2 Samuelsbok 16:4
Da sa kongen til Siba: Alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt. Siba sa: Jeg bønnfaller deg, måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Da sa kongen til Siba: Alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt. Siba sa: Jeg bønnfaller deg, måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt. Da sa Siba: Jeg kaster meg ned; måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg kaster meg ned! Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.»
Da sa kongen til Siba: Se, alt som tilhører Mefibasjet, er nå ditt. Siba sa: Jeg kaster meg ned. Måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Da sa kongen til Siba: «Alle Mefibosets eiendeler er dine.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg ned for deg; må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!»
Da sa kongen til Siba: Alt som tilhører Mefiboset, er ditt. Og Siba sa: Jeg bøyer meg for deg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhører Mephibosheth, er nå under din kontroll. Ziba sa: Jeg ber deg om at jeg må finne nåde i dine øyne, min herre, konge.
Kongen sa til Ziba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, skal være ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre kongen.
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
Kongen sa til Ziba: «Se, alt som tilhørte Mephiboshet er ditt.» Ziba svarte: «Jeg bønnfalder Dem ydmykt om at jeg må finne nåde i Deres øyne, min herre, o konge.»
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg bøyer meg for deg, min konge. Måtte jeg finne nåde i din øyne, min herre konge!»
Then the king declared to Ziba, "Everything that belonged to Mephibosheth is now yours." Ziba said, "I humbly bow before you. May I find favor in your eyes, my lord the king."
Da sa kongen til Siba: 'Se, alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt.' Siba svarte: 'Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!'
Og Kongen sagde til Ziba: See, alt det, som Mephiboseth haver, skal være dit; og Ziba sagde: Jeg nedbøier mig, lad mig finde Naade for dine Øine, min Herre Konge!
Then said the king to Ziba, Behold, thine are all that pertained unto Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech thee that I may find grace in thy sight, my lord, O king.
Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhørte Mefibosjet tilhører deg nå. Og Ziba sa: Jeg bønnfaller deg om å vise meg nåde, min herre og konge.
Then the king said to Ziba, Behold, yours are all that belonged to Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech you that I may find grace in your sight, my lord, O king.
Da sa kongen til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg for deg; la meg finne nåde for dine øyne, min herre, konge.
Kongen sa til Siba: 'Se, alt det Mefibosjet eier, tilhører deg;' og Siba sa: 'Jeg bøyer meg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, konge.'
Da sa kongen til Ziba: Alt som tilhører Mephiboshet, er ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre kongen.
Kongen sa da til Siba: 'Alt som tilhørte Mefibosjet skal tilhøre deg.' Siba sa: 'Jeg gir ære til min herre, må jeg finne nåde i dine øyne, herre konge!'
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
The kynge saide vnto Siba: Beholde, all that Mephiboseth hath, shalbe thine. Siba sayde with reuerence, Let me finde grace in thy sight my lorde O kynge.
Then said the King to Ziba, Behold, thine are all that perteined vnto Mephibosheth; Ziba saide, I beseech thee, let me finde grace in thy sight, my lord, O King.
Then sayd the king to Ziba: Behold, thyne are all that pertayned vnto Miphiboseth. And Ziba sayde: I humbly beseche thee that I may finde grace in thy sight, my lorde O king.
Then said the king to Ziba, Behold, thine [are] all that [pertained] unto Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech thee [that] I may find grace in thy sight, my lord, O king.
Then said the king to Ziba, Behold, all that pertains to Mephibosheth is yours. Ziba said, I do obeisance; let me find favor in your sight, my lord, O king.
And the king saith to Ziba, `Lo, thine `are' all that Mephibosheth hath;' and Ziba saith, `I have bowed myself -- I find grace in thine eyes, my lord, O king.'
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
Then the king said to Ziba, Truly everything which was Mephibosheth's is yours. And Ziba said, I give honour to my lord, may I have grace in your eyes, my lord, O king!
Then the king said to Ziba, "Behold, all that pertains to Mephibosheth is yours." Ziba said, "I do obeisance. Let me find favor in your sight, my lord, O king."
