1 Kongebok 2:6
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i dødsriket i fred.
Gjør derfor etter din visdom; la ikke hans grå hår gå i fred ned i dødsriket.
Handle derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår fare med fred ned i graven.
«Handle med visdom, men la ikke hans grå hår falle ned i dødsriket uten rettferd.»
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå fredfullt ned i graven.
Så handle etter din visdom, og la ham dø i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hode gå ned til graven i fred.
Handle derfor etter din visdom, og la ikke hans gamle hode gå i fred til graven.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hode gå ned til graven i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå med fred ned i dødsriket.
Act according to your wisdom, and do not let his gray head go down to the grave in peace.
Gjør etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned til dødsriket i fred.
Og du skal gjøre efter din Viisdom, at du ikke lader hans graae Haar nedfare i Graven med Fred.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to the grave in peace.
Gjør derfor som din visdom tilsier, og la ikke hans grå hode gå i fred ned til graven.
Do therefore according to your wisdom, and do not let his gray head go down to the grave in peace.
Gjær derfor etter din visdom og la ikke hans grå hår gå ned til dødsriket i fred.
Gjør med ham som din egen visdom tilsier, og la ikke hans grå hår komme fredelig ned i dødsriket.
Følgelig bør du handle etter din visdom, og ikke la hans grå hår gå ned til Sheol i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå med fred i dødsriket.
Do thou acordynge to thy wy?dome, that thou brynge not his graye heer downe to the graue in peace.
Doe therefore according to thy wisdome, and let thou not his hoare head go downe to the graue in peace.
Deale with him therefore according to thy wisdome, and bring not his hoore head downe to the graue in peace.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to the grave in peace.
Do therefore according to your wisdom, and don't let his gray head go down to Sheol in peace.
and thou hast done according to thy wisdom, and dost not let his old age go down in peace to Sheol.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to Sheol in peace.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to Sheol in peace.
So be guided by your wisdom, and let not his white head go down to the underworld in peace.
Do therefore according to your wisdom, and don't let his gray head go down to Sheol in peace.
Do to him what you think is appropriate, but don’t let him live long and die a peaceful death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
8Og se, du har også hos deg Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverd.
9La ham nå ikke være ustraffet! For du er en vis mann og vet hva du bør gjøre med ham. Men før hans grå hår med blod ned i graven.
10Så sov David inn hos sine fedre og ble begravet i Davids by.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
29Det ble meldt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt, og se, han står ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, og sa: Gå og slå ham ned.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut! Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen med bud og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
33Deres blod skal derfor komme tilbake over Joabs hode og over hans etterkommers hode for alltid. Men over David og over hans etterkommere og over hans hus og over hans trone skal det være fred fra Herren for alltid.
34Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp, slo ham ned og drepte ham. Han ble begravet i sitt eget hus i ødemarken.
36Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og gå ikke ut derfra noe sted.
37For det skal skje: Den dagen du går ut og krysser bekken Kidron, skal du vite for visst at du skal dø. Ditt blod skal være over ditt eget hode.
29Tar dere også denne fra meg, og ulykke hender ham, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
52Salomo sa: Hvis han viser seg som en verdig mann, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden. Men blir det funnet ondskap hos ham, skal han dø.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
44Kongen sa videre til Sjimi: Du vet selv om all den ondskapen ditt hjerte er fullt av, den du gjorde mot min far David. Derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan berge ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
20Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet. Så brakte de kongen svar.
31Grått hår er en krone av herlighet, når det finnes på rettferds vei.
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
7Hvis han sier: Det er bra, skal din tjener ha fred. Men hvis han blir svært vred, da skal du vite at han har bestemt seg for ondt.
6ved at du elsker dine fiender og hater dine venner. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at dersom Absalom hadde vært i live og vi alle hadde dødd i dag, da ville det ha behaget deg.
7Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir det ikke én hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.
15Du skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i høy alder.
29La det hvile på Joabs hode og over hele hans fars hus! La det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, eller en spedalsk, eller en som må støtte seg på en stav, eller en som faller for sverd, eller en som mangler brød.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.
28Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal legges i din grav i fred. Dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere. Så brakte de kongen svar.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
21Ellers, når min herre kongen legger seg til hvile hos sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som skyldige.
10Kongen sa: Om noen sier deg imot, så før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.
2Jeg råder deg til å holde kongens bud, på grunn av den eden du har sverget ved Gud.
20For å få i stand denne måten å tale på, har din tjener Joab gjort dette. Og min herre er vis, med visdom som en Guds engel, til å vite alt som skjer på jorden.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv i fare ved å handle troløst; for ingenting er skjult for kongen, og du selv ville ha vendt deg mot meg.
2Jeg går den veien alle på jorden går. Vær derfor sterk og vis deg som en mann.
25Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
31da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
30Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,
31skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.
11Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.
25Og kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn, og han slo ham i hjel.
26Til presten Abiatar sa kongen: Gå til Anatot, til dine egne marker! For du fortjener døden, men denne gangen vil jeg ikke drepe deg, fordi du bar Herren Guds paktkiste foran min far David, og fordi du delte alle de lidelser min far måtte gjennomgå.
36Din tjener vil gå et lite stykke over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen lønne meg for dette med en slik belønning?
37La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham det som synes godt for deg.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
7Vend derfor nå tilbake og dra i fred, så du ikke gjør filisternes høvdinger misfornøyde.