dem, gikk vi til Samuel.
Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.
Sauls onkel sa til ham og til hans tjener: Hvor har dere vært? Han sa: For å lete etter eslene. Men da vi så at de ikke var å finne, gikk vi til Samuel.
Da spurte onkelen til Saul ham og tjeneren: 'Hvor har dere vært?' Saul svarte: 'Vi lette etter eseldyrene, men da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.'
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: «Hvor har dere vært?» Han svarte: «Vi lette etter eseløne, men da vi så at de ikke var der, gikk vi til Samuel."
Og Sauls onkel sa til ham og til hans tjener: Hvor gikk dere hen? Og han svarte: For å lete etter eslene; og da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: Hvor dro dere? Han svarte: For å lete etter eslene; og da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og tjeneren: 'Hvor har dere vært?' Han svarte: 'Vi lette etter eselhoppen, men da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.'
Og Sauls onkel sa til ham og hans tjener: Hvor dro dere hen? Og han sa: For å lete etter eselene. Da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: Hvor dro dere? Han svarte: For å lete etter esler; og da vi så at de ikke var der, kom vi til Samuel.
Og Sauls onkel sa til ham og hans tjener: Hvor dro dere hen? Og han sa: For å lete etter eselene. Da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: 'Hvor var dere?' Han svarte: 'Vi lette etter eselinnene, og da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.'
Saul's uncle asked him and his servant, 'Where did you go?' Saul replied, 'To look for the donkeys, but when we saw that they were not found, we went to Samuel.'
Sauls onkel sa til ham og hans tjener: 'Hvor har dere vært?' Og han svarte: 'Vi lette etter eselinnene. Og da vi ikke kunne finne dem, gikk vi til Samuel.'
Og Sauls Farbroder sagde til ham og til hans Dreng: Hvor gik I hen? og han sagde: At lede efter Aseninderne, og der vi saae, at de vare ikke (nogensteds), kom vi til Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses: and when we saw that they were no where, we came to Samuel.
Sauls onkel spurte ham og tjeneren hans: «Hvor dro dere?» Og han svarte: «For å lete etter eslene, og da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.»
And Saul's uncle said to him and to his servant, Where did you go? And he said, To seek the donkeys: and when we saw that they were nowhere, we came to Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: "Hvor gikk dere hen?" Han svarte: "Vi lette etter eslenene, og da vi så at de ikke var å finne, kom vi til Samuel."
Sauls onkel spurte ham og tjeneren: «Hvor har dere vært?» Han svarte: «Vi lette etter eslene, men da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.»
Sauls onkel spurte ham og tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: For å lete etter eselene. Da de ikke var å finne, gikk vi til Samuel.
Og Sauls onkel sa til ham og tjeneren hans: Hvor har dere vært? Og han svarte: Vi lette etter eselene, men da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
Sauls vncle sayde vnto him and to his childe: Whither wente ye? They answered: To seke the asses. And whan we sawe that they were awaye, we came vnto Samuel.
And Sauls vncle saide vnto him, and to his seruant, Whither went ye? And he saide, To seeke the asses: and when we sawe that they were no where, we came to Samuel.
And Sauls vncle sayde vnto him, and to his lad: Whyther went ye? He sayde, To seke the asses: And when we sawe that they were no where, we came to Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses: and when we saw that [they were] no where, we came to Samuel.
Saul's uncle said to him and to his servant, Where went you? He said, To seek the donkeys; and when we saw that they were not found, we came to Samuel.
and the uncle of Saul saith unto him, and unto his young man, `Whither went ye?' and he saith, `To seek the asses; and we see that they are not, and we come in unto Samuel.'
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses; and when we saw that they were not found, we came to Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses; and when we saw that they were not found, we came to Samuel.
And Saul's father's brother said to him and his servant, Where have you been? And he said, Searching for the asses: and when we saw no sign of them, we came to Samuel.
Saul's uncle said to him and to his servant, "Where did you go?" He said, "To seek the donkeys. When we saw that they were not found, we came to Samuel."
Saul’s uncle asked him and his servant,“Where did you go?” Saul replied,“To look for the donkeys. But when we realized they were lost, we went to Samuel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
16Saul sa til onkelen: Han sa oss tydelig at eslene var funnet. Men om saken om kongedømmet, som Samuel hadde talt om, sa han ikke noe.
17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
3Kis, Sauls far, hadde mistet eslene sine. Da sa Kis til sin sønn Saul: Ta med deg en av tjenerne, stå opp og gå for å lete etter eslene.