The king said to Ziba,“Everything that was Mephibosheth’s now belongs to you.” Ziba replied,“I bow before you. May I find favor in your sight, my lord the king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da David var kommet et stykke forbi høyden, se, da kom Siba, Mefibosjets tjener, imot ham med to esler som var salet. På dem var det to hundre brød, hundre bunter rosiner, hundre kurver med sommerfrukt og en skinnsekk med vin.
2Kongen sa til Siba: Hva vil du med dette? Siba svarte: Eslene er for kongens husfolk til å ride på, og brødet og sommerfrukten er til de unge mennene å spise, og vinen er for dem som blir utmattet i ørkenen, så de kan drikke.
3Kongen sa: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Han blir i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
1David sa: Er det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
2Det var en tjener av Sauls hus som het Siba. De kalte ham til David, og kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Det er jeg, din tjener.
3Kongen sa: Er det ikke ennå noen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonatan har ennå en sønn; han er lam i føttene.
4Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba sa til kongen: Han er hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
6Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og viste ærbødighet. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Se, din tjener!
7David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil visselig vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all den jordeiendommen som tilhørte din far Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
8Da bøyde han seg og sa: Hva er vel din tjener, siden du ser til en død hund som meg?
9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt din herres sønn alt som tilhørte Saul og hele hans hus.
10Du og sønnene dine og tjenerne dine skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Da sa Siba til kongen: Alt det min herre kongen har befalt sin tjener, skal din tjener gjøre. Og hva Mefibosjet angår, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12Mefibosjet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mefibosjet.
13Slik bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han hadde alltid plass ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
28For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, og likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da ennå til å be mer av kongen?
29Da sa kongen til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
30Da sa Mefibosjet til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet igjen i fred til sitt eget hus.
24Og Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen, og han hadde verken stelt sine føtter, trimmet sitt skjegg eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom tilbake med fred.
25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?
26Han svarte: Min herre, konge, min tjener har bedratt meg. For din tjener sa: Jeg vil sale meg et esel, så jeg kan ri på det og dra til kongen, for din tjener er lam.
22Da kastet Joab seg ned til jorden på sitt ansikt, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
7Men kongen skånet Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den ed ved Herren som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
5Da kong David kom til Bahurim, kom det derfra en mann ut av Sauls ætt; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom fram og forbannet ustanselig mens han kom nærmere.
38Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre mot ham det som synes godt for deg. Og alt du ber meg om, det vil jeg gjøre for deg.
4Israels konge svarte: Min herre konge, etter ditt ord: Jeg er din, og alt jeg har.
36Din tjener vil gå et lite stykke over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen lønne meg for dette med en slik belønning?
8Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
6Må Herren nå vise dere godhet og troskap. Også jeg vil gjengjelde dere denne godheten, fordi dere har gjort dette.
30Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,
17Og tusen mann av Benjamin var med ham, og Siba, tjeneren i Sauls hus, med sine femten sønner og sine tjue tjenere sammen med ham; de gikk over Jordan foran kongen.
5David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la dem gi meg et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?
38Sjimi sa til kongen: Det du sier, er godt. Slik som min herre kongen sier, slik vil din tjener gjøre. Og Sjimi bodde i Jerusalem i mange dager.
7Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
21Saul sa: Velsignet være dere av Herren, for dere har medfølelse med meg.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
19og sa til kongen: Min herre kongen, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem — at kongen ikke må ta det til hjertet.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?
8De kom med Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende som sto deg etter livet! I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans ætt."
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn talte til min far David, da han sa:
12Kanskje Herren vil se til min nød og lønne meg med godt for hans forbannelse i dag.
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
26Men hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg, se, her er jeg; la ham gjøre med meg som han finner godt.
15Han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde vendt blikket mot meg for at jeg skulle regjere. Men kongedømmet ble snudd og gikk til min bror, for han fikk det fra Herren.
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
22Saul sendte bud til Isai og sa: La David, jeg ber deg, gjøre tjeneste for meg, for han har vunnet min velvilje.
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.