1 Kongebok 2:7
Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise trofast godhet, og la dem få spise ved ditt bord. For slik sto de meg bi da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men mot sønnene til gileaditten Barsillai skal du vise godhet, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
«Vis godhet mot Barzilais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de hjalp meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.»
Men vis miskunnhet mot sønnene av Barsillai, gileaditten, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik støtte de meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
Vis derfor velvilje mot Barzillais sønner, Gileaditen, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de til meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
Men vis godhet mot Barsillai fra Gileads sønner. La dem spise ved ditt bord, for de stilte seg lojalt ved min side da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men vis barmhjertighet mot Barzillais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de sto ved min side da jeg rømte for din bror Absalom.
Men vis barmhjertighet mot Barzillai-gileadittenes sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de meg til hjelp da jeg flyktet for Absalom, din bror.
Men vis nåde mot Barzillais sønner, Gileaditten, og la dem spise ved ditt bord; for de var hos meg da jeg flyktet på grunn av Absalom, din bror.
Men vis barmhjertighet mot Barzillai-gileadittenes sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de meg til hjelp da jeg flyktet for Absalom, din bror.
Vis derimot troskap mot sønnene til Barsillai fra Gilead. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for de kom meg til hjelp da jeg flyktet for din bror Absalom.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be among those who eat at your table, for they supported me when I fled from your brother Absalom.
Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise kjærlighet, la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men du skal gjøre Miskundhed med Barsillai, den Gileaditers, Sønner, og de skulle være iblandt dem, som æde ved dit Bord; thi saaledes holdt de sig nær til mig, der jeg flyede for Absalom, din Broder.
But shew kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table: for so they came to me when I fled because of Absalom thy brother.
Vis derimot barmhjertighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be among those that eat at your table; for so they came to me when I fled because of Absalom your brother.
Vis velvilje mot sønnene til Barzillai fra Gilead, og la dem få sitte ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
Vis vennlighet mot sønnene til Barsillai fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de var nær meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
Men vis vennlighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for de støttet meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
Men vis godhet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem sitte ved ditt bord; for slik kom de meg i møte da jeg flyktet fra din bror Absalom.
And to the children of Barsyllai the Gileadite, thou shalt shewe mercy, that they maye eate at thy table. For so ioined they the selues vnto me, whan I fled before thy brother Absalom.
But shew kindnes vnto the sonnes of Barzillai the Gileadite, and let them be among them that eate at thy table: for so they came to me when I fled from Absalom thy brother.
But shewe kindnes vnto the sonnes of Barzellai ye Gileadite, that they may eate at thy table: For they came to me whe I fled from Absalom thy brother.
But shew kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table: for so they came to me when I fled because of Absalom thy brother.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those who eat at your table; for so they came to me when I fled from Absalom your brother.
`And to the sons of Barzillai the Gileadite thou dost do kindness, and they have been among those eating at thy table, for so they drew near unto me in my fleeing from the face of Absalom thy brother.
But show kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table; for so they came to me when I fled from Absalom thy brother.
But show kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table; for so they came to me when I fled from Absalom thy brother.
But be good to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be guests at your table; for so they came to me when I went in flight from Absalom your brother.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those who eat at your table; for so they came to me when I fled from Absalom your brother.
“Treat fairly the sons of Barzillai of Gilead and provide for their needs, because they helped me when I had to flee from your brother Absalom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og se, du har også hos deg Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverd.
9La ham nå ikke være ustraffet! For du er en vis mann og vet hva du bør gjøre med ham. Men før hans grå hår med blod ned i graven.
27Da David kom til Mahanaim, skjedde det at Sjobi, Nakasjs sønn, fra Rabba hos ammonittene, og Makir, Ammiels sønn, fra Lo-Debar, og Barsillai gileaditten fra Rogelim,
31Og Barsillai gileaditten kom ned fra Rogelim og gikk over Jordan med kongen for å følge ham over Jordan.
32Barsillai var en meget gammel mann, åtti år gammel, og han hadde sørget for mat til kongen mens han lå i Mahanaim; for han var en meget rik mann.
33Kongen sa til Barsillai: Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.
34Men Barsillai sa til kongen: Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp med kongen til Jerusalem?
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
7David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil visselig vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all den jordeiendommen som tilhørte din far Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
28For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, og likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da ennå til å be mer av kongen?
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravd ham.
6Må Herren nå vise dere godhet og troskap. Også jeg vil gjengjelde dere denne godheten, fordi dere har gjort dette.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
6ved at du elsker dine fiender og hater dine venner. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at dersom Absalom hadde vært i live og vi alle hadde dødd i dag, da ville det ha behaget deg.
7Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir det ikke én hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.
2Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
1David sa: Er det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
38Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre mot ham det som synes godt for deg. Og alt du ber meg om, det vil jeg gjøre for deg.
39Hele folket gikk så over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
11Da sa Siba til kongen: Alt det min herre kongen har befalt sin tjener, skal din tjener gjøre. Og hva Mefibosjet angår, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12Nå ber jeg dere: Sverg ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, skal dere også vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.
15Ja, du skal ikke ta din miskunn bort fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder hver eneste av Davids fiender fra jordens overflate.
2David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. David sendte da utsendinger for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
23Etter to hele år hadde Absalom saueklipping i Baal-Hazor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
7Men kongen skånet Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den ed ved Herren som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.
35Har du ikke der hos deg Sadok og Abjatar, prestene? Alt du hører fra kongens hus, skal du da fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
19Dessuten, hvem skulle jeg tjene? Burde jeg ikke tjene hans sønn? Som jeg tjente din far, slik vil jeg tjene deg.
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
7Etter førti år hendte det at Absalom sa til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron.
8For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram: Dersom Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
4Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba sa til kongen: Han er hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
19og sa til kongen: Min herre kongen, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem — at kongen ikke må ta det til hjertet.
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har vært konge, komme over deg. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er fanget i din ulykke, fordi du er en blodig mann.
15La derfor min herre sende til sine tjenere hveten, bygget, oljen og vinen som han har talt om.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
32Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv i fare ved å handle troløst; for ingenting er skjult for kongen, og du selv ville ha vendt deg mot meg.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
8Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
38Sjimi sa til kongen: Det du sier, er godt. Slik som min herre kongen sier, slik vil din tjener gjøre. Og Sjimi bodde i Jerusalem i mange dager.