2 Samuelsbok 2:6

Norsk KJV Aug 2025

Må Herren nå vise dere godhet og troskap. Også jeg vil gjengjelde dere denne godheten, fordi dere har gjort dette.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 34:6 : 6 Herren gikk forbi ham og ropte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunn og sannhet,
  • 2 Sam 9:3 : 3 Kongen sa: Er det ikke ennå noen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonatan har ennå en sønn; han er lam i føttene.
  • 2 Sam 9:7 : 7 David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil visselig vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all den jordeiendommen som tilhørte din far Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
  • 2 Sam 10:2 : 2 Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
  • 2 Sam 15:20 : 20 Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
  • Sal 57:3 : 3 Han skal sende fra himmelen og frelse meg fra hånen fra den som vil sluke meg. Sela. Gud skal sende sin miskunn og sin trofasthet.
  • Ordsp 14:22 : 22 Farer ikke de vill som smir onde planer? Men miskunn og sannhet skal bli dem til del som legger gode planer.
  • Matt 5:7 : 7 Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.
  • Matt 5:44 : 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler og forfølger dere,
  • Matt 10:16 : 16 Se, jeg sender dere som sauer midt blant ulver. Vær derfor kloke som slanger og harmløse som duer.
  • 2 Tim 1:16-18 : 16 Må Herren vise miskunn mot Onesiforos' hus, for han ga meg ofte nytt mot og skammet seg ikke over lenkene mine. 17 Da han var i Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg. 18 Må Herren gi at han finner miskunn hos Herren på den dagen. Og hvor mye han tjente meg i Efesos, vet du svært godt.
  • Filem 1:18-19 : 18 Har han gjort deg urett eller skylder deg noe, så før det på min konto. 19 Jeg, Paulus, skriver dette med egen hånd: Jeg skal betale – for ikke å nevne at du også skylder meg deg selv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    4Så kom mennene fra Juda, og der salvet de David til konge over Judas hus. De fortalte også David at det var mennene fra Jabesj i Gilead som hadde begravd Saul.

    5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravd ham.

  • 12Nå ber jeg dere: Sverg ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, skal dere også vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.

  • 76%

    17Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.

    18Du har i dag vist hvordan du har handlet godt mot meg. For da Herren ga meg i din hånd, drepte du meg ikke.

    19For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.

  • 1David sa: Er det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?

  • 74%

    13må Herren gjøre slik og mer til med Jonatan. Men hvis min far har i sinne å gjøre deg ondt, da skal jeg la deg få vite det og sende deg bort, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.

    14Og mens jeg ennå lever, skal du vise meg Herrens miskunn, så jeg ikke dør.

    15Ja, du skal ikke ta din miskunn bort fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder hver eneste av Davids fiender fra jordens overflate.

  • 7Vær derfor sterke og tapre, for deres herre Saul er død, og dessuten har Judas hus salvet meg til konge over dem.

  • 23Herren skal gjengjelde hver og en etter hans rettferdighet og trofasthet. For Herren ga deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.

  • 2David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. David sendte da utsendinger for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.

  • 2Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.

  • 21Saul sa: Velsignet være dere av Herren, for dere har medfølelse med meg.

  • 7Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.

  • 7David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil visselig vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all den jordeiendommen som tilhørte din far Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.

  • 20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.

  • 6Salomo sa: Du har vist din tjener David, min far, stor miskunn, fordi han vandret for ditt ansikt i sannhet og rettferd og med et oppriktig hjerte mot deg. Du har også holdt ham denne store godhet ved at du har gitt ham en sønn som sitter på hans trone, slik som i dag.

  • 71%

    15Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik som i dag.

    16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.

  • 30Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,

  • 26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.

  • 10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.

  • 6Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med.

  • 21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 8Vis da godhet mot din tjener, for du har sluttet en pakt for Herrens åsyn med din tjener sammen med deg. Men er det skyld hos meg, så slå meg i hjel du; hvorfor skulle du føre meg til din far?

  • 21For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alle disse store ting og gjort dem kjent for din tjener.

  • 32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.

  • 22Da kastet Joab seg ned til jorden på sitt ansikt, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.

  • 70%

    8De kom med Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende som sto deg etter livet! I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans ætt."

    9Men David svarte Rekab og broren hans Baana, Rimmons sønner fra Be'erot: "Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,

    10da en kom og sa: 'Se, Saul er død', i den tro at han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, enda han tenkte at jeg ville gi ham lønn for meldingen.

  • 17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 3Så sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere vil velsigne Herrens arv?

  • 2Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.

  • 7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg ut av Sauls hånd.

  • 2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.

  • 42Herre Gud, vend ikke bort ansiktet fra din salvede! Kom i hu den miskunn du har vist din tjener David.

  • 10Men du, Herre, vær meg nådig og reis meg opp, så jeg kan gjengjelde dem.

  • 17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.

  • 9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,

  • 28Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sanne, og du har lovet denne godhet til din tjener.

  • 4Da sa kongen til Siba: Alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt. Siba sa: Jeg bønnfaller deg, måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre konge.

  • 27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.

  • 25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn talte til min far David, da han sa:

  • 8For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram: Dersom Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.

  • 17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.

  • 14Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan begravet de i landet Benjamin, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Deretter ble Gud bønnhørt for landet.