1 Mosebok 45:28
Og Israel sa: Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
Og Israel sa: Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
Israel sa: «Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. La meg dra og se ham før jeg dør.»
Israel sa: «Det er nok! Josef, min sønn, lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
Og Israel sa: Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. Jeg vil dra av sted og se ham før jeg dør.
Israel sa: 'Det er nok! Min sønn Josef lever fortsatt. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.'
Israel sa: Det er nok; min sønn Josef lever ennå; jeg vil gå og se ham før jeg dør.
Og Israel sa: «Det er nok; Josef, min sønn lever fortsatt: jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
Israel sa: Det er mer enn nok; Josef, sønnen min, lever fortsatt. Jeg vil dra for å se ham før jeg dør.
Da sa Israel: "Det er nok! Josef, sønnen min, lever fortsatt. Jeg må dra og se ham før jeg dør."
Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå: Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
Israel sa: «Nok er nok, min sønn Josef lever fortsatt. Før jeg dør, vil jeg dra og se ham.»
Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå: Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
Israel sa: «Det er nok! Min sønn Josef lever fortsatt. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
Then Israel said, 'I am convinced! My son Joseph is still alive! I will go and see him before I die.'
Israel sa: 'Det er nok, min sønn Josef lever ennå! Jeg må dra og se ham før jeg dør.'
Og Israel sagde: Det er meget, Joseph, min Søn, lever endnu; jeg vil fare hen og see ham, før jeg døer.
And Israel said, It is enough; Joseph my son is yet alive: I will go and see him before I die.
Og Israel sa: «Det er nok; Josef, min sønn, lever enda. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
And Israel said, It is enough; Joseph my son is still alive. I will go and see him before I die.
Israel sa: "Det er nok! Josef, min sønn, lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør."
Og Israel sa: 'Det er nok! Josef, min sønn, lever enda; jeg vil dra og se ham før jeg dør.'
Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå; jeg vil dra ned og se ham før jeg dør.
Og Israel sa: Det er nok; min sønn Joseph lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
And Israel sayde. I haue ynough yf Ioseph my sonne be yet alyue: I will goo and se him yer that I dye.
& he sayde: I haue ynough, that my sonne Ioseph is yet a liue I wil go, and se him, before I dye.
And Israel sayde, I haue inough: Ioseph my sonne is yet aliue: I wil go and see him yer I die.
And Israel saide: I haue inough, that Ioseph my sonne is yet alyue: I will go, and see him, yer that I dye.
And Israel said, [It is] enough; Joseph my son [is] yet alive: I will go and see him before I die.
Israel said, "It is enough. Joseph my son is still alive. I will go and see him before I die."
and Israel saith, `Enough! Joseph my son `is' yet alive; I go and see him before I die.'
and Israel said, It is enough; Joseph my son is yet alive: I will go and see him before I die.
and Israel said, It is enough; Joseph my son is yet alive: I will go and see him before I die.
And Israel said, It is enough: Joseph my son is still living; I will go and see him before my death.
Israel said, "It is enough. Joseph my son is still alive. I will go and see him before I die."
Then Israel said,“Enough! My son Joseph is still alive! I will go and see him before I die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Han sendte Juda i forveien til Josef for at han skulle lede dem til Gosen; og de kom til landet Gosen.
29Josef gjorde vognen sin klar og dro opp for å møte sin far Israel i Gosen. Han trådte fram for ham, kastet seg om halsen hans og gråt lenge.
30Da sa Israel til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
31Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: Jeg skal gå opp og melde til Farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
25De dro opp fra Egypt og kom til landet Kanaan, til Jakob, sin far.
26De fortalte ham: Josef lever ennå, og han er styrer over hele Egypt. Men Jakobs hjerte sank, for han trodde dem ikke.
27Da de fortalte ham alle Josefs ord som han hadde sagt til dem, og han så vognene som Josef hadde sendt for å frakte ham, livnet ånden i Jakob, faren deres, til.
21Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
1Etter dette fikk Josef høre: Se, faren din er syk. Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2Det ble sagt til Jakob: Se, sønnen din Josef kommer til deg. Da samlet Israel kreftene og satte seg opp i sengen.
8Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
9Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Han sa: La dem komme hit til meg, så vil jeg velsigne dem.
10Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ansiktet ditt; og se, Gud har også latt meg se dine barn.
24Josef sa til brødrene sine: Jeg dør, men Gud vil visselig se til dere og føre dere ut av dette landet til det landet han svor å gi Abraham, Isak og Jakob.
25Så lot Josef Israels barn avlegge ed og sa: Gud vil visselig se til dere, og da skal dere føre mine bein opp herfra.
9Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøy ikke.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg derfor få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
28Jakob levde sytten år i Egypt. Så ble hele Jakobs levealder hundre og førtisju år.
29Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: Hvis jeg nå har funnet velvilje i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis godhet og trofasthet mot meg. Begrav meg ikke i Egypt.
30Men jeg vil hvile hos mine fedre. Du skal føre meg ut av Egypt og begrave meg på deres gravsted. Han svarte: Jeg skal gjøre som du har sagt.
4Jeg vil gå med deg ned til Egypt, og jeg vil også føre deg opp igjen; og Josef skal legge hånden på dine øyne.
27Han spurte dem hvordan de hadde det, og sa: Går det bra med faren deres, den gamle som dere snakket om? Lever han ennå?
14Deretter vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave faren hans, etter at han hadde begravd sin far.
17Farao sa til Josef: Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last opp dyrene deres og dra av sted til landet Kanaan.
3Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef. Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over ham.
4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. De kom nær, og han sa: Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.
1Josef falt over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.
16De sendte derfor bud til Josef og sa: Din far gav dette påbudet før han døde:
8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi og drar, for at vi skal leve og ikke dø, både vi og du og også de små.
15Han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for, Gud som har forsørget meg hele mitt liv til denne dag,
13Fortell min far om all min ære i Egypt og om alt dere har sett, og skynd dere og før min far ned hit.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra til mitt eget sted og mitt eget land.
2Han sa: Hør, jeg har fått høre at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp derfra til oss, så vi kan leve og ikke dø.