1 Mosebok 44:29

Norsk KJV Aug 2025

Tar dere også denne fra meg, og ulykke hender ham, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 42:38 : 38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
  • 1 Mos 44:31 : 31 da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
  • 1 Mos 42:36 : 36 Deres far Jakob sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, og Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin. Alt er imot meg.
  • 5 Mos 31:17 : 17 Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært. Mange onder og trengsler skal falle over dem, og den dagen skal de si: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er midt iblant oss?
  • Sal 88:3-4 : 3 For min sjel er full av plager, og mitt liv nærmer seg graven. 4 Jeg regnes blant dem som går ned i gropen; jeg er som en mann uten kraft.
  • 1 Mos 43:14 : 14 Må Gud, Den Allmektige, la dere finne miskunn hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake. Og hvis jeg må miste mine barn, så må det bli slik.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttens liv,

    31da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.

    32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.

    33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.

    34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kunne ikke bære å se den ulykken som vil komme over min far.

  • 84%

    36Deres far Jakob sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, og Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin. Alt er imot meg.

    37Da sa Ruben til sin far: Drep mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. Betro ham til meg, så skal jeg føre ham tilbake til deg igjen.

    38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.

  • 80%

    27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.

    28Den ene dro bort fra meg, og jeg sa: Han er sikkert revet i stykker, og jeg har ikke sett ham siden.

  • 14Må Gud, Den Allmektige, la dere finne miskunn hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake. Og hvis jeg må miste mine barn, så må det bli slik.

  • 76%

    20Vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn han fikk i sin alderdom, en liten gutt. Broren hans er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.

    21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan få se ham.

    22Men vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for om han forlater sin far, vil hans far dø.

    23Da sa du til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.

  • 75%

    8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi og drar, for at vi skal leve og ikke dø, både vi og du og også de små.

    9Jeg går i borgen for ham; av min hånd kan du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal skylden for alltid være min.

  • 35Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: "For jeg vil gå ned i graven til min sønn, sørgende." Slik gråt faren for ham.

  • 22Da må min arm falle fra skulderbladet, og min arm bli brukket av ved benet.

  • 73%

    28Du gav meg ikke engang lov til å kysse sønnene og døtrene mine. Du har handlet uklokt.»

    29«Jeg kunne ha gjort dere ondt. Men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.

  • 45Når din brors vrede har vendt seg fra deg, og han har glemt det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?

  • 12Kanskje vil far ta på meg; da vil jeg fremstå for ham som en bedrager og dra en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.

  • 7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Utlever ham som slo broren sin, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han tok. Slik vil de også utslette arvingen. Da slokker de den siste gnisten jeg har igjen, og de vil ikke la min mann ha verken navn eller etterkommere på jorden.

  • 13og la min far og min mor, mine brødre og mine søstre og alt de eier, få leve, og redd våre liv fra døden.

  • 6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.

  • 29Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: Hvis jeg nå har funnet velvilje i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis godhet og trofasthet mot meg. Begrav meg ikke i Egypt.

  • 5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg derfor få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.

  • 11Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.

  • 19Da ropte han til faren: Hodet mitt! Hodet mitt! Faren sa til en gutt: Bær ham til moren hans.

  • 11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.

  • 17Men han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre slikt! Mannen i hvis hånd begeret ble funnet, han skal være min slave; men dere, dra i fred hjem til deres far.