Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: Hvis jeg nå har funnet velvilje i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis godhet og trofasthet mot meg. Begrav meg ikke i Egypt.
Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og troskap: Ikke begrav meg i Egypt.»
Da tiden kom da Israel skulle dø, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, legg, vær så snill, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og trofasthet: Begraver meg ikke i Egypt!
Da tiden nærmet seg at Israel skulle dø, kalte han sin sønn Josef til seg og sa: Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så legg din hånd under min hofte og vis meg troskap og trofasthet: Begrav meg ikke i Egypt.
Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, legg din hånd under hoften min og lov meg å vise meg velvilje og troskap. Ikke grav meg i Egypt.'
Da tiden nærmet seg for Israel at han skulle dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg da din hånd under min hofte, og vis meg godhet og trofasthet: Jeg ber deg, begrav meg ikke i Egypt.
Og tiden kom for Israel å dø; han kalte på sin sønn Josef og sa til ham: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, legg hånden din under min lår og lov meg at du vil handle godt mot meg og tale sant med meg; grav meg ikke i Egypt."
Da Israels dager nærmet seg slutten, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: Kjære, hvis jeg har funnet nåde hos deg, legg hånden din under låret mitt og vis meg godhet og troskap, så du ikke begraver meg i Egypt.
Da Israel nærmet seg sin død, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg da hånden under låret mitt og vis at du vil vise meg kjærlighet og sannhet, og ikke begrave meg i Egypt."
Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han sin sønn Josef til seg og sa: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg hånden din under mitt lår og lov å vise meg trofasthet og godhet; begrav meg ikke i Egypt.
Da tiden nærmet seg at Israel måtte dø, kalte han sin sønn Josef og sa til ham: «Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, legg da, jeg ber deg, hånden under mitt lår og vis meg godhet og sannhet; begrav meg ikke i Egypt.»
Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han sin sønn Josef til seg og sa: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg hånden din under mitt lår og lov å vise meg trofasthet og godhet; begrav meg ikke i Egypt.
Da tiden for Israels død nærmet seg, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg nå hånden din under hoften min og vis meg kjærlighet og sannhet; la meg ikke bli begravet i Egypt.
When the time of Israel’s death drew near, he called for his son Joseph and said to him, 'If I have found favor in your eyes, put your hand under my thigh and promise to show me steadfast love and faithfulness. Do not bury me in Egypt.'
Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg hånden under mitt lår og lov meg å vise meg kjærlighet og troskap. Ikke la meg bli gravlagt i Egypt.'
Og Israels Dage kom nær, at han skulde døe, og han kaldte ad sin Søn Joseph og sagde til ham: Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dig, da læg, Kjære, din Haand under min Lænd og beviis Miskundhed og Troskab mod mig, at du, Kjære, ikke begraver mig i Ægypten.
And the time drew nigh that Israel must die: and he called his son Joseph, and said unto him, If now I have found grace in thy sight, put, I pray thee, thy hand under my thigh, and deal kindly and truly with me; bury me not, I pray thee, in Egypt:
Da nærmet tiden seg for Israels død, og han kalte sin sønn Josef til seg og sa: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, legg da din hånd under mitt lår og vis meg troskap og godhet: Ikke gravlegg meg i Egypt.
And the time drew near that Israel must die: and he called his son Joseph, and said to him, If now I have found favor in your sight, put, I pray you, your hand under my thigh, and deal kindly and truly with me; do not bury me, I pray you, in Egypt:
Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa til ham: "Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, legg hånden under mitt lår og vis meg kjærlighet og troskap. Ikke begrav meg i Egypt.
Og Israels dager nærmet seg slutten, og han kalte sin sønn Josef og sa til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, legg hånden din under hoften min, og vis meg den godhet og troskap at du ikke begraver meg i Egypt.
Da tiden nærmet seg for Israel til å dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg din hånd under mitt lår, og gjør mot meg noe godt og sant; begrav meg ikke i Egypt.
Da nærmet tiden for hans død seg, og han sendte bud etter sin sønn Josef og sa til ham: Hvis jeg nå er kjær for deg, legg hånden din under låret mitt og sverg at du ikke vil gravlegge meg i Egypt,
When the tyme drewe nye that Israel must dye: he sent for his sonne Ioseph and sayde vnto him: Yf I haue founde grace in thy syghte put thy hande vnder my thye and deale mercifully ad truely with me that thou burie me not in Egipte:
Now whan the tyme came that Israel shulde dye, he called Ioseph his sonne, and sayde vnto him: Yf I haue founde grace in thy sight, then laye thine honde vnder my thye, yt thou shalt shewe mercy and faithfulnes vpon me, and not burye me in Egipte,
Now when the time drewe neere that Israel must dye, he called his sonne Ioseph, and sayde vnto him, If I haue nowe founde grace in thy sight, put thine hand nowe vnder my thigh, and deale mercifully & truely with me: burie me not, I pray thee, in Egypt.
When the tyme drewe nye that Israel must dye, he sent for his sonne Ioseph and sayde vnto him: If I haue founde grace in thy syght, oh put thy hande vnder my thygh, and deale mercifully and truly with me, that thou bury me not in Egypt.
