1 Samuelsbok 25:30
Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,
Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,
Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
Når HERREN gjør mot min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
Når Herren gjør alt det gode Han har lovet deg og setter deg til fyrste over Israel,
Og det skal skje når Herren gir min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel.
Og det skal skje, når Herren har gjort med min herre i samsvar med alt det gode han har talt om deg, og har utnevnt deg til hersker over Israel;
Og når Herren gjør alt det gode for min herre som han har lovet og setter deg som leder over Israel,
Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel,
Og når Herren gjør mot min herre alt det gode han har lovet angående deg, og har innsatt deg som hersker over Israel,
«Og det skal skje at når Herren har gjort alt det gode for deg, min herre, slik han har talt om deg, og har gjort deg til hersker over Israel,»
Og når Herren gjør mot min herre alt det gode han har lovet angående deg, og har innsatt deg som hersker over Israel,
Når Herren har gjort alt det gode han har lovet deg, og har satt deg som fyrste over Israel,
When the Lord has fulfilled for my lord all the good things he promised and has appointed you ruler over Israel,
Når Herren gjør for min herre alt det gode Han har lovet og setter deg til fyrste over Israel,
Og det skal skee, naar Herren gjør min Herre efter alt det Gode, som han haver talet over dig, og budet dig at være en Fyrste over Israel,
And it shall come to pass, when the LORD shall have done to my lord according to all the good that he hath spoken concerning thee, and shall have appointed thee ruler over Israel;
Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel,
And it shall come to pass, when the LORD has done for my lord according to all the good He has spoken concerning you, and has appointed you ruler over Israel,
Det skal skje, når Herren gjør alt det gode han har sagt om deg, min herre, og gjør deg til fyrste over Israel,
Når Herren gjør mot deg ifølge alt det gode han har lovet deg, og gjør deg til fører over Israel,
Når Herren gjør for min herre alt det gode han har lovet deg, og setter deg som fyrste over Israel,
Når Herren har fullført for min herre alt det gode Han har lovet deg, og satt deg som høvding over Israel,
Whan the LORDE therfore doth all this good for my lorde (which he hath promysed the) and commaundeth ye to be his Duke ouer Israel,
And when the Lorde shall haue done to my lord al the good that he hath promised thee, and shall haue made thee ruler ouer Israel,
And when the Lorde shall haue done to my lord al the good that he hath promysed thee, and shall haue made thee ruler ouer Israel:
And it shall come to pass, when the LORD shall have done to my lord according to all the good that he hath spoken concerning thee, and shall have appointed thee ruler over Israel;
It shall come to pass, when Yahweh shall have done to my lord according to all the good that he has spoken concerning you, and shall have appointed you prince over Israel,
`And it hath been, when Jehovah doth to my lord according to all the good which He hath spoken concerning thee, and appointed thee for leader over Israel,
And it shall come to pass, when Jehovah shall have done to my lord according to all the good that he hath spoken concerning thee, and shall have appointed thee prince over Israel,
And it shall come to pass, when Jehovah shall have done to my lord according to all the good that he hath spoken concerning thee, and shall have appointed thee prince over Israel,
And when the Lord has done for my lord all those good things which he has said he will do for you, and has made you a ruler over Israel;
It shall come to pass, when Yahweh has done to my lord according to all the good that he has spoken concerning you, and shall have appointed you prince over Israel,
The LORD will do for my lord everything that he promised you, and he will make you a leader over Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
28Jeg ber deg, tilgi din tjenestekvinnes brøde. For Herren vil sannelig bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det er ikke funnet noe ondt hos deg alle dine dager.
29Om enn en mann har reist seg for å forfølge deg og stå deg etter livet, så skal min herres liv være bundet i livets knippe hos Herren din Gud. Men dine fienders liv skal han slynge bort som fra en slynge.
17Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
18Du har i dag vist hvordan du har handlet godt mot meg. For da Herren ga meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
20Og nå, se, jeg vet for visst at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
21Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
17Da sa din tjenestekvinne: Ordet fra min herre kongen vil nå gi trøst; for min herre kongen er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt. Derfor være Herren din Gud med deg.
37Deg vil jeg ta, og du skal herske slik ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
27Han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
35Deretter skal dere følge etter ham, og han skal komme og sette seg på tronen min. For han skal være konge i mitt sted; jeg har satt ham til fyrste over Israel og over Juda.
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
2Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
15Må derfor Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se og føre min sak og redde meg ut av din hånd.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
13må Herren gjøre slik og mer til med Jonatan. Men hvis min far har i sinne å gjøre deg ondt, da skal jeg la deg få vite det og sende deg bort, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.
25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
10og heller ikke siden den tiden da jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også legge alle dine fiender under deg. Dessuten kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Når dine dager er til ende og du går for å være med dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner. Jeg vil stadfeste hans kongedømme.
9Velsignet være Herren, din Gud, som hadde behag i deg og satte deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge for å gjøre rett og rettferd.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.
15Ja, du skal ikke ta din miskunn bort fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder hver eneste av Davids fiender fra jordens overflate.
12Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn talte til min far David, da han sa:
7Hvis han sier: Det er bra, skal din tjener ha fred. Men hvis han blir svært vred, da skal du vite at han har bestemt seg for ondt.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har sluttet en pakt for Herrens åsyn med din tjener sammen med deg. Men er det skyld hos meg, så slå meg i hjel du; hvorfor skulle du føre meg til din far?
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
23Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.
19Dessuten vil Herren overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Også Israels hær vil Herren overgi i filisternes hånd.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
23Herren skal gjengjelde hver og en etter hans rettferdighet og trofasthet. For Herren ga deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
21For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alle disse store ting og gjort dem kjent for din tjener.
18Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
23Og når det gjelder det vi to har talt om, se, Herren være mellom deg og meg til evig tid.
24Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik det er i dag.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
11Nå, min sønn, Herren være med deg! Måtte du lykkes og bygge huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.