1 Samuelsbok 24:17
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din røst, min sønn David? Og Saul hevet sin røst og gråt.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg godt, mens jeg har gjengjeldt deg ondt.
Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.
Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
Da David hadde fullført å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er dette din stemme, min sønn David?' Da brast Saul i gråt.
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.»
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
When David finished speaking these words to Saul, Saul asked, 'Is that your voice, my son David?' And Saul wept aloud.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
Og det skede, der David havde endt at tale disse Ord til Saul, da sagde Saul: Er dette din Røst, min Søn David? og Saul opløftede sin Røst og græd.
And he said to David, Thou art more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
And he said to David, You are more righteous than I: for you have rewarded me good, whereas I have rewarded you evil.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.
Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
and saide vnto Dauid: Thou art more righteous then I: for thou hast recompesed me good, but I haue rewarded the euell.
(24:18) And sayd to Dauid, Thou art more righteous then I: for thou hast rendred me good, and I haue rendred thee euill.
And sayde to Dauid, Thou art more righteous then I: for thou hast rewarded me with good, where as I haue rewarded thee with euyll.
And he said to David, Thou [art] more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
He said to David, You are more righteous than I; for you have rendered to me good, whereas I have rendered to you evil.
And he saith unto David, `More righteous thou `art' than I; for thou hast done me good, and I have done thee evil;
And he said to David, Thou art more righteous than I; for thou hast rendered unto me good, whereas I have rendered unto thee evil.
And he said to David, Thou art more righteous than I; for thou hast rendered unto me good, whereas I have rendered unto thee evil.
Now when David had said these words to Saul, Saul said, Is this your voice, David, my son? And Saul was overcome with weeping.
He said to David, "You are more righteous than I; for you have done good to me, whereas I have done evil to you.
He said to David,“You are more innocent than I, for you have treated me well, even though I have tried to harm you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Du har i dag vist hvordan du har handlet godt mot meg. For da Herren ga meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
8Deretter reiste også David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen! Da Saul snudde seg, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
11Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.
15Må derfor Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se og føre min sak og redde meg ut av din hånd.
16Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, min sønn David? Og Saul hevet stemmen og gråt.
21Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg mer ondt, fordi mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har oppført meg som en dåre og gjort en stor feil.
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
23Herren skal gjengjelde hver og en etter hans rettferdighet og trofasthet. For Herren ga deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
24Og se, slik som ditt liv i dag var høyt aktet i mine øyne, slik må også mitt liv være høyt aktet i Herrens øyne, og han fri meg ut av all trengsel.
25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hvilken ondskap er i min hånd?
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
4Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren i hjel, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
21Saul sa: Velsignet være dere av Herren, for dere har medfølelse med meg.
6Må Herren nå vise dere godhet og troskap. Også jeg vil gjengjelde dere denne godheten, fordi dere har gjort dette.
6Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med.
4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham det du finner for godt. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
5Etterpå fikk David samvittighetsnag, fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
10da en kom og sa: 'Se, Saul er død', i den tro at han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, enda han tenkte at jeg ville gi ham lønn for meldingen.
11Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg ut av Sauls hånd.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
39Jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet til konge, og disse mennene, Serujas sønner, er for harde for meg. Herren skal lønne den som gjør ondt etter hans ondskap.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
4om jeg har lønnet med ondt den som levde i fred med meg – ja, jeg har reddet ham som uten grunn er min fiende –
27Han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
29Men David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du bedratt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg bort?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.»
8Vis da godhet mot din tjener, for du har sluttet en pakt for Herrens åsyn med din tjener sammen med deg. Men er det skyld hos meg, så slå meg i hjel du; hvorfor skulle du føre meg til din far?
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
33Velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som i dag har holdt meg fra å komme til å utgyte blod og fra å ta hevn med min egen hånd.
8Da sa David til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg var hos deg og til denne dag, siden jeg ikke får gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
18Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
30Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,
20Hva mer kan David si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
13Som et gammelt ordtak sier: Ondskap springer ut fra de onde. Men min hånd skal ikke være mot deg.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
8Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og det er ingen som forteller meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn, og ingen av dere synes synd på meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener opp mot meg, så han ligger på lur, slik som i dag?
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?