And the time drew nigh that Israel must die: and he called his son Joseph, and said unto him, If now I have found grace in thy sight, put, I pray thee, thy hand under my thigh, and deal kindly and truly with me; bury me not, I pray thee, in Egypt:
The time drew near that Israel must die, and he called his son Joseph, and said to him, "If now I have found favor in your sight, please put your hand under my thigh, and deal kindly and truly with me. Please don't bury me in Egypt,
And the days of Israel are near to die, and he calleth for his son, for Joseph, and saith to him, `If, I pray thee, I have found grace in thine eyes, put, I pray thee, thy hand under my thigh, and thou hast done with me kindness and truth; bury me not, I pray thee, in Egypt,
And the time drew near that Israel must die: and he called his son Joseph, and said unto him, If now I have found favor in thy sight, put, I pray thee, thy hand under my thigh, and deal kindly and truly with me: bury me not, I pray thee, in Egypt;
And the time drew near that Israel must die: and he called his son Joseph, and said unto him, If now I have found favor in thy sight, put, I pray thee, thy hand under my thigh, and deal kindly and truly with me: bury me not, I pray thee, in Egypt;
And the time of his death came near, and he sent for his son Joseph and said to him, If now I am dear to you, put your hand under my leg and take an oath that you will not put me to rest in Egypt;
The time drew near that Israel must die, and he called his son Joseph, and said to him, "If now I have found favor in your sight, please put your hand under my thigh, and deal kindly and truly with me. Please don't bury me in Egypt,
The time for Israel to die approached, so he called for his son Joseph and said to him,“If now I have found favor in your sight, put your hand under my thigh and show me kindness and faithfulness. Do not bury me in Egypt,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Men jeg vil hvile hos mine fedre. Du skal føre meg ut av Egypt og begrave meg på deres gravsted. Han svarte: Jeg skal gjøre som du har sagt.
31Da sa han: Sverg for meg. Og han sverget for ham. Og Israel bøyde seg ved sengens hodeende.
1Josef falt over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.
2Og Josef befalte legene blant sine tjenere å balsamere faren hans; og legene balsamerte Israel.
3Førti dager gikk med til det; for så mange dager går med for dem som blir balsamert. Egypterne sørget over ham i sytti dager.
4Da sørgedagene var over, talte Josef til Faraos hus: Hvis jeg nå har funnet velvilje i deres øyne, så tal for meg til Farao og si:
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg derfor få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
6Farao sa: Dra opp og begrav din far slik som han fikk deg til å sverge.
7Så dro Josef opp for å begrave sin far. Med ham dro alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i landet Egypt,
21Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
29Josef gjorde vognen sin klar og dro opp for å møte sin far Israel i Gosen. Han trådte fram for ham, kastet seg om halsen hans og gråt lenge.
30Da sa Israel til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
29Så bød han dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk. Begrav meg hos mine fedre i hulen som er på marken til hetitten Efron,
24Josef sa til brødrene sine: Jeg dør, men Gud vil visselig se til dere og føre dere ut av dette landet til det landet han svor å gi Abraham, Isak og Jakob.
25Så lot Josef Israels barn avlegge ed og sa: Gud vil visselig se til dere, og da skal dere føre mine bein opp herfra.
26Slik døde Josef, hundre og ti år gammel. De balsamerte ham og la ham i en kiste i Egypt.
28Jakob levde sytten år i Egypt. Så ble hele Jakobs levealder hundre og førtisju år.
4Jeg vil gå med deg ned til Egypt, og jeg vil også føre deg opp igjen; og Josef skal legge hånden på dine øyne.
10Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ansiktet ditt; og se, Gud har også latt meg se dine barn.
12Da tok Josef dem bort fra hans knær, og Josef bøyde seg med ansiktet til jorden.
13Så tok Josef dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem fram til ham.
13Sønnene bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt sammen med marken av hetitten Efron til gravsted, ved Mamre.
14Deretter vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave faren hans, etter at han hadde begravd sin far.
22Ved tro nevnte Josef, ved sin død, Israels barns uttog, og ga påbud om sine ben.
2Det ble sagt til Jakob: Se, sønnen din Josef kommer til deg. Da samlet Israel kreftene og satte seg opp i sengen.
28Og Israel sa: Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
16De sendte derfor bud til Josef og sa: Din far gav dette påbudet før han døde:
7Josef førte inn sin far Jakob og stilte ham fram for Farao, og Jakob velsignet Farao.
31da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
33Da Jakob hadde gjort ende på å gi sine sønner påbud, trakk han føttene opp i sengen, utåndet og ble samlet til sitt folk.
29Tar dere også denne fra meg, og ulykke hender ham, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
19Moses tok med seg Josefs bein; for han hadde høytidelig latt Israels barn sverge: Gud skal sannelig se til dere, og da skal dere føre mine bein med dere herfra.
15Han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for, Gud som har forsørget meg hele mitt liv til denne dag,