4De dro gjennom Efraims fjell-land og gjennom landet Sjalisja, men de fant dem ikke. Så dro de gjennom landet Sjalim, men der var de ikke. Deretter dro han gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter faren min å bry seg om eslene og blir bekymret for oss.
6Han svarte: Se, i denne byen er det en Guds mann. Han er en høyt aktet mann; alt han sier, slår til. La oss gå dit; kanskje kan han vise oss veien vi skal gå.
7Da sa Saul til tjeneren: Men om vi går, hva skal vi ta med til mannen? For brødet i våre sekker er brukt opp, og vi har ingen gave å ta med til Guds mann. Hva har vi?
8Tjeneren svarte Saul igjen og sa: Se, jeg har her en kvart sekel sølv. Det vil jeg gi Guds mann, så han kan fortelle oss veien.
2Når du i dag går fra meg, skal du finne to menn ved Rakels grav, på Benjamins grense, ved Selsa. De skal si til deg: Eslene du gikk for å lete etter, er funnet. Se, din far har nå forlatt omsorgen for eslene og er urolig for dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
13Da han hadde sluttet å profetere, kom han til offerhøyden.
12Da Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen, fikk han høre: Saul har kommet til Karmel, og se, han har satt opp et monument for seg selv. Han har vendt seg, gått videre og gått ned til Gilgal.
13Samuel kom til Saul. Saul sa til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har utført Herrens befaling.
14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
15Saul sa: De har tatt dem fra amalekittene. For folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud, men resten har vi utryddet fullstendig.
16Da sa Samuel til Saul: Stans! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Si det!
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til offerplassen på høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, for han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Gå derfor opp nå; nettopp på denne tiden vil dere finne ham.
14De gikk opp til byen, og da de kom inn i byen, se, da kom Samuel dem i møte, på vei opp til offerplassen på høyden.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
10Da sa Saul til tjeneren: Det er bra; kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
11Mens de gikk opp bakken mot byen, møtte de noen unge jenter som gikk ut for å hente vann. De spurte dem: Er seeren her?
18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: Si meg, vær så snill, hvor seerens hus er.
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå foran meg opp til offerplassen på høyden; i dag skal dere spise sammen med meg, og i morgen skal jeg la deg dra og fortelle deg alt som ligger deg på hjertet.
20Når det gjelder eslene som ble borte for tre dager siden, skal du ikke bekymre deg for dem; de er funnet. Og på hvem er hele Israels forventning rettet? Er det ikke på deg og hele din fars hus?
10Med det samme han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen den fastsatte tiden, og at filistrene samlet seg ved Mikmas,
5Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
22Til slutt dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: «Hvor er Samuel og David?» De svarte: «Se, de er i Najot i Rama.»
26De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de gikk ut sammen, han og Samuel, ut av huset.
27Da de var på vei ned mot byens utkant, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående litt, så skal jeg la deg høre Guds ord.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
14Han sa til henne: Hva slags skikkelse har han? Hun svarte: En gammel mann kommer opp, han er dekket med en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
18Saul sa til Ahia: Bring hit Guds paktkiste! For Guds paktkiste var på den tiden hos Israels barn.
21Så lot han Benjamins stamme tre fram slekt for slekt, og Matris familie ble trukket ut. Saul, Kis’ sønn, ble trukket ut. Men da de søkte etter ham, kunne de ikke finne ham.
22Da spurte de Herren videre: Skal mannen komme hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant bagasjen.
19Da sendte Saul budbringere til Isai og sa: Send meg din sønn David, han som er hos småfeet.
1Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Lytt nå derfor til ordene fra Herren.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
34Deretter dro Samuel til Rama, og Saul gikk opp til sitt hus i Gibea, Sauls by.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul.
11Da alle som kjente ham fra før, så at han profeterte sammen med profetene, sa folket til hverandre: Hva er dette som har hendt Kis’ sønn? Er Saul også blant profetene?
11Samuel sa til Isai: Er alle sønnene dine her? Han svarte: Den yngste er igjen; se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit.
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
7Da sa Saul til tjenerne sine: Finn en kvinne for meg som driver åndemaneri, så jeg kan gå til henne og spørre. Tjenerne hans sa: Se, i En-Dor er det en kvinne som driver åndemaneri.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
12Og Saul sa: Hør nå, du Ahitubs sønn. Han svarte: Her er jeg, min herre.